Kvinner opplevde mindre smerter etter koloskopi ved sykehus som kurset ansatte

Fra før er det kjent at kvinner har høyere risiko for å oppleve smerter ved koloskopi  (undersøkelse av hele tykktarmen) enn menn.

Effekt opp til fem år
Denne uken publiseres en studie i tidsskriftet Endoscopy. Den konkluderer med at ved å sende skopører - leger som utfører koloskopi - på kurs, så fikk kvinnelige pasienter til koloskopi mindre smerter enn før sykehuset var representert med skopører på kurs. Effekten varte i opp til fem år.
I studien har førsteforfatter Geir Hoff, tidligere leder av det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet, og kollegene, sammenlignet 11 koloskopi-sentre som hadde sendt ansatte på kurs, med 11 som ikke hadde kurset ansatte.

Analysen omfattet mer enn 120.000 koloskopier over en periode på seks år.
Studien konkluderer med deltakelse på kurs gjorde at flere polypper ble oppdaget; Dette var et signifikant funn – og at kvinnene opplevde å ha mindre smerter.
– Sistnevnte er spesielt gledelig siden kvinner er mer utsatt for smerter ved koloskopi en menn, antakelig av anatomiske årsaker, sier Hoff til Dagens Medisin.

– Vi liker å tro at kvinner tåler mer smerte grunnet erfaring fra fødsler, men faglig sett kan jeg ikke stå inne for annet enn at forskjellene i smerteopplevelse ved koloskopi skyldes anatomi.
Fra Gastronet er det også publisert artikler som viser at smertefrie koloskopier er mer avhengig av den enkelte skopørs teknikk enn av smertestillende.
 
Ifølge Hoff er det å oppdage polypper også viktig, fordi det viser om skopøren har undersøkt tarmen godt nok:
–  Det er et mål på om du har sett bak alle krinker og kroker, og et surrogatmål på om hele tarmen er sjekket, sier han.
–  Kursene vi har tatt utgangspunkt i, er tredagers kurs, som er en blanding av at skopørene får polert litt på teknikken, og at de også lærer pedagogiske prinsipper for å lære opp skopører lokalt. I Norge er det cirka 60 ulike sentre som rapporterer til Gastronet.
På kursene fikk pasientene med seg et skjema som de ikke skal sende sykehuset – som de kan ha et emosjonelt eller annet avhengighetsforhold til – men til Gastronets sekretariat, som er uavhengig av sykehusene, viser Hoff til.
– Derfor regner vi med at vi har fått ærlige svar; var opplevelsen pyton, så skriver de det når de angir smerteopplevelsen, sier han.
Hoff kjenner ikke det eksakte antallet skopører i Norge. Men behovet vil øke, etter hvert som det nasjonale Tarmscreeningprogrammet gradvis rulles ut fra høsten av, sier han.
Som Dagens Medisin tidligere har skrevet, skal alle leger som utfører koloskopi- skopørene få tilbakemelding på individnivå om hvordan de presterer.

–  Denne studien viser en måte å evaluere kurs på som gir vesentlig bedre mål på nytten av å sende folk på kurs, enn om man bare spør kursdeltakerne om de hadde utbytte av kurset eller ikke.
–  Sammenlignet med deltakende sykehus som har et første år med deltakelse i kurset, så er matchende ikke-deltakende sykehus tildelt år for «pseudo-deltakelse» i denne studien og Generalized Estimating Equations (GEE) er brukt i analysene, forklarer Hoff.
– GEE tar hensyn til «clustering»: I dette tilfelle er sykehus/skopisentre enheten for «clustering» av koloskopier.  Metoden bør vurderes brukt innenfor andre fagfelt som har et kvalitetsregister tilsvarende Gastronet, sier Hoff.

Det er Endoskopiskolen som kurser skopører, den startet opprinnelig som et prosjekt opprettet høsten 2012 av Helse Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus. Målet er å bedre kompetansen til koloskopiopplæring lokalt.