Tannlegen, den nye terapeuten?

Kronikk: Emilie Bryne, doktorgradsstipendiat, Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Rogaland (TkRog) og Universitetet i Stavanger (UiS)

ANGST FOR TANNBEHANDLING rammer ofte samfunnets marginaliserte og ekskluderte grupper, og leder til dårlig oral helse. Gjennom et spesifikt angst- og tannbehandlingstilbud (TOO) benyttes psykologiske behandlingsprinsipper for å hjelpe pasientene til å gjennomgå tannbehandling. Dette er tannbehandlere som opptrer som terapeuter.

Utfordrer kulturen og det medisinske perspektivet i odontologien den terapeutiske rollen tannbehandlerne tar?

BETIMELIG VARSKO. Dårlig oral helse påvirker enkeltmennesket og samfunnet negativt. I juli 2019 publiserte det anerkjente tidsskriftet The Lancet en hel serie med temaet oral helse. Forfatterne i serien etterlyste en radikal endring for å bekjempe det økende gapet mellom dårlig og god oral helse. Forskjellen mellom dårlig og god oral helse blir beskrevet som ekstrem; en synlig sosial markør som rammer samfunnets marginaliserte og ekskluderte grupper.

Etterlysningen var tidsriktig og viktig. Nyere forskning viser en assosiasjon mellom dårlig oral helse og hjertekar, kognitive og stoffskiftesykdommer. Samtidig vet vi at personer med dårlig oral helse har lavere samfunnsdeltakelse, lavere livskvalitet og er oftere rammet av komorbide psykologiske lidelser.

PSYKOLOGISK INTERVENSJON. TOO-tjenesten hjelper en marginalisert befolkningsgruppe. Tjenesten, som er finansiert av Helsedirektoratet, skal ivareta pasienter som har vært utsatt for tortur, overgrep eller har en odontofobi diagnose, gjennom målrettet behandling i det tilrettelagte tannhelsetilbudet.

Behandlingen er først en psykologisk intervensjon, med intensjon om å redusere tannbehandlingsangst. Deretter skal pasientenes orale helse restitueres til det som kalles en akseptabel oral helse. En akseptabel oral helse innebærer blant annet å kunne spise, kommunisere og utrykke seg – som for eksempel å smile uten smerter eller ubehag.

Tannbehandlerne gjennomfører den psykologiske intervensjonen som TOO-pasientene – tortur -og overgrepsutsatte og personer med en odontofobi diagnose – får, under veiledning fra en psykolog. TOO-tjenesten er unik både i sitt mål om å hjelpe den marginaliserte pasientgruppen, og i at tannbehandlere gjennomfører den psykologiske intervensjonen.

UTFORDRENDE KOMBINASJON. Odontologi og psykologi er ulike profesjoner, preget av ulike kulturer med forskjellig forankring. I TOO-tjenesten forventes det at tannbehandlerne skal legge sin profesjon til side, for å for å kunne drive den psykologiske intervensjonen. Som den nye terapeuten må de inkorporere og balansere det relasjonelle aspektet.

Å inkorporere det relasjonelle, kan være utfordrende. Odontologikulturen er prestasjonsledet og preget av forskning som i hovedsak har blitt studert fra et medisinsk perspektiv. Henholdsvis har dette perspektivet lært oss gode og effektive metoder for å behandle og restituere tannpatologi.

Det har også vært en tradisjon for en tankegang om at gode og resultatrike metoder er kostnadseffektive metoder, og tannbehandlingssituasjonen er en plass som skaper inntekt. «Å holde stolen varm», er et begrep mange tannbehandlere vil kjenne seg igjen i. Dermed er det mulig at relasjonelle behov blir undertrykt av kliniske behov.

MANGLER KUNNSKAP. Til gjengjeld har odontologisk forskning vært mindre opptatt av hvilke faktorer er avgjørende for en god pasientrelasjon: Hvilke ressurser etablerer tillit mellom tannbehandler og pasient, og hvilke kommunikasjonsferdigheter er avgjørende for at pasienten skal føle seg trygg og ivaretatt under behandlingen. Dette er faktorer som vi vet fra psykologien er avgjørende for en vellykket intervensjon, men hvordan det inkorporeres i odontologien, kjenner vi mindre til.

I TOO-tjenesten er det vanskelig å holde stolen varm. Her er noen av pasientene så redde at behandlerne kan bruke flere timer bare for å få pasienten til å sitte tannbehandlingsstolen. Dermed er det helt avgjørende at tannbehandlerne vektlegger det relasjonelle. Dette innebærer også en distanse fra odontologiens prestasjon og tidspress.

EN OMVELTNING. Når vi kjenner til konsekvensene av dårlig oral helse, er det viktig at sårbare pasientgrupper ivaretas. TOO-tjenesten er et ypperlig eksempel på en tjeneste som tar denne utfordringen på største alvor. Likevel byr TOO tjenesten på en omveltning: fra tannbehandler til terapeut. Og vi mangler fremdeles forskning om eksakt hvilke ressurser som trengs, hvilke kommunikasjonsferdigheter som er viktige – og hvordan pasienter føler seg trygge i tannbehandlingssettingen. Dette er viktig kunnskap fordi en god og tillitsbasert relasjon mellom tannbehandler og pasient kan forebygge tannbehandlingsangst.

For å sanke mer kunnskap omkring den terapeutiske rollen tannbehandlerne har, er det viktig å inkorporere psykologien og det samfunnsvitenskapelige perspektivet i odontologien.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er ansatt av Tannhelse Rogaland og forsker på TOO-tjenesten.