Ekspertgruppe: Kreftkirurgien må samles på ett sted

Det er den klare anbefalingen fra ekspertgruppen som har gjennomgått tarmkreftkirurgien på to av sykehusene på Helgeland; Sandnessjøen sykehus og Mo i Rana sykehus. 

• Bakgrunnen for saken er at Helgelandssykehuset Sandnessjøen kom dårlig ut når man måler 100 dagers postoperativ dødelighet i målingene fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft. Resultatene offentliggjøres årlig.

– Vår gjennomgang bekrefter at virksomheten ved Sandnessjøen sykehus har hatt et lavt volum og synes å være lite robust. Blant annet på grunn av dette, har man ikke oppnådd ønsket kvalitet i perioden 2016 til 2019, skriver Rolv-Ole Lindsetmo (UNN), Tore Stornes (St. Olavs hospital) og Arild Nesbakken (Oslo universitetssykehus) i den endelige rapporten om tarmkreftkirurgien på Helgeland. 

Her kan du lese Dagens Medisins artikler om konfliktene ved Helgelandssykehuset. 

Dårlige rutiner
Ekspertgruppen konkluderer med at dødsfallene som skjedde mellom 2016 og 2019 ved begge sykehusene, dels var forårsaket av at man valgte å operere pasienter som hadde risiko for svært alvorlig forløp dersom det oppsto en komplikasjon. Disse burde vært henvist til sentral- eller regionsykehus for operasjon, mener de. 

Her kan du lese rapporten. 

Grunnen til at de ble operert lokalt, skyldes delvis at det ikke var etablert gode samarbeidsrutiner og regler for hvilke pasienter som skal sentraliseres, og at sentral- og regionsykehus hadde problemer med å ta i mot pasienter på grunn av kapasitet, skriver ekspertgruppen. 

I tillegg skyldes noen av dødsfallene at alvorlige komplikasjoner ikke ble korrekt diagnostisert og behandlet. 

– Vi konkluderer med at avvik i behandlingen bidro vesentlig til fatalt forløp hos to (muligens tre) av 49 opererte pasienter ved Sandnessjøen sykehus, og hos to av 105 ved sykehuset i Mo i Rana.

– Vi mener dette reflekterer alvorlige avvik fra god medisinsk praksis.  

– Kirurger bør bo på stedet
Kirurgi for tykktarmskreft bør snarest samles til ett geografisk sted på Helgeland, mener ekspertgruppen, men tar ikke stilling til hvilket av sykehusene som bør ivareta disse pasientene.

Videre heter det at:

– Kirurgien bør utføres av tre eller fire gastrokirurger som bor på stedet, slik at det er kontuinitet i oppfølgingen de første kritiske en til to uker etter operasjonen og at en gastrokirurg kan tilkalles på kort varsel ved tegn til komplikasjoner. 

Ekspertgruppen mener at et samarbeid mellom gastrokirurger som har sin hovedarbeidsplass på to ulike steder og som møtes på ett sted, er en "langt mindre robust" løsning. 

Selv om man samler planlagt tarmkreftkirurgi til en lokasjon på Helgeland, så er deres anbefaling at det legges rutiner for at akuttpasienter skal behandles ved et sentralsykehus eller regionsykehus. 

Gruppen kommer også med et klart råd om at høyrisikopasienter opereres ved sentral- eller regionsykehus. 

Helse Nord får kritikk
I oppdraget fra Helsedirektoratet til Helse Nord i 2016, ble det lagt føringer for hvordan denne typen kirurgi skal organiseres. 

Ekspertgruppen skriver at: 

– Ut fra de svært klare overodnede føringer som lå til grunn i 2016 er det bemerkelsesverdig at Helse Nord ikke allerede har gjennomført en omorganisering av tarmkreftkirurgien på Helgeland, slik at den er mer i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. 

– Vi kan heller ikke se at det er planlagt eller gjennomført risikoreduserende tiltak i regi av lokalt helseforetak eller det regionale helseforetaket når en velger å se bort fra føringer i oppdragsdokumentet, skriver de. 

– Full enighet
Det understrekes at det er full enighet mellom de tre eksterne fagpersonene om resultater, tolkninger og konklusjoner om kvaliteten på virksomheten i perioden 2016-2019, og om anbefalingene vedrørende fremtidig organisering av tarmkreftkirurgi ved Helgelandssykehuset.