Ekspertgruppe: Disse bør få koronavaksinen først

Saken er oppdatert: I denne saken var det først limt inn en tabell fra rapporten, som var en tabell over prioriteringsgrupper for vaksinasjon av pandemisk influensa i Norge, og beskriver ikke tilsvarende for covid-19-vaksinasjon, tabellen er derfor tatt ut.

Dette anbefaler en ekstern ekspertgruppe i etikk og prioritering. På oppdrag fra Folkehelseinstituttet (FHI) har gruppen konkludert om prioriterings­rekkefølgen av vaksiner i den første fasen av det norske koronavaksinasjons-programmet.

Det er ventet at etterspørselen av vaksinen vil være større enn antallet vaksiner som er tilgjengelig. Derfor er det nødvendig å prioritere.
Ekspertgruppen skriver at det overordnede målet med etikk-rådgivningsrapporten har vært å etablere klare mål for hva vaksinasjonsprogrammet skal oppnå, samt å anbefale hvilke grupper som bør ha prioritet i den første fasen av koronavaksinasjonsprogrammet.

En av ekspertene som deltar i gruppen er Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS), Universitetet i Bergen (UiB), og leder av Bioteknologirådet.

Vurderer geografisk prioritering
Han sier til Dagens Medisin at gruppen har hatt gode diskusjoner. Flere land har kommet med anbefalinger, slik som Norge gjør nå.

– En del andre land, som for eksempel Sverige, Storbritannia og Belgia, har spesifisert alder når det kommer til grupper som skal prioroteres for vaksine. Hvorfor gjør ikke dere det?

– Vi sier at målet er å redusere risiko for død og alvorlig sykdom. Det er en risikovurdering av nytten av vaksinen, kombinert med risikofaktorer og alder som er avgjørende, og alder vektlegges derfor ikke spesielt. Det er opp til FHI å gi en mer konkret anbefaling, sier Norheim.

Gruppen foreslår også at «geografisk prioritering vurderes dersom smittepresset viser store forskjeller mellom ulike geografiske områder i Norge når vaksinen først blir tilgjengelig».

– Vi som etikkgruppe har sagt at det kan være riktig å vurdere smittepress i forhold til regioner, ut ifra tanken om at høyere smittepress gir høyere risiko. Så dersom noen regioner har høyere risiko enn andre, er det aktuelt å prioritere høyrisikogruppene i disse regionene, sier Norheim.

Gruppen understreker at ikke alle gruppene er like aktuelle i alle faser av pandemien.

– Med andre ord må pandemiscenariet og prioriteringsrekkefølgen ses i sammenheng. Regjeringens langtidsstrategi for covid-19-pandemien legger opp til ulike scenarier som tilpasser anbefalte tiltak. Hensikten er at bare de tiltakene som er nødvendige intro­du­seres, og at tiltaksbyrden holdes så høy som nødvendig, men så lav som mulig, skriver gruppen i sin rapport.

Følgende fem verdier ble lagt til grunn av etikkgruppen: Likeverd, velferd, likhet, tillit og legitimitet. Fem rangerte mål ble deretter foreslått:

1) Redusere risiko for død.

2) Redusere risiko for alvorlig sykdom.

3) Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur.

4) Beskytte sysselsettingen og økonomien.  

5) Gjenåpne samfunnet. I sum resulterte dette i tre prioriteringskategorier, nemlig risikofaktorer for alvorlig sykdom og død, smittesituasjonen og yrke.

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å legge til rette for at gjennomføring av vaksinasjon mot covid-19 kan starte opp allerede innen 1. desember i år.