Fikk 1,6 milliarder – vil ha 4,8

– Vi ser med stor bekymring på utviklingen, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen.

Over år har Legeforeningen vært bekymret over fastlegeordningens utvikling. I fjor vår presenterte helse- og omsorgsminister Bent Høie en egen handlingsplan og lovte 1,6 milliarder kroner over fire år for å bøte på problemene. Til Dagens Medisin sa statsråden at han mente dette ville snu utviklingen. Men ute i tjenesten har de merket lite, mener Klev.

– Regjeringens handlingsplan har ikke gjort at færre erfarne fastleger slutter eller at flere unge leger begynner som fastlege. Rekrutteringen til fastlegetjenesten er fortsatt kritisk lav, nå også i sentrale strøk, sier fastlegelederen. 

– Mange kommuner har iverksatt ulike ekstra lokale støtteordninger, som har vært helt nødvendige, og som viser at dagens hovedmodell, næringsdrift, er underfinansiert og ikke bærekraftig uten ekstra garantier eller tilskuddsordninger, sier han.

– Optimistisk

Som Dagens Medisin skriver, har en fastlegehjemmel i Stavanger kommune vært lyst ut seks ganger de siste årene uten å få inn en ny lege som erstatter for legen som nå skal gå av med pensjon.

– Det kan virke vel optimistisk å gjenta en utlysning med samme betingelser så mange ganger når det det ikke er aktuelle søkere, sier Klev om saken.

Han viser til at mange kommuner setter inn tiltak for å gjøre fastlegestillinger mer fristende for søkerne.

– Stadig flere kommuner ser behovet for lokale ekstratiltak og støtteordninger for å gi tilstrekkelig forutsigbarhet og trygghet slik at arbeidet som fastlege og spesialiseringsløpet oppleves like attraktivt som for eksempel jobb i spesialisthelsetjenesten.

Vil ha tre ganger mer

Legeforeningen har over tid vært kritiske til at det ikke ble satt av mer penger i regjeringens handlingsplan i 2020.

I en kronikk i Dagens Medisin tallfester Klev hvor mye han ønsker seg.

Foreningen vil ha tre ganger mer enn det opprinnelige beløpet. 1,6 milliarder ble satt av i planen, så foreningen ønsker dermed 4,8 milliarder kroner.

Bakgrunnen for ønskesummen, er at det må flere hender til.

– Vi trenger langt flere leger inn i fastlegeordningen for å ruste den for fremtiden. Ordningen er underdimensjonert og underfinansiert. Selv om arbeidstiden har gått opp, har inntektene stått nesten stille. Samtidig vet vi at helseforetakene planlegger å overføre mellom 10 og 15 prosent av aktiviteten over på kommunene i tiden fremover, sier Klev.

– Vi mener at fastlegene bør kunne gjøre nye oppgaver, men det er ikke kapasitet til det nå. Da er det ikke nok med 1,6 milliarder kroner. 

Ikke mer penger til enkeltleger

Pengene legene vil ha, skal i hovedsak gå til lønn.

– Når vi skal ha flere leger, må vi ha flere kontorer med flere ansatte, mer utstyr og også midler til å sikre spesialistutdanningsløp og konkurransedyktige rammebetingelser slik at sosiale rettigheter, inntekt og arbeidsbelastning oppleves attraktiv i forhold til andre legejobber. På sykehus får man også for eksempel dekket lønn under veiledning og når du er på kurs, som allmennlege får du ikke det.

Men mer penger til fastlegeordningen, er ikke det samme som høyere lønn for den enkelte lege, bedyrer Klev.

– For fire-fem år siden hadde fastlegene reallønnsmessig samme inntjening som i dag, men siden da har arbeidstiden har økt med syv timer per uke. Fastlegene jobber disse timene i dag, uten å få særlig betalt for dem. Denne økte arbeidstiden bør overtas av andre, nye fastleger. Det blir da flere fastleger i ordningen, men ikke nødvendigvis høyere lønn for den enkelte lege.

Han viser til at det har vært et politisk ønske om at legene skal bruke mer tid på den enkelte pasient, og at dette også vil kunne oppfylles med flere leger i ordningen.

– Det er også aktuelt å se på om administrativt arbeid kan reduseres eller overtas av andre, slik at legene kan bruke mer tid på pasientkontakt.