Det er mulig å forsterke primærhelsetjenesten

Kronikk: Heike Fischer, Ph.D. MSc, sykepleier ved Bergheim Hjemmetjeneste og ansvarlig for systematisk klinisk undersøkelses- og vurderingskompetanse (SKUV) i hjemmetjenesten
Susan Saga, Ph.D. MSc RN, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Prosjektleder for samarbeidsprosjektet «Økt klinisk vurderings- og beslutningskompetanse»
Toril Knutshaug, MSc RN og universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU
Monica Brorstad, sykepleier ved Hitra hjemmetjeneste

OMSORG OG PLEIE, utredning og behandling, skal skje på lavest mulig nivå og der folk bor, ifølge Samhandlingsreformen. Helse skal fremmes og sykdom skal forebygges i størst mulig grad. Skulle vi trenge mer avansert behandling på sykehus, skal den kunne være kortest mulig, fordi hjemme skal det vente en liten sykehusavdeling på oss.

Vi skal kunne bo hjemme lengst mulig. Ikke minst, så skal vi kunne dø en verdig død hjemme.

EN FORSTERKET TJENESTE. I praksis betyr det at primærhelsetjenesten må forsterkes. I stedet ser vi en primærhelsetjeneste som sliter. En rapport fra velferdsforskningsinstituttet NOVA viser at hjemmetjenester og sykehjem drives med dårlig bemanning og utilstrekkelig kompetanse. Fastlegekrisen har blitt et begrep.

I kronikken «Verdien av en fast lege», publisert i Dagens Medisin, skrev leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen at kontinuitet og nærhet er viktig i god oppfølging av pasienter for fastleger. Han fremholdt at dette er utfordrende innenfor det nåværende finansieringssystemet.

Vi er enig og mener at ikke bare fastlegenes, men primærhelsetjenestens utfordringer, burde løses ut ifra et mer helhetlig perspektiv. Særlig hjemmetjenester må kunne utfylle fastleger og andre legetjenester i økt grad.

KLINISK VURDERINGSKOMPETANSE. Hjemmetjenester er et satsingsområde. De skal ta vare på flere pasienter som krever mer avansert pleie, behandling og oppfølging av sykdom i hjemmet. Dette burde alle være tjent med. Flere kan unngå unødvendige pasientreiser eller innleggelser, og flere kan bo hjemme lengst mulig. Samtidig kan dette redusere presset på både fastleger, legevakt og spesialisthelsetjenesten.

Hjemmetjenester har en rekke gode forutsetninger for å fylle denne rollen. De jobber tett mot pasienter og er oftest godt kjent med både helsetilstand og livssituasjon. Gode kliniske vurderinger krever kjennskap til hva som er normalt for noen – og i hvilken livssituasjon hun eller han befinner seg. Da fremmes helse – og sykdom forebygges mer effektivt og ut ifra individuelle forutsetninger og behov.

Hvis hjemmetjenester skal kunne fylle denne rollen effektivt, og hvis Samhandlingsreformens mål skal oppnås, må sykepleiere kunne bruke klinisk vurderingskompetanse når det trengs.

NYTT BLIKK PÅ KOMPETANSE? En travel og oppgavestyrt hverdag, med lite spesialisering mellom sykepleiere og andre helsearbeidere i hjemmetjenesten, betyr at sykepleiere ikke har nok fokus på kliniske vurderinger. Modeller, som for eksempel sykepleierpool der sykepleiere har dedikerte lister med sykepleieoppgaver, er mulige løsninger.

Et større fokus på at sykepleiere får bruke sin kompetanse, ville også gjøre hjemmetjenester til mer attraktive arbeidsplasser. Utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere i kommunehelsetjenesten, er godt kjent. Et søkelys på sykepleiefaglige utfordringer kan være en brikke for å løse rekrutteringsproblemet.

MERUTDANNING. Hjemmetjenestens muligheter til å fylle denne rollen, handler imidlertid om mer enn sykepleierdekning og muligheten for sykepleiere til å bruke sin kompetanse. Sykepleiere i hjemmetjenestene trenger mer avansert undersøkelses- og vurderingskompetanse enn det hittil har vært forventning om i Norge.

Utdanningssteder landet over underviser nå sykepleierstudenter i systematisk klinisk undersøkelses- og vurderingskompetanse (SKUV) allerede i grunnutdanningen. SKUV-kompetanse innebærer at sykepleiere skal kunne benytte seg av mer systematiske fysiske undersøkelser gjennom inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auskultasjon for å kunne avdekke unormale tilstander.

Sykepleiere skal kunne foreta gode vurderinger av funn og, ikke minst, samarbeide proaktivt og effektivt med annet helsepersonell om dette, inkludert leger, for å fremme helse og forebygge sykdom i størst mulig grad. SKUV er med andre ord en verdifull sykepleierkompetanse for å planlegge pleie og bedre gjenkjenne sykdomsutvikling, og dermed ivareta helse.

STORT POTENSIAL. Sykepleiere som ikke har hatt fått denne kompetansen gjennom utdanningen, trenger undervisning og praksis i det. Erfaringene fra et implementeringsprosjekt i Trondheim og Hitra kommune som kronikkforfatterne har vært involvert i, viser at SKUV-kompetanse kan bidra til helsefremming og sykdomsforebygging, samt avlaste legenes tid, særlig fastlegenes tid.

Erfaringene fra prosjektet viser også at tjenesten per i dag ikke er organisert på en måte som tillater effektiv bruk av undersøkelses- og vurderingskompetanse hos sykepleiere. Oppgavestyring og ADL-baserte finansieringssystemer er grunnleggende årsaker.

SKUV-kompetanse har nok kommet for å bli, og over tid vil denne kompetansen bli en vanlig del av arbeidshverdagen til sykepleiere. Vi mener at utnyttelse av SKUV-kompetanse i hjemmetjenesten har stort potensial til å hjelpe primærhelsetjenesten med å oppnå samhandlingsreformens mål.

Oppgitte interessekonflikter: Alle artikkelforfatterne deltok i implementeringsprosjektet for systematisk klinisk undersøkelses- og vurderingskompetanse (SKUV), som ble avsluttet i juni 2020.
Heike Fischer og Monica Brorstad er ressurspersoner for SKUV, og støtter i denne funksjonen sykepleierne i bruken den nye kompetansen i klinisk hverdag.
Susan Saga og Toril Knutshaug underviser i SKUV på bachelor i sykepleie, videreutdanninger i sykepleie, og ved SKUV-kurs for eksterne deltakere.