HOD om fastlege-støtte: – Regjeringen strakk seg langt

Legeforeningen frykter for fremtiden til fastlegeordningen og ønsker flere milliarder for å bøte på problemene i ordningen. Som svar på tiltale viste helse- og omsorgsminister Bent Høies statssekretær Maria Jahrmann Bjerke til 450 millioner som er satt av i årets budsjett til å styrke ordningen.

Problemet er bare at disse pengene kommer som følge av en endring i fjor, mener leder Nils Kristian Klev. Han mener at å skryte av disse midlene er det samme som «å skryte av at de ansatte får mer penger i år fordi lønna gikk opp i fjor».

Klev mener det er pussig å vise til disse pengene nå. Det er ikke Maria Jahrmann Bjerke enig i.

Fikk «lønna» før

«Handlingsplanen ble lagt frem i mai 2020. Det normale ville da vært at tiltakene ble innført med effekt fra neste budsjettår, det vil si fra januar 2021. Regjeringen strakk seg imidlertid langt, og ga endringene i basistilskuddet virkning fra 1. mai 2020,» skriver Bjerke i en e-post til Dagens Medisin.

Bjerke viderefører Klev sin analogi om «lønnsøkning» i sitt svar:

«I stedet for å få en "lønnsøkning" fra 1. januar i år, fikk legene økningen med virkning fra 1. mai 2020. Jeg mener derfor det er høyst relevant å trekke frem bevilgningene i årets budsjett som en reell styrking av fastlegeordningen.»

Spesiell plan

Statssekretæren viser også til pengeløftet på 1,6 milliarder kroner som ble gitt i fjor vår.

«Jeg vil også påpeke at planen er lagt frem som en forpliktende opptrappingsplan. Det gjelder langt fra alle handlingsplaner. Gjennom planperioden frem til 2024, vil regjeringen fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett i 2020.»

Løftet kommer av at regjeringen i stor grad støtte fagforeningen sitt syn i saken, ifølge Bjerke:

«Dette gjør vi fordi vi langt på vei deler Legeforeningen sin forståelse av utfordringsbildet, og mener det er behov for å styrke dette området fremover.»