Bekymret for at Norge havner bakpå – håper på endring

I 2016 ble det besluttet å refundere preeksponeringsprofylakse (PrEP) for forebygging av hiv-smitte gjennom folketrygden og blåreseptordningen.
Målgruppen var menn som har sex med menn, og som ikke har fast partner. Beslutningen ble kritisert fra flere hold. I 2018 ble hiv-legemidler sykehusfinansiert, og PrEP ble overført sammen med andre legemidler. Det gjorde at fastleger ikke lenger kan skrive ut PrEP på H-resept, som gjelder legemidler finanisert av sykehus.

– Norge var veldig tidlig ute, nesten først med å godkjenne PrEP, men nå ligger vi nesten bakpå. Nå håper vi på at de politiske signalene stemmer og at PrEP kommer tilbake på blå resept slik at dette blir mer tilgjengelig og at oppfølging blir enklere, sier Anne-Karin Kolstad, leder i HivNorge.

– Ikke tid til samtaler

– Hvilke signaler har dere fått?

– Etter DM Arena-møtet tidlig i høst har vi sett at debatten har fortsatt. Vi ser signaler om at infeksjonsklinikere og politikere forstår at PrEP må tilbake på blå resept.

– Ordningene ved Olafiaklinikken og Stavanger universitetssykehus (SUS) har vist at oppfølging kan skje digitalt og at det ikke nødvendigvis er infeksjonsklinikere som må gjøre det.

Kolstad forteller at signalene går ut på at det ikke er tid til lange og utdypende oppfølgingssamtaler.

– Det er ikke tid til samtaler og utredning av rus og psykisk uhelse i forbindelse med den obligatoriske tre måneders-oppfølgingssamtalen. Og det er forståelig, det er en omfattende og lang samtale med de som har behov og passer bedre hos fastlegen. Dette er friske folk som ikke har noe i spesialisthelsetjenesten å gjøre sier Kolstad.

Kolstad håper også på innføring av injeksjons-PrEP.

– Nå er injeksjons-PrEP godkjent i Europa, og over nyttår skal Beslutningsforum ta stilling til tre nye hiv-legemidler. Ett av disse kan være PrEP i injeksjonsform.

– Må ikke møte «PrEP-team» hver gang

Usha Hartgill, overlege og seksjonsleder ved seksjon for venerologi og dermatologi på Olafiaklinikken, som er tilknyttet Oslo universitetssykehus, forteller at de måtte ta grep for å effektivisere driften.

– Bakgrunnen for at vi ville integrere PrEP-kontroller i vår vanlige drift var at de ressursene som var satt av til PrEP i utgangspunktet, ikke hadde mer kapasitet.

Hun sier de ikke kunne ta inn flere brukere på grunn av oppfølgingsansvaret for alle brukere som var startet ved Olafiaklinikken.

– Vi måtte gjøre noe for å effektivisere drift. I de aller fleste tilfellene er PrEP brukere ellers friske, oppegående individer som fint klarer å ta medisinene som de skal, tåler medisinene godt og møter opp til avtalt kontroll. Da var det ikke nødvendig at de møtte en fra «PrEP-teamet» hver gang. Disse brukerne kan følges opp av våre sykepleiere.

Sykepleierne ved Olafiaklinikken fikk opplæring og det ble laget egen prosedyre.

– Sykepleierne fikk opplæring og vi laget en prosedyre for sykepleieroppfølging hvor det gjøres en kort kontroll-anamnese. Opptak og kontrollprøver er tatt ut ifra et oppfølgingsskjema som vi har utviklet. Dette har frigjort kapasitet hos dem som tar PrEP-vurderinger og tillot oss å ta inn flere brukere. Pasienter som har andre helseproblemer, bivirkninger, andre utfordringer, følges opp av PrEP teamet. Alle prøvesvar kontrolleres fremdeles av en lege før ny resept for PrEP utstedes.

– Kan ta inn flere brukere

Omorganiseringen på Olafiaklinikken skjedde i forkant av sommeren 2019.

– Har omorganiseringen hatt en effekt på køen av personer som skal vurderes til å få forskrevet PrEP?

– Ja, absolutt. Det tillot oss å ta inn flere brukere. Før omorganisering, var ventetiden over et år før første vurderingstime. Det er fortsatt en del etterspørsel for oppstart av PrEP. For en «gjennomsnitt MSM (menn som har sex med menn)» med «gjennomsnitt risiko», er ventetiden cirka seks måneder. Individer med særlig høy risiko prioriteres, og ventetiden er vanligvis kortere for dem. Vi nærmer oss 650 PrEP-brukere som går hos oss nå.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra PrEP-pasienter som nå får oppfølging av sykepleiere?

– Pasientene har vært fornøyde med oppfølgingen og rutiner for fornyelse av PrEP resept. De fleste, er som sagt ellers friske individer og når de først må ha kontroll 4 ganger i året, ønsker de at det er så effektivt som mulig.

