Fikk 22. juli-kritikk – først klart i 2022

Sykehusenes 16 AMK-sentraler har som oppgave å ta imot nødanrop som ringes inn på 113 og å koordinere ambulanseoppdrag. Over tid har imidlertid de ansatte ved AMK-sentralene slitt med gamle IT-systemer som svikter. Feil har blant annet gjort at systemene settes ut av spill og at operatørene må bruke telefon.

Det har også vært et problem at AMK-sentralene ikke har kunnet avlaste hverandre. Dette var et tema i 22.juli-kommisjonens rapport og i Helsedirektoratets læringsrapport etter terrorhendelsene. Da et skred av innringinger kom inn til AMK, var det ikke mulig å dele byrden på flere AMK-sentraler. Det er heller ikke mulig i dag, ni år senere, men en nylig inngått kontrakt om ny programvare skal løse problemene.

479 millioner

Den 29. oktober i år inngikk de fire regionale helseforetakene en avtale med Locus Solutions AS om kjøp av ny programvare til alle AMK-sentralene. Avtalene som er inngått med Sandefjord-firmaet Locus Solutions er på til sammen 479 millioner kroner, får Dagens Medisin opplyst. Firmaet har blitt tildelt både kontrakt om å levere programvare på 362 millioner kroner og levering av kartfunksjoner til 117 millioner kroner, med selskapet Geodata AS som underleverandør. Avtalene har en beregnet varighet på 12 år.

I det nye systemet vil det være mulig for flere AMK-sentraler å bistå ved stor pågang, ved å «dele på hendelser» eller å overføre ansvaret for en hendelse til en annen sentral. Det vil også blant bli bedre kart-løsninger og det vil være slik at AMK-operatører i hele landet vil ha tilgang til det samme oppslagsverket, lik beslutningsstøtte.

90-talls-teknologi

– AMK-operatørene har for dårlig beslutningsstøtte i arbeidshverdagen i dag. Oppdragshåndterings-verktøyet og kartverktøyet som brukes er basert på 90-talls-teknologi, forklarer Oddbjørn Hagen, tidligere avdelingsleder ved landets største nødsentral – AMK-sentralen ved Oslo universitetssykehus.

– Den nye løsningen vil gjøre arbeidshverdagen enklere for operatørene, sier Hagen, som er fagleder for prosjektet med å anskaffe ny programvare.

Han viser til at dagens løsninger i stor grad legger ansvaret på den enkelte. For eksempel kan operatørene kun gjøre søk i et PDF-dokument for å finne ut hvordan en hendelse bør følges opp. I fremtiden vil det være mulig å søke opp nøkkelord og få råd om oppfølging.

– I dag tar operatøren ofte risikoen ved valg av respons. Med det nye systemet vil systemeier ta mer av ansvaret for kvaliteten.

Hanne Klausen, klinikkdirektør i Helse Bergen og leder for styringsgruppen til prosjektet, beskriver formålet med den nye løsningen slik:

– Vi har lagt vekt på å dekke dagens behov og å innføre en robust teknisk plattform som gjør oss bedre i stand til å møte morgendagens behov, sier Klausen.

– Koordinert innsats kan gi mindre dobbeltarbeid og bedre beslutningsstøtte til den enkelte operatør vil nok også redusere variasjon i hvordan like henvendelser behandles.

Fra 5 til 50 millioner

Dette er imidlertid ikke første forsøk på å få på plass en ny løsning. Allerede i 2015 ble det opprettet et prosjekt for å anskaffe en ny IT-løsning for AMK-sentralene, men to år senere kunne Dagens Medisin melde at hele prosjektet ble stoppet. Da sa prosjektleder Hilde Christensen at det ville være «uansvarlig» å gå videre med prosjektet på grunn av høy kompleksitet og risiko. Christensen viste til «flere teknologiske og organisatoriske utfordringer».

Avgjørelsen fikk støtte av IKT-Norge, som i en pressemelding sa at prosjektet lenge hadde «vært på ville veier».

Prosjektleder Christensen oppga til Dagens Medisin i 2017 at målet videre var å «ta en fot i bakken» og samle kunnskapsgrunnlag om AMK-teknologi.

En rapport fra 2017 viser at det først kun var budsjettert å bruke fem millioner kroner på prosjektet. I 2016 ble budsjettet økt til 17,8 millioner kroner. 17 millioner kroner var brukt da det første prosjektet ble stoppet.

