TILLEGG: Administrerende direktør Richard Godfrey i BerGenBio, forklarer at dataene som ble presentert på WCLC-kongressen fredag var midlertidige data som viser at de kan påvirke pasientene til å bli sensitiv mot PD-1-hemmer, etter at de har mistet effekt av immunterapien.

Foto: Lars Brock Nilsen

Bergenselskap la frem midlertidige fase-II data på lungekongress

Forskere presenterte data om det bergensutviklede legemidlet bemcentinib og PD-1-hemmeren pembrolizumab for lungekreftpasienter på kongressen WCLC, som går digitalt.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

I en børsmelding skriver selskapet BerGenBio at det har blitt presentert midlertidige data på den internasjonale kongressen WCLC 2020. Kongressen skulle opprinnelig vært avholdt i Singapore, men ble utsatt og går nå virtuelt.

Bergensselskapet studerer bruk av AXL-hemmeren bemcentinib i kombinasjon med pd-1-hemmeren pembrolizumab (Keytruda) for pasienter som har fått tilbakevendende kreft, etter førstelinjebehandling med enten kjemoterapi, pembrolizumab, eller pembrolizumab og kjemoterapi.

Abstractet er tilgjengelig i programmet til WCLC under 29. januar, i OA01-sesjonen.

Tolerert
Hovedkonklusjonen i abstractet som ble presentert er at legemiddelet er tolerert for pasientene, og viser klinisk effekt hos pasienter med tilbakevendende lungekreft, som hadde utviklet resistens mot PD-1-hemmeren.

DELTAR I NORGE: Åslaug Helland, forsker ved OUS Radiumhospitalet, har pasienter med i studien som ble presentert under verdenskongressen for lungekreft, WCLC. Foto: Lasse Moe

Administrerende direktør Richard Godfrey i BerGenBio opplyser til Dagens Medisin at behandlingen tar utgangspunkt i å hemme AXL-positive makrofager, og dendrittiske celler, som stopper T-cellene fra å kunne ta knekken på kreftsvulstene. 

– Dendrittiske celler er budbringeren som forteller T-cellene hvor de skal angripe, forenkler han.

– Midlertidige data
Godfrey forklarer at dataene som ble presentert på kongressen fredag var midlertidige data som viser at de kan påvirke pasientene til å bli sensitiv mot PD-1-hemmer, etter at de har mistet effekt av immunterapien.

– Pasientene som var AXL-positive hadde 2,5 ganger lenger progresjonsfri overlevelse enn dem som ikke testet AXL-positivt.

Godfrey viser til at om lag halvparten av pasientene som utvikler resistens, ser ut til å være AXL-positive.

– Dette er bare midlertidige data fra fase 2, og studien pågår. Det er vanskelig å si en dato for når vi kommer til å være ferdig, blant annet på grunn av pandemien. Men disse dataene kan kanskje gjøre at flere ønsker å henvise pasienter til studien, peker han på.

Forsker ved Radiumhospitalet
En av forskerne som har pasienter med i fase 2-studien er Åslaug Helland, forsker ved OUS Radiumhospitalet. 

– Vi har flere pasienter med i denne studien. Studien er for pasienter som har fått immunterapi som del av standard førstelinjebehandling, og som har hatt nytte av det denne standardbehandlingen i minst 3 måneder, sier Helland. 

– Dersom de så får sykdomsforværring, kan de få tilbud om å gå inn i studien, hvor alle får tilbud om den utprøvende behandlingen i en studiearm, forklarer forskeren. 

– Behov
– Det er definitivt behov for et tilbud til disse pasientene. Vi trenger noe effektivt å gi de som får sykdomsforværring etter førstelinjesbehandling. 

– Slik sett er dette veldig positive resultater. 

Helland påpeker at det også er noen pasienter som ikke får effekt, mens noen av pasientene får langvarig effekt. 

Oppgitte interessekonflikter: Åslaug Helland vært i advisory boards (pengene til sykehuset) for Pfizer, BMS, MSD, Roche, AstraZeneca, Abbvie, Amgen. Har holdt foredrag (pengene til sykehuset) på møter arrangert av AstraaZeneca, Roche, Pfizer, PierreFabre, Takeda. Får forskningsstøtte til kliniske studier av AstraZeneca, Roche, BMS, Ultimovacs.

Powered by Labrador CMS