Tendensiøs formidling av forskning på familierett

Barnelovutvalget har vendt tommelen ned for å innføre delt fast bosted som rettsnorm i barneloven – begrunnet med at forskningen ikke indikerer tydelig nok at delt fast bosted er til barns beste. De tar feil, og forskningen fremstilles mangelfullt, selektert og tendensiøst.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Eivind Meland

Kronikk: Eivind Meland, allmennlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen

UTVALGETS FLERTALL vil endre barneloven slik at retten står friere til å velge delt fast bosted som bostedsløsning i saker etter barneloven. I dag er delt fast bosted en unntaksordning som bare skal velges når det foreligger særlige grunner, jamfør annet punktum i barnelovens paragraf 36. Flertallet foreslår at denne bestemmelsen fjernes.

Flertallet ønsker at flytting også innenlands, skal være en del av foreldreansvaret, og ikke kunne bestemmes av den som har barnet boende fast hos seg.

Begge disse forslagene vil bedre barn av skilte foreldres rett til gjensidig omsorg fra to likeberettigede foreldre. Gjensidig omsorg og kjærlighet er en del av barns menneskerett.

VESENTLIGE SVAKHETER. Barnelovutvalget går ikke inn for å innføre en rettsnorm om delt fast bosted. Flertallet begrunner det med at forskningen ikke tydelig nok indikerer at delt fast bosted er til barns beste. De tar feil.

Utvalgets flertall bruker en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2017 som en vesentlig dokumentasjonskilde for å belegge at forskningen er tvetydig. Denne rapporten har vesentlige svakheter som utvalget ikke har fått med seg. I utgangspunktet var målsettingen med rapporten å lage en samleoversikt – metaanalyse – over forskningen på feltet om omsorgstid og likeberettiget foreldreomsorg samt helsemessige og sosiale konsekvenser for barn. De identifiserte 61 studier som tilfredsstilte kravene til inklusjon.

Rapporten har vesentlige svakheter som utvalget ikke har fått med seg

ENDRET PROTOKOLL. Folkehelseinstituttet (FHI) forkastet sin opprinnelige protokoll da de fant stor variasjon i definisjoner av bo- og omsorgstid, omsorgsansvar og utkommemål for barn og ungdom, såkalt heterogenitet. Heterogenitet er ingen absolutt hindring for metaanalyse. Analyser som forklarer variasjonen, kan gi rikholdig og viktig informasjon. I stedet endret de protokollen, etter avtale med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), for å begrense fokus til studier med utkommemål for barn under seks år. Av 61 relevante studier rapporterte de funnene fra bare fem studier.

Disse fem studiene har vesentlige mangler, som er tydelig formidlet i rapporten. Det dreier seg først og fremst om at to av studiene er rekruttert fra utsatte grupper med store helsemessige og sosiale problemer. Noen av studiene er på svært små barn og målemetodene som er brukt er tvilsomme. Studiene på eldre barn (fire–fem år) har gjennomgående entydige resultater til fordel for likeverdig omsorg.

ÅRSAKSFAKTOREN? Vi får selvsagt aldri gjennomført kontrollerte studier med loddtrekning av delt fast bosted og varierende botid blant skilte foreldre. Derfor må vi bruke andre metoder for å bedømme om det kan foreligge årsakssammenhenger. I slike studier vil det alltid foreligge muligheter for effektforveksling fordi likeverdig botid har sammenheng med andre faktorer som innvirker på barns helse og velferd. Undersøkelse av årsakssammenheng må gjøres ved å teste alternative hypoteser.

Gjør årsaksfaktoren seg gjeldende før vi måler konsekvenser hos barnet? Alle studier tilfredsstiller dette kravet, men det er få studier som har målt utfallsmål på barna før skilsmissen var et faktum – for så å gjenta målingen etter noen år. Tidlige studier på feltet målte bo- og samværstid på tilfeldige måter, og resultatene av slike studier var sprikende.

Er det en sammenheng mellom botid, den såkalte eksponeringsvariabelen, og konsekvenser for barna? Dette kalles dose-/responssammenheng, og er et viktig kriterium for å bedømme årsakssammenheng. En slik dose-/responssammenheng er funnet i flere studier.

GODT NOK KONTROLLERT? Er det kontrollert for faktorer som samvarierer med den faktoren som vi antar kan være årsaksfaktor? Sosioøkonomisk status, skifte av bomiljø etter skilsmisse, konflikter mellom foreldre, omsorgskompetanse og psykiske problemer hos foreldre er alle faktorer som påvirker barns helse og velferd. Det foreligger nå studier hvor det er justert for disse faktorene. Gjennomgående blir effekten av delt omsorg noe mindre når justerte analyser er foretatt, men gjensidig og delt omsorg har en selvstendig positiv effekt på barns helse og velferd også når det er justert for forvekslingsvariablene. Det foreligger også en longitudinell studie med måling av forvekslingsfaktorer før valg av delt versus ett bosted. Også denne studien bekreftet en sannsynlig årsakssammenheng.

POLITIKERNE AVGJØR. Barnelovutvalget betviler også at delt fast bosted kan virke konfliktforebyggende. Erfaringene fra Kentucky viser at med innføring av delt bosted som rettsnorm, skjedde det et dramatisk brudd i en mangeårig økende forekomst av familierettslige saker, med et fall på elleve prosent bare i løpet av to år.

I Sverige ble loven om delt fast bosted reversert i 2006, og familierettslige saker er doblet i løpet av ti år, fra 2008 til 2018.

Det er nå opp til politikerne å avgjøre om norsk barnelovgivning skal ivareta barnets beste og bringe norsk lovgivning i pakt med menneskerettserklæringens paragraf 8 om barns rett til familie og omsorg fra begge foreldrene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 03-utgaven

Powered by Labrador CMS