Reagerer på bekymringsmelding fra 245 psykologer: – Hvor har de dette fra?

Endringslogg: Begrepet "har ikke tall" er fjernet fra ingress og mellomtittel og erstattet med "har ikke klart å finne entydig statistikk". 

«Dette er et varsel! Vi er hundrevis av norske barnepsykologer som er alvorlig bekymret. De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret», kunne vi lese i NRK Ytring 22. februar, i en kronikk signert 245 barnepsykologer. 

«Vi er nå vitne til at friske barn blir syke», skriver psykologene videre, og peker på at barn og unge har «mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien».

Ewa Ness, spesialist i psykiatri ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo, ble overrakset over utspillet. 

Årsak?

Hun fikk ikke bekymringene fra barnepsykologene til å stemme med den virkeligheten hun selv møter på Norges største psykiatriske legevakt. 

Og bestemte seg for å gå påstandene etter sømmene.  

Ingen endring
Ness tilbrakte helga på jobb med å lese gjennom alle journalene til barn og unge som hadde vært i kontakt med Psykiatrisk legevakt i januar og februar 2021. Deretter gjorde hun samme øvelse for januar og februar 2020.

– Det er ingen endring. Faktisk er antallet pasienter noe lavere i år enn i fjor. Hvor har de dette fra?, sier hun til Dagens Medisin.

Nedgangen er på 17 prosent, viser hun til; fra 391 henvendelser i 2020 til 324 henvendelser i 2021.  

Dagens Medisin har sett tallene.

Totalt registrerte Psykiatrisk legevakt 391 konsultasjoner i januar og februar 2020. Av disse var 23 mellom 0 og 18 år og 74 mellom 18 og 25 år. Til sammen utgjør det en andel på 25 prosent barn og unge.

I 2021 registrerte Psykiatrisk legevakt 324 henvendelser i januar og februar 2021. Av disse var 17 mellom 0 og 18 år og 64 mellom 18 og 24 år. Det utgjør også en andel på 25 prosent.

Flest uten diagnose
De fleste under 18 år som har hatt kontakt med Psykiatrisk legevakt, er i kategorien «uspesifisert psykisk problem», det vil si at det ikke var grunnlag for å sette noen diagnose. Men tallene er små: 13 henvendelser i 2020 og åtte i 2021.  

I gruppen 18 og 25 år, dominerte «personlighetsforstyrrelser» i 2020 (14 henvendelser), mens «depresjon» var årsak til flest henvendelser i 2021 (14 henvendelser).

– Det er også interessant i denne sammenhengen å se at ingen under 18 år henvendte seg til oss på grunn av en livskrise i 2021, sammenlignet med tre slike henvendelser i fjor. Nedgangen i antallet kriser er også nær halvert i gruppen 18-24, viser hun til.

Se den fulle oversikten nederst i saken.

Opprørt
– Jeg blir opprørt når disse psykologene kommer med slike utspill uten å ha tall på det. Jeg har også vært i kontakt med andre deler av helsetjenesten, som heller ikke finner evidens for å si at flere barn og unge er mer alvorlig psykisk syke nå enn før, sier hun.

Ness erkjenner at det er vanskelig å måle barn og unges psykiske helse.

– Man bruker mye skjønn. Men det er ikke mitt inntrykk at barn og unge er mer alvorlig syke nå enn før.

– Tvert imot, det er mye mindre rusproblemer i dag, sammenlignet med tiden før koronapandemien. Det er kanskje det mest påfallende, selv om det er snakk om små tall. Denne oppfatningen støttes av allmennlegevakten.

– Jeg mener også at vi som jobber ved psykiatrisk legevakt har et bedre øyeblikksbilde av situasjonen, da pasientene kommer hit akutt, uten henvisning.

– Har ikke klart å finne entydig statistikk
– Når det gjelder tallene fra Psykiatrisk legevakt, er jeg usikker på hvor representative de er for de psykiske helsetjenestene for øvrig. Det er de lokale helseforetakene som har ansvar for øyeblikkelig hjelp i akutte situasjoner på dagtid på hverdager, mens legevakten tar seg av henvendelser på kveld, natt og i helger, sier Per Martin Løken, som er psykologspesialist og talsperson for bekymringsmeldingen fra 245 barnepsykologer i Norge.

– I BUP- ene gjøres det da akuttvurderinger av blant annet psykose og selvmordsrisiko, i tillegg til eventuelt behov for innleggelse, men akuttvurderingene resulterer vanligvis i ordinær henvisning fra for eksempel fastleger, legger han til. 

