Måtte jobbe lenger fordi ingen ville overta

Thomsen har jobbet som fastlege på Forus i utkanten av Stavanger siden 1984. Sammen med to andre leger har han i over tretti år tatt imot pasienter på legekontoret. I 2018 gikk han ut i avisen og sa at han fryktet at ingen ville overta når han skulle legge inn årene og starte pensjonisttilværelsen året etter. Tre år senere har Thomsen fortsatt ingen arvtaker.

– Det er som om det har vært en forbannelse.

Seks utlysninger

Siden 2019 har fastlegehjemmelen med Thomsens 1.200 pasienter vært lyst ut flere ganger. Fristen til den sjette – og foreløpig siste – utlysningen gikk ut 7. februar. Ingen søkte.

– Gikk det troll i ord?

– Det gikk mer troll i ord enn jeg hadde ønsket.

To fastlegehjemler ved samme legesenter ble lyst ut samtidig i 2019. Den andre stillingen ble besatt. Det var syv søkere til begge stillingene. En kandidat ble valgt ut til stillingen, men trakk seg etter fem uker. Etter dette var det ikke andre kandidater som var interesserte, forklarer Thomsen.

– Det var nok en kombinasjon av uflaks og uheldige omstendigheter, sier Thomsen.

– Men etter det har det ikke vært noen søkere i det hele tatt.

Fastlegen sier han har fått tak i vikar, men at det har vist seg vanskelig å få noen til å ta over ansvaret permanent.

– Jeg jobbet over ett år lengre enn planlagt, i håp om at det skulle ordne seg, men to år senere er jeg egentlig like langt.

Thomsen sluttet å jobbe i september i fjor, men har så langt kun fått tak i vikar frem til november i år.

Har blitt «utkant»

Utfordringer med rekruttering til fastlegestillinger har vært et kjent fenomen i flere år, i hovedsak i distriktene, men også i flere større norske byer. Flere omkringliggende kommuner har hatt utfordringer, men for Stavanger sin del er dette nytt. 

– Det har ikke vært noe problem i Stavanger før. Jeg har startet denne bøtteballetten. Jeg er ikke så stolt av det, sier fastlegen.

Han vet heller ikke hvorfor det er akkurat han som har slitt med å få tak i en etterfølger.

– En ung lege sa at det var et problem at legekontoret ligger i utkanten av byen, utenfor bomringen. Det kan jo være at det har med sånne ting å gjøre – utkanten i byen har blitt utkant.

Selv tror pensjonisten med 36 år bak seg i allmennpraksis at årsaken ligger i problemer med fastlegeordningen.

– Jeg har stortrives, men det er klart at for eksempel samhandlingsreformen har ført til vesentlig flere oppgaver, uten at det har fulgt ressurser og finansiering med. Da blir det «sytesamt» for unge leger å gå inn i det, sier Thomsen.

Han har også tidligere har vært ute i mediene og kommentert fastlegenes situasjon, senest med en kronikk i Dagens Medisin skrevet som avtroppende styremedlem i Helsetjenesteaksjonen for ett år siden, sammen med kollega Arnulf Heimdal.

– Det er jo trist. Det er en ordning som har vært veldig god, at en skal la den havarere, er ganske uforståelig. Det er tragisk at politikerne lar den råtne på rot.

Legen sier han er redd for at en havarert fastlegeordning kan føre til økt privatisering og et dårligere helsetilbud, spesielt til eldre og skrøpelige.

Thomsen sier han har snakket med flere unge leger og tror det er flere grunner til at de unge ikke søker seg til yrket.

– Unge leger frykter høy arbeidsbelastning, stort ansvar og stor risiko ved sykdom eller fravær.

Når det gjelder ansvaret, så er det noe en lærer seg å leve med, mener Thomsen, men de andre faktorene er utfordrende.

– Det er også lite rom for å ombestemme seg. Hvis du har betalt et millionbeløp, så er det en risiko.

Det er på en måte en butikk en driver. Når butikken blir dårlig nok, så er det ingen som vil overta – og det er der vi er nå.

Vil ha større innvirkning på økonomi

Thomsen mener at legene burde få mer de skulle sagt om økonomien i ordningen.

– Vi har ikke hatt styring på inntektssiden. Legeforeningen har vært klar over det og har protestert, men legene har ikke maktmidler overfor staten, så det blir et diktat.

Men Thomsen bedyrer at han ikke ønsker seg «skyhøye» inntekter. Han viser til det så kalte «normtallet», antallet pasienter en fastlege skal ha på listen for å tilsvare ett årsverk.