– Best med tilbakeføring

– Er dette en ordning dere ønsker at skal fortsette, og at helseforetakene fortsatt håndterer PrEP eller er burde PrEP overføres til blå resept og fastlegene?

– Selv om vi har fått til en bedre pasientflyt hos oss, har vi ikke ubegrenset kapasitet og ressurser. Vi kan ikke bruke alle våre ressurser til PrEP. Vi skal fortsatt være «Byens beste sjekkested» og må kunne ivareta alle pasientgrupper som oppsøker hjelp hos oss. Dermed ville det vært aller best om PrEP kunne føres tilbake til blå resept og fastlegene. Vår rolle vil heller være å vurdere oppstart av PrEP, opplæring av pasienter og at vi fortsetter å ha ansvar for de pasientene som krever mer oppfølging. I likhet med andre forebyggende tiltak, kan de aller fleste gjerne følges opp i primærhelsetjenesten.

Dagens Medisin har tidligere beskrevet hvordan SUS løste utfordringen det var å prioritere PrEP-tilbudet ved å utvikle et eget kontrollprogram. I SUS’ program kan brukerne velge mellom ordinære oppmøtekontroller hver tredje måned eller å selv ta prøvene hjemme, og følges opp med videokonsultasjon når prøvesvarene foreligger.

– Vi bruker mindre ressurser på det anbefalte kontrollregimet, brukerne sparer mye tid og ressurser, har mindre fravær fra arbeid og programmet kan tilpasses brukerens livsstil. Brukerne er svært fornøyde, uttalte seksjonsoverlege Sonali Rathour Hansen i august.

Hansen uttalte da at PrEP kan tillates gjennom annen finansieringsmodell enn H-resept.

– PrEP er forebyggende medisin, og ikke gitt som behandling av allmennfaglig smittsom sykdom. Man kan derfor tillate annen finansieringsmodell enn h-resept hvor man tillater egenandel for selve medikamentet.

Politisk signaler

Helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe, sier Senterpartiet nå er med på en vurdering av dette.

– Jeg ser argumentasjonen for at dette absolutt skal være gitt innenfor helseforetakene sitt budsjett. Det som Kvittum Tangen sier virker klokt.

Marte Kvittum Tangen uttalte i august til Dagens Medisin at fastlegene kan håndtere oppfølging av PrEP-brukere.

– Dette handler om å bruke laveste effektive omsorgsnivå, som er i samsvar med slik vi organiserer oss ellers i helsetjenesten. Vi kan håndtere oppfølging av PrEP-brukere i primærhelsetjenesten, men premisset må være at det følger med ressurser og god veiledning til oss fra spesialisthelsetjenesten, sa Tangen til Dagens Medisin.

– Men de siste årene er trenden at flere og flere legemidler blir overført til helseforetakene fra blåreseptordningen. Jeg mener det er grunn til å stille ved om dette er gått for langt nå, sier Toppe.

Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsperson for Sosialistisk Venstreparti (SV), sier SV var alene i helse- og omsorgskomiteen om å foreslå at regjeringen ikke gjennomførte den foreslåtte overføringen av betaling for legemidler fra folketrygden til helseforetakene.

– Respektløst

– I stedet for å sikre livsviktig medisin til pasientene, har Høie valgt å øke byråkratiet og sette sykehusene under enda mer press. Nok en gang ser vi hvordan denne regjeringa velger kompliserte systemer over enkelpersoners rett på behandling.

Wilkinson sier det er respektløst overfor pasientene.

– Nå håper vi de andre partiene er med og sikrer en enkel og ubyråkratisk måte å stoppe spredning av hiv.

– SV har jobbet for at det skal være lettere å få medisinene folk trenger i mange år. Jeg håper endelig at de andre partiene kommer med for at vi flytter PrEP tilbake til blåresept-ordningen

Det har ikke lyktes Dagens Medisin å få en kommentar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Helsepolitisk talsperson for Høyre, Sveinung Stensland er positiv til overføring.

– Jeg kan bare snakke på vegne av meg selv, dette er ikke noe partiet har tatt stilling til. Men jeg er enig i at dette er noe som burde være mulig å få til. Første konsultasjon bør gjøres av spesialist, men jeg ser ingen grunn til at videre oppfølging ikke skal kunne skje hos fastlegen, og at PrEP er på blå resept.

– En annen situasjon

– Er det mulig å gjøre?

– Det er det som er utfordringen. Akkurat nå er PrEP på h-resept, og det er vanskelig å si når og hvor fort dette kan gjøres.

– Jeg var kritisk til innføringen av PrEP, men nå er situasjonen en annen. Å tilbakeføre det til blå resept mener jeg vil være en bedre enn dagens løsning, sier Stensland avslutningsvis.

Det har ikke lyktes Dagens Medisin å få kommentar fra helsepolitisk talsperson fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.