Løken sier at de foreløpig ikke har klart å finne entydig statistikk som underbygger bekymringen.

– Det var heller ikke intensjonen bak bekymringsmeldingen. Den ble skrevet på bakgrunn av at barnepsykologer i hele Norge, på alle nivåer, opplevde å ha mer å gjøre og sykere pasienter enn tidligere.

– Det er sesongvariasjoner i antall henvisninger hvert år, men i fjor høst opplevde vi en markant økning i belastning på behandlingskapasiteten, etter en reduksjon i fjor vår.

Løken forteller at kronikken ble skrevet etter at flere ledere og andre fagfolk i ulike deler av det psykiske hjelpeapparatet for barn og ungdom hadde varslet om store kapasitetsutfordringer. 

– Da jeg spurte mine kollegaer rundt om i Norge om de opplevde det samme, fikk jeg overveldende respons, noe som munnet ut i kronikken. 

Et generelt problem
Kronikken handler ikke utelukkende om psykiske helseplager for barn og unge under koronapandemien, understreker Løken, selv om det er nettopp dette som brukes som inngang i kronikken.

– Den handler også om et hjelpeapparat som har vært underdimensjonert over lang tid, og som ikke var rigget for krise. Regnestykket går ikke opp når arbeidsbelastningen går opp, mens kapasitet i tjenestene går ned.  

En annen viktig presisering, påpeker han, er at kronikken bygger på erfaringer fra første-, andre- og tredjelinjetjenester, med ulik henvisningspraksis og grunnlag for statistikk.

– Det finnes statistikk for antall henvisninger til BUP, og flere BUP-ledere har meldt om faktisk økning i antall henvisninger til BUP fra høsten 2020, men jeg er usikker på om de gir et godt nok bilde. Vi må kanskje vente til etter pandemien for å få god nok oversikt.

– En tydelig trend
Løken tar videre til orde for å bruke andre måleparametre enn antall henvisninger, som for eksempel avslagsprosent, eventuelle forskjeller i antall og typer diagnoser, og andel pasienter med behov for behandling i tredjelinje.

– Som et eksempel henviser jeg i gjennomsnitt kanskje én pasient i året til tredjelinje. Så langt i år har jeg henvist tre pasienter. Jeg jobber hovedsakelig med barn i alderen 7-12 år, og blant ungdommene er trenden enda tydeligere. Dette er selvsagt ikke godt nok grunnlag for statistikk eller analyser (ennå), men vi opplevde situasjonen som såpass alvorlig og akutt, at vi ikke hadde annet valg enn å melde bekymring.

Trykket på den store røde knappen
Løken viser også til en artikkel som oppsummerer resultatene fra koronastudien ved Modum Bad, som viser betydelig økning i depresjon, angst og ensomhet som følge av smitteverntiltak i koronapandemien, og at det er de yngste som strever mest.

Studien er gjort i mars og april 2020 og resultatene baserer seg på svar fra 10.000 personer blant den voksne delen av befolkningen i Norge.

– 245 signaturer var nok til å trykke på den store, røde knappen, og jeg er glad og takknemlig for den oppmerksomheten hjelpeapparatet for barn og unges psykiske helse har fått både i media og fra politikere.

– Jeg håper og tror at vi vil se konkrete tiltak fremover, i form av akutte tiltak for å løse den krisen vi står i akkurat nå, og også mer langsiktig opprusting av tjenestene, sier han og oppsummerer:

– Det jeg ser at vi strever mest med nå, er at det ikke er kapasitet i tredjelinje for de sykeste barna og ungdommene, og at de må vente lenger på adekvat hjelp, mens de må følges opp poliklinisk mens de venter. Det gjelder pasienter med blant annet spiseforstyrrelser, psykoser, selvmordsproblematikk og alvorlige følelsesreguleringsvansker, inkludert fysisk utagering.

– Oppfølging av så syke barn og ungdommer går på bekostning av behandling av de litt mindre syke pasientene, som også har stort behov for helsehjelp. Dette betyr ikke at psykisk syke barn og ungdommer ikke får god helsehjelp i Norge, men at det er nødvendig å øke kapasiteten i tjenestene på alle nivåer for å sikre fortsatt forsvarlig helsehjelp. 

Dette sliter de med
Psykiatrisk legevakt i Oslo, problemstilling, aldersgruppe og tall for januar og februar 2020 og 2021. Oversikten er laget av Ewa Ness, som er leder på Psykiatrisk legevakt, ved å gjennomgå journaler i de respiktive tidsperiodene.