Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no?

Innlegg: Alexander Wahl, fastlege, veileder i allmennmedisin og redaktør for primærhelsetjenesten i Helsebiblioteket.no ved Folkehelseinstituttet (FHI)

BIBLIOTEKET I Alexandria ble grunnlagt omtrent 250 år før vår tidsregning (fvt). Over generasjoner ble samlingen av bokruller utvidet til 500.000–700.000 verk, men mye gikk trolig tapt da Caesar brente biblioteket under beleiringen, 48–47 før vår tidsregning.

En verdensarv gikk den gangen til grunne.

Se også: Fortviler over nye kutt

KVALITETSSIKRET – OG GRATIS. Norges helsebibliotek er et helt annet bibliotek. Det er et internettbibliotek grunnlagt i 2006 med en visjon om å skaffe gratis kvalitetssikret helseinformasjon til helsevesenet i Norge.

I forkant hadde tidsskrifter blitt digitalisert og oppslagsverk utviklet. Internett revolusjonerte distribusjonsmulighetene. Biblioteket skulle særlig styrke primærhelsetjenesten som ikke hadde tilgang til sykehusbibliotekene. Via nasjonale avtaler kjøpte man tilgang til internasjonale oppslagsverk, databaser og tidsskrifter.

BAKLENGS UTVIKLING. Gjennom mange runder med forhandlinger har vi oppnådd stordriftsfordeler. Selv om våre avtaler behandler store summer, er de nasjonale tverrsektorielle innsparingene betydelige større. Nå slapp hver enkelt helseinstitusjon og lokalt sykehusbibliotek å tegne enkeltabonnement.

Men nå går utviklingen dessverre baklengs – man kan spare seg til fant.

Se også: Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner

FRA 4000 TIL ETT. For noen få år siden hadde Helsebiblioteket.no cirka 4000 tidsskrifter i sin portefølje. Nå har vi med tungt hjerte måttet si fra oss alle, bortsett fra ett tidsskrift, New England Journal of Medicine. Vi må da tørre å spørre oss selv – kan vi fortsatt kalle oss et bibliotek?

Når det nå oppstår et tidsskriftvakuum, vil høyskoler, institutter, sykehus og universiteter på ny bli tvunget til individuelle avtaler som paradoksalt nok øker de offentlige utgiftene og er byråkratidrivende. Fortsetter utviklingen, ryker også databaser og oppslagsverk. I så tilfelle blir kvaliteten på norske retningslinjer og oppslagsverk forringet fordi disse lener seg på våre internasjonale oppslagsverk, databaser og tidsskrifter. Og enda verre: legene vil i langt mindre grad finne svar på intrikate livsviktige spørsmål for pasienter de har ansvar for.

Innsparinger påvirker ikke bare klinikere, men også forskere, studenter og beslutningstagere i det offentlige og private helsevesen. Da tar vi et stort skritt tilbake.

ÅPENT – OG TILGJENGELIG! I koronakrisens første fase forsto mange ledende medisinske fagredaktører at leger og forskere manglet kunnskap. Det førte til et unikt internasjonalt samarbeid hvor all koronaforskning ble frigitt gratis for alle interesserte. Åpen tilgang til forskningsresultater har vært en forutsetning for valg av gode strategier rundt behandling, smittevern og vaksineutvikling.

Men åpen tilgang til ett fagfelt er ikke nok. Helsebiblioteket ønsker størst mulig tilgjengelighet og åpenhet rundt alle medisinske fagfelt. Da kan reelle fremskritt innenfor forskningen iverksettes så raskt som mulig i helsevesenet i Norge.

Dette vil komme pasientene til gode.

GRADVIS NEDGRADERING. Siden 2014 har porteføljen til Helsebiblioteket.no gradvis blitt svekket. Prisene på innkjøpte tjenester har økt, og kronen har blitt svekket i forhold til dollar.

Innsparinger i Folkehelseinstituttets budsjetter har også preget driften av Helsebiblioteket.no. Sakte, men sikkert har tilbudet og redaksjonen skrumpet. Vi merker nå hva det betyr at byråkratiet skal slankes. Og det er ikke det grå byråkratiet som blir borte hos oss. Vi mister sprudlende, innovative, entusiastiske, faglige bunnsolide medarbeidere som vi trenger.

Vi jobber i Folkehelseinstituttet, et institutt som har «all time high»-skår på kredibilitet og popularitet i befolkningen. Vi jobber i et bibliotek som ble kåret til årets bibliotek i 2012, et sted som stolt ivaretar Carl Deichmanns visjon om å gjøre vitenskapelig litteratur gratis tilgjengelig for leg og lærd.

EN SKJERMET BUDSJETTPOST? Det er regjeringens plikt å sørge for at byråkratiet ikke vokser over bærekraftig evne. Det kan man forstå. Men en årlig høvling av budsjettene kan få uante følger når dette fører til større offentlige utgifter i sum.

En vinn vinn-situasjon kan oppstå dersom Helsebiblioteket.no får en skjermet post i statsbudsjettet. Kanskje er det tverrpolitisk enighet om dette?

Ingen oppgitte interessekonflikter