– I 2001 var normtallet på 1.500 pasienter bra. Jeg startet med 1.800 pasienter og det var ingen problemer med å ha en tilnærmet normal arbeidsdag. De siste årene har jeg hatt 1.200 pasienter, men mye mer å gjøre.

I mai 2020 la helse- og omsorgsminister Bent Høie frem en ny handlingsplan for allmennlegetjenesten. 1,6 milliarder over fire år og et knekkpunkt som gir bedre finansiering for de første 1000 pasientene på listen var blant tiltakene i planen.

Det imponerer ikke Thomsen.

– Det ser ut til å ha vært «too little, too late». Det har iallfall ikke lokket de unge legene ned fra gjerdene.

Tror ikke fastlønn er svaret

– En del av de høye utgiftene til de unge fastlegene går med til å betale de eldre fastlegene for pasientlister?

– Ja, det kan du si. Men det har vært standard siden 2002 og det koster ikke mer i dag enn for 20 år siden. En kan spørre seg om det er for mye og om det er et hinder for å få unge leger inn i ordningen, men det er sånn ordningen har vært hele veien. Og en kan også spørre seg om de som har satset en million eller mer for noen år siden skal måtte tape den.

Thomsen understreker at å kjøpe en praksis innbefatter å kjøpe hele praksisen med blant annet utstyr, bemanning, rutiner og digitale pasientjournaler. For hans egen del eier han også lokalene.

– Uansett så er det jo ikke verdt så mye, når det ikke er noen kjøpere.

Fastlønn har også vært tema i debatten om å få tak i fastlege.

– Hvis kommunen overtar butikken og ansetter fastlegene, så tror jeg de ville fått søkere. Men om det er en bra ordning eller ikke, kan diskuteres. Det ble gjort forsøk med fastlønn på 80-tallet, også i Stavanger, men det varte ikke så lenge. Det kan nok være at effektiviteten ikke var like god som innen næringsdrift.

Nå blir neste stopp for Ivar Thomsen å gå i forhandlinger med kommunen. Kommunene har ulike tiltak for å tiltrekke seg fastleger, deriblant billigere lån til kjøp av praksis og gjenkjøpsordninger som sikrer at kommunen vil kjøpe tilbake hjemmelen dersom en lege ombestemmer seg etter noen år.

– Vi må nesten fri litt til kommunen. De har ansvaret for å gi innbyggerne fastlegetjenester. Akkurat hva løsningen blir vet jeg ikke, sier Thomsen.

– Men det dreier seg selvfølgelig om penger.

Får ikke tak i vikarer

Runar Johannessen er konstituert helsesjef i Stavanger kommune.

– Det er mange faktorer som vil være avgjørende når en søker ny lege til å overta hjemmelen. Drift, lokaler og lokalisering er noe av dette. I dette tilfellet er det slik at det også er en annen av legene på kontoret som skal pensjonere seg, og det er da litt usikkerhet rundt om praksisens fremtid. Totalt sett gjør nok det at det er utfordrende å få inn nye søkere, sier Johannessen.

– Men når det er sagt, så har rekrutteringsarbeidet blitt mer utfordrende. Vi ser at det er gode, velfungerende praksiser som sliter med å få tak i vikarer.

Det jobbes nå med å finne løsninger for fastlegeordningen i kommunen, ifølge Johannessen.

– Vi jobber opp mot kommuneledelsen og det politiske nivået om hvordan kommunene skal drive fastlegeordningen. Det er tydelig at vi må være kreative og komme opp med alternativer. Dette handler også om kostnader. Med rundt 130 fastlegehjemler, så vil det koste mye om alt skal forandres.

Ønsker avklaring

– Dette er nok en større sak enn spørsmålet om denne ene praksisen. Vi trenger en mer varig avklaring på hvordan fastlegeordningen skal være og hvordan kommunene må drive den for å kunne drive videre. Vi skulle vel først og fremst ønske oss bedre nasjonale føringer på hvordan det er tenkt at fastlegeordningen skal drives i fremtiden.

Når det gjelder fastlegehjemmelen til Ivar Thomsen, så er det ikke avklart hva kommunen vil gjøre.

– Det er klart at når en fastlege sier opp eller tar ut pensjon, så vil kommunen være ansvarlig for pasientene, men det er ingen automatikk i at kommunen skal kjøpe praksis eller overta lokaler. Dersom det kommer til at kommunen skal overta praksisen, så vil det nok bli aktuelt å gå til nemd for å få avklart verdien.  Vi er interesserte i å få til en løsning, både for legen som går av, og for praksisen.