PASSER IKKE INN: Kuvøsene som er kjøpt inn av Helse Nord passer ikke inn i ambulanseflyene. Derfor måtte man bygge om et Widerøe-fly som siden har stått i 24/7-beredskap.
Foto: Luftambulanseavdelingen/Universitetssykehuset Nord-NorgeSmitteflyet har kostet 44, 7 millioner kroner. Er brukt seks ganger på åtte måneder
I Bodø har et ombygd Widerøe-fly med smittekuvøser stått i koronaberedskap siden mars til en prislapp på 44,7 millioner kroner. Dette til tross for at Helsedirektoratet har slått fast at det er tilstrekkelig med munnbind som smittevernutstyr ved transport av covid-19-syke.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin omtalte smitteflyet fra Widerøe i juni, som kom i stand gjennom et samarbeid mellom Forsvarets 330 skvadron, Nordlandssykehuset (NLSH) og Widerøe. Senere har Helse Nord tatt over det økonomiske ansvaret for den medisinske bemanningen fra Nordlandssykehuset.
Flyet har blitt brukt til seks koronarelaterte oppdrag i perioden fra det sto ferdig den 24. mars til og med 19. november 2020.
I tillegg kommer fire fullskalaøvelser, blant annet en til Svalbard.
Dyr beredskap
Tall Dagens Medisin har fått fra Nordlandssykehuset, Helse Nord, Luftambulansetjenesten HF og Forsvaret, viser at de reelle kostnadene for beredskap, inkludert flytid og øvelser, for perioden mars 2020 til og med oktober 2020, er på 44.679.600 kroner.
Annonse kun for helsepersonell
Kostnadene fordeler seg slik mellom de ulike offentlige organene:
- Medisinsk bemanning, anestesilege og flysykepleier (NLSH): 4 millioner kroner (regnet ut ifra en årlig kostnad på 6 millioner kroner)
- Beredskap, flytimer og vedlikehold (LAT HF): 37.165.600
- Ombygging og andre utgifter knyttet til klargjøring av fly og kuvøseoppsett (LAT HF): 814.000 kroner.
- Redningsmann i beredskap fra 330-skvadron (Forsvaret): 1 million kroner per base (fem baser totalt)
- 3 EpiShuttle-kuvøser (Helse Nord): 1,7 millioner kroner (inkl mva).
Hdir: – Ikke nødvendig
Smittekuvøsene ble kjøpt inn allerede i mars. Fra før av hadde Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) slike kuvøser tilgjengelig. Disse kuvøsene får imidlertid ikke plass i et vanlig ambulansefly eller -helikopter, dermed måtte man bygge om en Dash-8 100-maskin for å få transportert pasienter i kuvøser.
24. mars var flyet i 24/7-beredskap og én måned etterpå kom det formelle oppdraget om å etablere smitteteam til Nordlandssykehuset fra Helse Nord.
Kuvøsene fra EpiShuttle har et undertrykk som gjør at all smitte forblir inni kuvøsen, noe som sparer mannskapet for tid til på- og avkledning av smittevernutstyr. Men denne typen funksjoner er primært utviklet for transport på vei og i luft for pasienter med høyrisikosmitte, som for eksempel Ebola-virus og visse andre virus som krever inneslutningsnivå 4.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet slår fast i et brev til Helse Nord datert 2. november at transport med EpiShuttle vanligvis ikke er nødvendig eller indisert ved flytransport av pasienter med bekreftet eller mistenkt covid-19.
«Pasienten skal benytte kirurgisk munnbind dersom det ikke er kontraindisert av medisinske grunner og desinfisere hender før innlasting/ombordstigning, og minimere kontakten med omgivelsene i flyet. Ved transport med fly vil det i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig med munnbind på pasient», skriver de.
Her kan du lese hva Helse Nord og Luftambulansetjenesten svarer.
Annonse kun for helsepersonell
Tillitsvalgte reagerer
Samtlige av de foretakstillitsvalgte for Norsk sykepleierforbund (NSF) i helseforetakene i nord, samt konserntillitsvalgt i Helse Nord-styret og fylkeslederne i NSF Nordland og Troms og Finnmark, stiller i brev til Helse Nord spørsmål om anskaffelsesprosessen og kostnadene knyttet til smittekuvøsen og om det er forsvarlig forvaltning av ressursene å opprettholde tjenesten.
Det er betydelige kostnader knyttet til denne tjenesten og nytteeffekten var ikke utredet i forkant. Norsk sykepleierforbund i brev til Helse Nord
«Nordlandssykehuset innførte tidligere i år kuvøsetransport av smittsomme pasienter. Styret ved NLSH HF hadde et styreseminar i etterkant, der dette ble presentert. Selve innføringen av systemet ble gjort uten forutgående styrebehandling», skriver de.
«Det er betydelige kostnader knyttet til denne tjenesten (både materiell og personell) og nytteeffekten var ikke utredet i forkant» heter det videre.
NSF stiller også spørsmål ved valget av EpiShuttle sin kuvøse, som har et system for total isolasjon av koronapasienter med en sykdom som smitter via dråper fra luftveien.
«Allerede på daværende tidspunkt var det kjent at intubasjon med filter på tuben og beskyttelsesmaske på personalet vil være tilstrekkelig smittetiltak for transport av denne typen pasienter – og det er tiltak på dette nivået som benyttes ellers i ambulansetjenesten og på sykehusene. Disse pasientene ligger ikke i kuvøse på sykehusene», argumenteres det videre.
Passer ikke inn i ambulanseflyene
Kuvøsen passer heller ikke inn i ambulanseflyene, noe som gjorde det nødvendig med økt helikopterberedskap og til slutt et Widerøe-fly i 24/7-beredskap, påpeker de.
«Man valgte en kuvøse, der store personer ikke passer inn i. Både lengde, bredde og vekt er begrensende faktorer. Covid-19 rammer overvektige hardere enn normalvektige», skriver de tillitsvalgte, som i tillegg ønsker informasjon om hvorvidt Helse Nord har en plan for evaluering av tjenesten.
