Full krangel om medisinutdanning på Sør-Vestlandet

HAUGESUND (Dagens Medisin): I dag er det fire universiteter i Norge som utdanner leger. Nå jobbes det med en stortingsmelding om høyere utdanning, herunder om det skal foretas endringer i gradsforskriften. Gradsforskriften regulerer hvem som har rett til å gi cand.med.-graden. Dersom forskriften endres, kan Universitetet i Stavanger (UiS) bli det femte universitetet som utdanner leger.

Bakgrunnen er ønsket om og behovet for å utdanne flere leger i Norge. Grimstad-utvalget foreslo å øke utdanningskapasiteten i Norge fra 50 til 80 prosent, noe som utgjør 440 nye studieplasser i medisin - så fort som mulig.

Men hva skjer med de fire fakultetene dersom et femte universitet får gradsrett?

Distriktene vil tape
Ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) i Haugesund er bekymret. Ikke først og fremst for egen kommunes del, men for regionen rundt:

– Gjennom et systematisk arbeid her i byen, har vi stort sett klart å rekruttere spesialister til våre sykehus og også til allmennpraksis. Men litt nord for oss, på sykehuset på Stord, er situasjonen en helt annen. Og i regionen sør og øst for oss, sliter de veldig med å rekruttere fastleger, sier han til Dagens Medisin.

Nettopp dette er et av argumentene Mohn trekker frem når han foreslår å samle landsdelen om løsningen «Vestlandslegen».

«Vestlandslegen» er et konsept der studentene studerer i Bergen de første tre årene, mens de utplasseres ved et lokalsykehus de siste tre årene – mens de følger studiet i Bergen digitalt.

Kjemper for Vestlandslegen
Mohn, som selv er kirurg, mener det UiB-initierte prosjektet svarer på utfordringene som Distriktsdemokratiutvalget peker på: At en desentralisert utdanningsstruktur er helt avgjørende for å stabilisere folketallet i norske kommuner.

– Hvis vi skal folk i hele landet, må vi ha en desentralisert utdanningsstruktur. Vi vet fra forskning at to tredeler av dem som studerer i en by eller et tettsted, blir værende i det området – i alle fall i noen år. Det kan bety at dersom du er utplassert som student ved en allmennpraksis i for eksempel Førde eller Haugesund, er det større sjanse for at du vil bli i regionen videre.

– Derfor er det kjempeviktig det som Vestlandslegen foreslår, og som flertallet i Grimstad-utvalget støtter, at man må tenke desentralisert og få flere av de norske studentene utdannet i hjemlandet. Og dermed hindre at de reiser ut i utgangspunktet.

– Konseptet spiller på løsninger som er kjent og brukt andre steder i landet, både i Midt-Norge og Nord-Norge. På den måten kan man desentralisere mye, uten å tynne ut kompetansen på fakultetet, sier Mohn, og viser til at Vestlandslegen støttes av de fire universitetene som utdanner leger i dag.

Ordførere i møte
Ordføreren i Haugesund har nylig vært i møte med ordføreren i Stavanger for å se om de kunne finne frem til en løsning som begge parter kan enes om.

– Men vi avventer til vi får nye signaler fra partene i UiS og UiB, samt regjeringens innspill nå til revidert budsjett, eventuelt om det kommer noe før, sier han og oppsummerer:

– Sammenholdt med Stavangers og vår informasjon, så er ikke konflikten mellom UiS og UiB løst.

Svært bekymret
– Vi er bekymret, av flere grunner, sier Per Bakke, som er dekan ved Universitetet i Bergen (UiB).

– UiB har hatt studenter utplassert i Stavanger i 20 år; 190 av dem ved sykehuset. I tillegg har vi utplassert studenter ved 25–30 legekontor i Rogaland.

– Dersom det blir et fullverdig fakultet i Stavanger, har vi ikke lenger noe sted å sende studentene våre. Det betyr igjen av vi risikerer å måtte skalere ned.

Bakke viser til et regnestykke der har omgjort de 190 som er utplassert ved SUS i løpet av et år, til rundt 40 studieplasser til enhver tid.

– Hvis UiS skal inn med sine 70 studenter, og vi trekker fra våre 40, ender vi opp med en nettoeffekt på 30 studieplasser. Og det er veldig dyrt å skulle etablere et fakultet med en medisinutdanning for 30 studenter. Da ender vi opp med et lite fakultet i Stavanger og et svekket fakultet i Bergen.

