Bør behandlingstilbudet tilpasses pasientenes behov?

Innlegg: Helge Stikbakke, daglig leder i Stiftelsen Solliakollektivet

RUSAVHENGIGHET HAR en sammensatt og individuell årsakssammenheng. Lang behandlingstid er ofte nødvendig før pasienten er rustet for å møte samfunnet som rusfri.

En stor del av behandlingstilbudet er organisert gjennom avtaler mellom de regionale helseforetakene og private ideelle tjenesteytere i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).

BEGRENSET BEHANDLINGSTID. Disse tilbudene utgjør et mangfold av ulike behandlingsmodeller, kollektiv og andre fellesskapsbaserte og terapeutiske modeller, 12-trinns klinikker og så videre. Det er mange brukere med langvarig, «tung» ruskarriere som henvises til disse behandlingsstedene.

Etter at rusbehandling ble spesialisthelsetjeneste i 2004, har det vært et økende press på å forkorte behandlingstiden, og helseforetakene har i sine avtaler med ideelle rusinstitusjoner begrenset behandlingstiden i døgnbehandling på inntil tolv måneder.

KREVENDE PROSESS. For mange er ikke dette nok tid. Bakenforliggende psykiske og sosiale årsaker til rusproblemene må identifiseres og bearbeides. Mangelfull yrkeskompetanse eller utdanning må kartlegges, og en god plan for tilbakeføring til et aktivt yrkesliv må på plass. Mange må rydde opp i store gjeldsproblemer og utfordringer med økonomi og kriminalitet. Tilstrekkelig god ruskontroll og mestringsevne må bygges opp.

Brukermedvirkning, motivasjon og egeninnsats er avgjørende og må opparbeides. Dette er en lang og utfordrende prosess. Erfaring har vist at trygge relasjoner over tid er avgjørende for at behandlingen skal lykkes. Denne sammenhengen er også påvist i en rekke brukerundersøkelser.

SMART Å UTVIDE? Med dette som bakteppe, skulle vi tro det ville være smart av helseforetakene å utvide tidsbegrensningen på tolv måneder – som i dag ligger i avtalene mellom de regionale helseforetakene og de ideelle tjenesteyterne som leverer langtids døgnbehandling i TSB.

I tillegg kan de ideelle tilbyderne være et viktig supplement til det offentlige tiltaksapparatet for pasienter etter avsluttet døgnbehandling.

TETT HULLENE! Rusfrihet i behandling er en ting, men en rusfri tilværelse etter endt døgnbehandling er en annen og større utfordring. At relasjoner, tilhørighet og personlig oppfølging fortsetter, sammen med bolig og sysselsetting etter utskriving, gir en bedre prognose for et vellykket forløp videre. Imidlertid erfarer en del ruspasienter at overgangen mellom TSB og kommunal oppfølging er dårlig eller ikke eksisterende. Her har vi i dag fortsatt en sviktsone som må tettes.

Overgangen mellom døgnopphold og tiden etterpå er som alle vet en kritisk fase og må prioriteres høyere enn nå. Det er i dag stor forskjell fra kommune til kommune i omfanget og kvaliteten på kommunale tjenester til rusavhengige som har gjennomført døgnbehandling. Likeverdige tjenester bør sikres.

FORBEDRING ER MULIG. For best å kunne utnytte ressursene – og sikre et mer helhetlig og individuelt behandlingsforløp – må avtalene med de regionale helseforetakene gjøres mer fleksible når det gjelder behandlingstid i døgn. Samtidig må det sørges for at tilbyderne gis mulighet til videre pasientoppfølging i tiden etter døgnoppholdet i et sømløst forløp.

Ut ifra dette mener vi at avtalene med helseforetakene må utformes på en måte som ikke begrenser behandlingstiden til tolv måneder – og at oppfølging inngår og finansieres samtidig.

Ingen oppgitte interessekonflikter