Antibiotika-debatten er best uten myter

Innlegg: Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstitutt Oslo
Madelaine Norström, seniorforsker ved Veterinærinstitutt Oslo

I ET INNLEGG i Dagens Medisin belyser Tanja Kalchenko og Nina Johanson fra Physicians Association for Nutrition Norge (tidligere Helsepersonell for plantebasert kosthold) problemstillinger rundt kjøttproduksjon, antibiotikabruk og antibiotikaresistens. Ved å unnlate å nevne relevante og nyere publikasjoner om antibiotikabruk til dyr i Norge, blir artikkelen dessverre misvisende.

Det er riktig at verden står overfor en stille pandemi av antibiotikaresistens, og at overforbruk og feil bruk av antibiotika til mennesker og dyr er viktige drivere, men i Norge er bruken av antibiotika til dyr meget lav. Det samme er forekomsten av antibiotikaresistens i bakterier fra dyr.

GOD DYREHELSE. I 20 år har NORM/NORM-VET-rapporten dokumentert forekomst av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og i mat, samt forbruk av antibiotika til dyr. Generelt er det et lavt nivå av antibiotikaresistens i bakterier hos norske dyr – og også lite forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norskprodusert mat.

De siste rapportene viser at det benyttes svært lite antibiotika til dyr i Norge. Fra 2013 til 2019 er bruken av antibiotika i Norge til matproduserende landdyr redusert med 21 prosent, og til hund og katt med 37 prosent. Med andre ord: Godt over regjeringens mål om ti prosent ned fra 2013 til 2020.

I Veterinærinstituttets dyrehelserapport er den generelt gode dyrehelsa i Norge dokumentert, og heldigvis – friske dyr trenger ikke antibiotika.

MYTER OG GAMLE DATA. Kronikkforfatterne viser til data som ble publisert for perioden 2013-2015, blant annet om bruk av narasin som forebyggende parasittmiddel i kyllingproduksjonen (2013-tall).

Narasin er fra 2016 faset ut av norsk kyllingproduksjon. Narasin benyttes heller ikke til kalkun, slik det påstås.

Til kalkun har det vært benyttet et annet parasittmiddel – monensin – som næringen nå har startet prosessen med å fase ut. Norsk fjørfenæring er så vidt vi vet de eneste som har faset ut bruk av slike midler. Verken narasin eller monensin har effekt på forekomst av de resistente bakteriene med extended spectrum betalactamase (ESBL), slik det kan oppfattes i det aktuelle debattinnlegget.

DRASTISK REDUSERT. Sist fjørfe ble undersøkt i NORM-VET, ble det vist at forekomsten av ESBL var drastisk redusert og ble funnet kun i 0,4 prosent av flokkene. Dette er resultat av at fjørfenæringen iverksatte flere tiltak for å få ned forekomsten. ESBL dukket opp i norsk fjørfeproduksjon med import av avlsdyr. Derfor ble det blant annet stilt krav overfor eksportør/importør at antibiotika ikke skal ha blitt benyttet rutinemessig i produksjonen. I tillegg ble søkelyset rettet mot smittevern og hygiene for å hindre smitte mellom flokker og besetninger.

Tilsvarende har det vært meget få tilfeller av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) blant norske svin de siste årene, og funn av husdyrassosiert MRSA i svinebesetninger blir fulgt opp med utbruddsoppklaring og bekjempelse i besetninger med påvisning.

Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet (FHI) har i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og Mattilsynet dokumentert at den viktigste kilden for introduksjon av MRSA til norske svinebesetninger har vært mennesker.

GRUNNLAG FOR TRYGGHET. I Norge brukes antibiotika klart mest til mennesker. Grovt regnet går over ni tideler til folk og under en tidel til dyr, inkludert fisk. Internasjonalt er bildet et helt annet, men norsk politikk bør bygge videre på de dokumenterte gode resultatene i Norge.

Det vil fortsatt være svært viktig å fortsette det gode arbeidet som husdyrnæringene, Mattilsynet og kunnskapsinstitusjonene gjør, for å sikre dyrehelsen og forebygge sykdom hos dyr – slik at vi kan beholde den unikt gode situasjonen som Norge har når det gjelder både dyrehelse og antibiotikaresistens.

Dette er grunnlaget for fortsatt å kunne gi forbrukerne trygg norsk mat.

Ingen oppgitte interessekonflikter