– Det vil i neste runde gå ut over sykehusene og føre til en fragmentering av forskningsmiljøene. Og det vil gjøre en allerede vanskelig rekrutteringssituasjon enda vanskeligere. Hele Vestlandet blir taperen, sier han.

Enten eller
Grimstad-utvalgets er delt i synet på om man skal beholde de fire fakultetene som i dag finnes.

• Oppdatert 12.20: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Grimstad-utvalgets flertall var mot å gi gradsrett til flere enn de fire universitetene som har gradsrett i dag. Det riktige er at utvalget var delt på midten, men at lederen av utvalget var mot i utvide gradsretten.  

– I høringsuttalelsene støtter også et stort flertall dette. Det er stort sett bare kommunene sør for Boknafjorden som støtter en medisinutdanning i Stavanger, argumenterer Bakke.

– UiB har invitert UiS  til et samarbeid om Vestlandslegen, men de er ikke interessert, selv om alle helseforetakene i Helse Vest, og det regionale helseforetaket også, støtter dette.

Konsekvensen av et fullverdig medisinsk fakultet i Stavanger, er at det ikke blir penger nok til Vestlandslegen, mener UiB-dekanen:

–  Det vil gå spesielt gå på bekostning av sykehusene i Haugesund og Førde, og primærhelsetjenesten i Sogn og Fjordane og Haugalandet.

Onsdag forrige uke gikk UiS ut og sa de hadde klart å samle inn de 84 millionene som kreves til oppstart av et medisinsk fakultet.

– Men det beløpet er ingenting mot hva det koster å drifte en legeutdanning hvert eneste år, påpeker Bakke.

Frykter for rekruttering og kompetanse i nord

Det er ikke bare i vest det er motstand mot et femte medisinsk fakultet.

Thrina Loennechen, dekan ved Universitetet i Tromsø (UiT), deler bekymringen til kollega Per Bakke i Bergen.

– Årsaken til at det helsevitenskapelige fakultetet ved UiT ble bygget opp, var den dårlige legedekningen i Nord-Norge og en antakelse om at løsningen var å utdanne våre egne. Og det har blitt en suksess, innleder hun.

– Så må vi erkjenne at det tidvis er vanskelig å rekruttere vitenskapelig ansatte og samtidig beholde de vi har. Vi er bekymret for at enda et fakultet i sør vil føre til et tap av akademisk kompetanse i nord.

– Vi har god rekruttering til medisinstudiet, men når de er ferdige, hvor blir de av da? Det er en fare for at det vil påvirke både evnen til å rekruttere og beholde kompetanse i Nord-Norge. Dette gjelder både universitet, primær- og spesialisthelsetjenesten.

Loennechen peker på at det er svært kostbart å utdanne en lege.

– I tillegg kreves en gedigen infrastruktur. Den har vi klart å bygge, i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Da blir spørsmålet; skal vi styrke de fakultetene vi har, eller bruke penger på å bygge et nytt fakultet?

Motstand også i Oslo og Trondheim
Også NTNU mener at en økt utdanningskapasitet for leger i Norge bør skje gjennom å øke antallet studieplasser ved de allerede etablerte medisinske fakultetene.

I sitt høringssvar til Grimstad-utvalget skriver NTNU at «…det vil det være sikrere og mer hensiktsmessig å utvide studentantallet der hvor man allerede har godt etablerte studieprogram med forskningstunge fagmiljø. Nasjonal politikk for høyere utdanning styrer også mot større og mer robuste fagmiljø for å styrke kvalitet og robusthet».

Universitetet i Oslo (UiO) skriver i sitt høringssvar at: «UiO mener at det ikke bør åpnes for at flere universiteter enn dagens fire universiteter kan tilby utdanning i medisin. Medisin er et komplekst studium som krever sterk fagkompetanse på en rekke områder. De medisinske fagene er i kontinuerlig utvikling. Forskningsbasert undervisning er en forutsetning for at studentene presenteres for oppdatert kunnskap. Det krever robuste, kvalitetsmessig gode, forskningsaktive fagmiljøer innenfor alle deler av undervisningen».