Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. I desember varslet FHI om nye kutt.

Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine.

Nå er det bare ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. 

FHI-direktør Camilla Stoltenberg fortviler over kuttene, og sa til Dagens Medisin i desember at FHI ikke hadde noe annet valg, ettersom de har kuttet der de kan også på andre områder.

– Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sa Stoltenberg.

I et debattinnlegg i Dagens Medisin denne uken, spør Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening, professor Mette Kalager som leder Leger i Vitenskapelige Stillinger og Anne-Karin Rime, leder for Norsk Overlegeforening og visepresident i Legeforeningen, helseministeren om hvordan han tenker:

– Når tilgangen blir borte, vil verken lege eller pasient kunne skaffe seg den beste og mest oppdaterte medisinske kunnskap. Hvordan er det du tenker, helseminister Bent Høie?, spør de.

De viser til at vi aldri tidligere er blitt presentert for så mye statistikk og så mange forskningsartikler som under pandemien. 

– Verdien av forskning har blitt tydelig for alle – med oppdatert kunnskap fra de beste kildene.

Via de fem store generell-medisinske tidsskriftene i verden – New England Journal of Medicine, The Lancet, JAMA, BMJ og Annals of Internal Medicine – og mange andre høykvalitetstidskrifter, kunne norske leger følge forskningen som ble gjort på behandling av koronapasienterm viser de til.

– Ett eksempel er at det ikke er nyttig å gi hydroksyklorokin til koronapasienter. Dette viser Verdens helseorganisasjon (WHO), som nettopp har oppdatert sin behandlingsretningslinje publisert i BMJ, skriver de tre.

Nylig gikk også ledere av forskningssentre i Sykehuset Innlandet ut i Oppland Arbeiderblad  med kritikk mot kuttene.

– Taperen i dette er helsetjenestene i distriktene som ikke har tilgang til de store internasjonale kunnskapskildene gjennom systemene til universiteter og høgskoler, skriver de.

– Diskriminering
Magne Nylenna  er tidligere redaktør av Helsebiblioteket. Nå er han ansatt ved FHI og professor ved Universitetet i Oslo (UiO). Han mener primærhelsetjenesten og «mindre helseforetak» burde «gjøre opprør mot diskrimeringen de utsettes for»:

– «Primærhelsetjenesten» og «mindre helseforetak» får nøye seg med retningslinjer og prosedyrer som de blir tildelt. Ikke skal de drive med forskning, og helst skal de ikke bruke tiden på faglig oppdatering «i det daglige» utenom det departementet bestemmer, skrev han i dette innlegget.

Legeforeningen har også flere ganger tidligere sagt at de er dypt bekymret for konsekvensene av kuttene.

– Det kan gjøre det vanskelig å gi best mulig behandling, sa Cecilie Risøe, leder av fagstyret i Legeforeningen, til Dagens Medisin før jul.

Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for Allmennmedisin uttaler at hun svært bekymret for kuttene, og mener allmennlegene blir mest rammet.

 – Helseforetakene kan ha felles avtaler om tilgang for sine ansatte, mens dette vil være en altfor stor kostnad til at allmennleger som enkeltpersoner kan prioritere dette, sa Tangen.

Dagens Medisin spurte helseminister Bent Høie før jul om hva ham tenker om at FHI sier de ikke har noe valg annet enn å kutte enda mer i dette tilbudet - nettopp i en tid hvor korrekt medisinsk informasjon er viktigere enn noensinne.  

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) svarte da at FHI «må forholde seg til rammene i budsjettet».

Samtidig viser hun også til Helsebibliotekets egne brukerundersøkelser, og at de ressursene som er viktigst for helsepersonell fortsatt vil være tilgjengelig.

Legeforeningen og Norsk psykologforening var allerede i forrige kuttrunde bekymret for tilbudet.

Bibliotekarforbundet oppfordrer forøvrig regjeringen til å fullfinansiere Helsebiblioteket, og har vedtatt dette på sitt landsmøte