Fra 2018 og frem til i dag, får Dagens Medisin opplyst, er det påløpt ytterligere 35,3 millioner kroner.

Det vil si at prosjektet, uten utgifter til selve anskaffelsen, til sammen har kostet 52,3 millioner kroner.

– Det tar tid å bli kjent

Hanne Klausen erkjenner at det har tatt tid å få på plass den nye løsningen.

– Dette er dessverre det andre forsøket på å anskaffe et system. Det er sånn at vi skal sy sammen mange systemer, både internt fra hver helseregion og fra eksterne kilder. En del av de tekniske forutsetningene har ikke vært klare.

En annen del av forklaringen er at det er mange involverte institusjoner og organer, ifølge Klausen.

– Dette er første gang det gjennomføres et så stort interregionalt prosjekt. Det tar tid å bli kjent med hverandre, utarbeide gode samarbeidsrelasjoner og få innsikt i forskjeller og utfordringer – som varierer mellom store og små helseforetak. Jeg tror kanskje ikke man hadde den innsikten i første omgang.

Det har likevel ikke vært stor utskiftning etter forrige prosjekt.

– Mange av de samme personene er inne. Dette er på mange vis en fortsettelse av det forrige prosjektet, sier Klausen.

En rapport fra konsulentselskapet Metier som kom etter at det første prosjektet ble stoppet, slaktet prosessen, og konkluderte blant annet med at det manglet en omforent enighet i RHF-ene om innholdet i prosjektet. «Prosjektet preges og plages av interne konflikter og motsetninger både på foretaks- og personlig plan», heter det i rapporten. 

Starter opp høsten 2022

Avtalen som er inngått er innebærer imidlertid ikke at programvaren tas i bruk over natten. Første pilotering av programvaren starter høsten 2022. Senest i februar i år var Oddbjørn Hagen ute i TV2 og etterlyste fortgang i innføringen av nytt system.

– Du har tidligere kritisert at det har fått for sakte å få på plass et nytt system?

– Da jeg sa det, var jeg leder for AMK-sentralen i Oslo og mente at systemene var for dårlige. Tiden var moden og man hadde jobbet lenge med en ny anskaffelse og prosessen fikk fart på seg, og det ble det gjort tiltak som gjør at vi har fått gode foreløpige systemer for pasientene.

– Er det raskt nok å ta i bruk den nye programvaren i 2022?

– Vi mener vi har god kontroll med dagens systemer frem til da. Det er gjort endringer i systemet for å ha mest mulig oppetid og å unngå at nedfall inntreffer. Vi oppdaterer for eksempel ikke programvare nå.

– Men er det raskt nok å få nytt system i 2022?

– Ja, det er raskt nok. Men det er viktig at dette kommer på plass i 2022.

Hagen takker de regionale helseforetakene for å ha bevilget midler og tatt beslutninger om å gå for den nye løsningen.

– Det er veldig viktig for meg å understreke at dette blir sett på som svært positivt i AMK-miljøet.

Nå jobbes det med å klargjøre hvilke begreper som skal brukes i programvaren, opplyser Hanne Klausen.

– Nå er vi i gang med arbeidet med å detaljspesifisere løsningen. Ettersom løsningen skal brukes over hele landet, så må vi bli enige om prosessene og felles kodeverk, «hva vi kaller ting». Det vil vi være ferdig med innen utgangen av januar, sier Klausen.

Skal sys sammen

En av de tekniske grunnene til at prosjektet nå kommer i havn, er at det er sikret en kobling mellom den nye programvaren og den nye kommunikasjonsløsningen «KAK», Kommunikasjon i akuttmedisinsk kjede, i følge Klausen. I dag bruker AMK-sentralene kommunikasjonsløsningen for helse i Nødnett ICCS til å kommunisere med innringere, ambulanser og leger på legevakt. Dette skal erstattes med en ny løsning som skal leveres av Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO).

– I dag er kommunikasjonsløsningen låst fast til en PC på hver operatørpult. Vi kan dele informasjon, men kun ved å sende et skjermbilde av det som skjer og ikke direkte samarbeid inne i datasystemet, sier Hanne Klausen.

– Vi skal ha et sømløst system med samarbeid mellom vår nye AMK-løsning og den nye kommunikasjonsløsningen.

Det kjøres i disse dager også en prosess om en kontrakt om «KAK», med forventet inngåelse av kontrakt snart.