Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret

Det viser fastlegenes egne erfaringer fra utprøving av en samarbeidsmodell med psykolog lokalisert på fastlegekontoret, summert opp i en artikkel i BMC Health Service Research.

Førsteforfatter Jorun Rugkåsa, professor ved Senter for omsorgsforskning, Universitetet i Sør-Øst Norge og seniorforsker ved Avdeling for helsetjenesteforskning, Akershus universitetssykehus (Ahus) har intervjuet både leger, psykologer og pasienter om erfaringene med denne nye samarbeidsmodellen:

– Fastlegene sa at modellen var ekstremt nyttig og ga dem en reell avlastning fordi psykologspesialistene kunne ta egne avgjørelser og sette i gang utredning og behandling allerede fra første eller andre konsultasjon, forteller Rugkåsa til Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF).

Noen fastleger fortalte at psykologene også bidro til at henvisningene til DPS ble bedre. 

Overrasket over tempoet
Psykologene ble på sin side overrasket over tempoet på et fastlegekontor, og forstod at det ikke alltid var så enkelt å be fastleger ta støttesamtaler med DPS-pasienter.

– Og psykologene forstod bedre at legene ikke ville kunne utrette på 15 minutter det psykologene kunne bruke 45 minutter på, sier Rugkåsa til Forskningsnytt. 

Som sosiolog, ble Rugkåsa selv overrakset over at fastleger og psykologer ikke hadde bedre oversikt over hvordan arbeidsdagen til den andre parten var. 

Fornøyde pasienter
Pasientene som hadde tilgang til psykolog hos fastlegen, var glade for å få rask hjelp – og uten å måtte «kjempe for å få hjelp».

De fleste var også fornøyd med at fastlegen ble mer involvert i den psykiske helsehjelpen som ble gitt. Noen satt pris på å slippe å gå til et DPS – og dermed unngå å bli gjenkjent som en som trenger psykisk helsehjelp.

I studien ble seks fastlegekontor i Groruddalen i Oslo randomisert til testgruppe med utprøving av psykolog på legekontor, eller til kontrollgruppe, i en periode på 18 måneder i perioden mars 2016 til november 2017.

Psykologspesialistene, som var lokalisert på legekontoret, kunne bistå fastlegene ved behov, og fastlegene kunne booke inn pasienter direkte i avtaleboka til psykologspesialisten. Psykiateren besøkte hvert legekontor til avtale tidspunkt hver uke og var tilgjengelig på telefon utover møtene.

Utfordrende med finansiering
Samarbeidsmodellen kar ikke uten videre implementeres i allmennpraksis. Den desiderte største utfordringen ved samarbeidsmodellen var, ifølge forskerne, finansieringen.

Psykologene kunne ikke kreve refusjon for behandlinger som ikke ble gitt ved DPS. Fastlegene kunne ikke sende regning for behandling psykologen hadde utført. Selv om takst for samhandling kunne brukes i flere tilfeller, var det mange konsultasjoner som ikke kunne faktureres pasienten – og da heller ikke refunderes. Også ulike IT-systemer, lokaliteter og egnede rom på fastlegekontoret kom opp som utfordringer. Og kontorpersonalet ble strukket i mange retninger.

Rugkåsa mener likevel samarbeidsmodellen viser gevinster ved bedre samhandling mellom leger og psykologer:

–  De tette skottene mellom tjenestenivåene er uheldige. Kunne vi brutt ned disse barrierene, kan vi forhindre lange pasientforløp ved at pasientene får hjelp når problemene oppstår, ikke først når de er blitt veldig syke. Og hvis vi kommer inn tidligere med hjelp, kan vi forhindre en del tvang, oppsummerer hun til Forskningsnytt. 

Studien
Den kvalitative studien til Rugkåsa er en del av hovedprosjektet «Shared Care and Usual Health Care for Mental and Comorbid Health Problems».

Prosjektet er inspirert av den kanadiske psykiatriprofessoren Nick Kates modell, og er initiert og ledet av psykiater og professor emeritus Torleif Ruud.

I sommer ble den første studien med data fra hovedprosjektet publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Den viser at personer med psykiske lidelser er oftere hos fastlegen enn andre.