– Alle muligheter til å unngå en tredje smittebølge

Siden mars har Espen Rostrup Nakstad vært en av de tydeligste stemmene fra helsemyndighetenes side i håndteringen av covid-19-pandemien. En pandemi som har gitt nordmenn en ny hverdag og stor uforutsigbarhet.

Selve pandemien har imidlertid utviklet seg «ganske forutsigbart», ifølge Nakstad. For ham har det kun vært noen mindre overraskelser.

– Jeg har hele tiden tenkt at det er i første halvår i 2021 at vaksinasjonen for alvor vil starte opp. Nå ser det ut til at kanskje foreløpig godkjenning og bruk i enkelte land vil starte før nyttår. Det er raskere enn hva jeg forutså for noen måneder siden, sier den assisterende helsedirektøren til Dagens Medisin, men legger raskt til:

– Men ikke veldig mye raskere.

– God håndtering siden 12. mars

Selv ble Nakstad hentet inn fra jobben som leder for CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus til å bli fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet i mars.

Over tid har det vært debatt om tiltakene som har vært satt inn siden pandemien kom til Norge. 

– Det er mange ting man i ettertid vil kunne si at kunne vært gjort bedre i denne pandemien, også i Norge – ikke minst i innledende fase i februar og mars. Da kunne mange ting sikkert vært håndtert bedre. Men det er hele tiden en balanse om hvor sikker du skal være før du iverksetter tiltak, sier Nakstad.

– Det har vært vanskelig for mange land å stå i dette. Jeg er vel av den oppfatning at Norge fra og med den 12. mars har håndtert denne krisen veldig godt – men det betyr ikke nødvendigvis at ting kunne vært gjort enda bedre.

– Riktig å stenge skolene

Den nasjonale nedstengingen av skoler og barnehager som regjeringen gikk ut med 12. mars, og som har vært mye diskutert, var et riktig valg, mener Nakstad.

– Jeg tror det var riktig, for det trakk ned mobiliteten i samfunnet enormt mye. Det er tross alt mange hundretusen mennesker i alderen 0-20 år som ellers ville måttet reise rundt i samfunnet, og i tillegg foreldre som skal følge i barnehage og skole. Det at mobiliteten ble redusert over natten, tror jeg at var det som bidro til at smittetallene gikk så raskt nedover, og gjorde at vi kunne åpne opp samfunnet etter påske, sier Nakstad, som viser til at lite smitte har gjort det mulig å leve «veldig normalt» frem til september.

– I høst har erfaringene vist at det ikke er lett å snu en smittetrend når man ikke skal bruke nedstengingstiltak.

– Mer alvorlig enn folk trodde

– Kan det bli aktuelt å stenge alle skoler og barnehager igjen?

– Alt kan bli aktuelt hvis situasjonen krever det. Men tilnærmingen vår i hele høst, har vært å målrette innsatsen enda mer mot der smitten faktisk skjer og ikke nødvendigvis ha tiltak i hele landet, fordi smittesituasjonen er ulik. Det var den ikke i mars. Da var det generell smittespredning i hele landet, og det ble ikke fanget opp hvor smitten var. Når man ser på bakgrunnstallene var det sannsynligvis en mye mer alvorlig situasjon i Norge i mars enn det folk trodde. Vi var ett av landene i Europa som raskest fikk en stor smittebølge og vi nådde toppen allerede 31. mars. På det tidspunktet hadde vi flere smittede i Norge enn i Sverige. 

– Kan unngå tredje bølge

Også fremover blir jobben, som i dag, å holde smitten under kontroll. Det kan bli vanskelig etter at vaksineringen har startet, men før vaksineringsgraden er god nok, mener Nakstad.

– Jeg tror det er en reell fare i hele Europa for at man, i land som ikke har bred vaksinasjonsdekning gjennom vinteren, vil begynne å slappe av og få en tredje smittebølge som skaper problemer.

– Tror du at vi vil få en slik tredje smittebølge?

– Jeg tror vi har alle muligheter til å unngå det i Norge. Jeg tror at vi nå vil få kontroll på den andre bølgen uten at den ble veldig stor, og jeg tror det er mulig å holde smitten under kontroll og slå den ned til et lavere nivå i påvente av vaksinasjon, sier Nakstad.

– Men det er veldig krevende, fordi etterlevelsen må være like god når du begynner å vaksinere som før. Det er en stor risiko for at en kan få en betydelig smittespredning i samfunnet hvis alle tiltak fjernes samtidig som vaksinasjonsdekningen ikke er spesielt høy.