Fire sykehusprosjekter kuttet med fem milliarder

Dette er konklusjonen etter at Dagens Medisin har sett nærmere på to sykehusprosjekter som er ferdige – og to som bygges nå.

I juni ble evalueringsrapporten av det nye Sykehuset Østfold (SØ) publisert. Her uttrykker de ansatte at sykehuset er så lite og trangt at det gir utfordringer i arbeidshverdagen.  Rapporten viser også at prosjektet ble kuttet med om lag 1,5 milliarder kroner og 10.000 kvadratmeter.

Nye Akershus Universitetssykehus åpnet tilbake i 2008. Siden har både sykehuset og opptaksområdet blitt utvidet.

Sluttrapporten «Nye Ahus – utbyggingen fase to» beskriver hvordan opprinnelig prosjekt ble kuttet med om lag to milliarder kroner og 30. 000 kvadratmeter etter at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte tilbake første forslag til forprosjekt fordi det var for stort og kostbart.

Bygges nå
Nye Drammen Sykehus (NDS) og Nye Hammerfest Sykehus (NHS) bygges nå. Idé-, konsept-, og forprosjekt viser at sykehusene er kuttet økonomisk – og i areal. Ansatte ved sykehusene uttaler at de frykter for størrelsen og fremtidige utvidelser.

• NDS er kuttet med 1,477 milliarder kroner og 28.000 kvadratmeter.
• NHS er kuttet med 223 millioner kroner og 4211 kvadratmeter.

«Blir verken hørt eller trodd»
– Vi er redd det blir for lite. Planen var fire etasjer. Fjerde etasje er kuttet til en firedel av opprinnelig plan. Det sies at dette er gjort for å samle funksjoner, men realiteten er at det ikke er midler til å bygge det som Sykehusbygg beregnet at vi trengte, hevder foretakstillitsvalgt Thoralf Enge ved Hammerfest sykehus.

– Vi har vært med i prosessen, men blir verken hørt eller trodd. Bekymringene er meldt til Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet, sier Enge.

Økonomisjef og prosjektansvarlig for Finnmarksykehuset, Lill-Gunn Kivijervi, sier at kapasitetsberegningene ikke er endret.

– Det har vært likt i hele prosessen. Det er kvalitetssikret i to omganger: Først basert på 2015-tall, og så på 2017-tall fremskrevet til 2030 og 2035. Arealet i kliniske arealer er ikke endret. Det stemmer at kostnaden er redusert. Det er på grunn av at tekniske arealer som tidligere i prosjektet var i underetasjen, er flyttet på taket.

– To atrium er «tettet» etter innspill fra brukerne for å få en bedre logistikk og nærhet til ulike funksjonsområder. Bygget er forlenget i overkant av elleve meter for to av blokkene. I tillegg er Hammerfest kommune og Det arktiske universitet (UiT) kommet inn i bygget, og i dette samarbeidet deler vi en rekke fellesarealer, sier Kivijervi.

KUTT: Nye Drammen Sykehus er kuttet med 1,477 milliarder kroner og 28.000 kvadratmeter. Foto: Helse Sør-Øst/LINK Arkitektur

KUTT: Sykehuset Østfold Kalnes ble kuttet med 1,5 milliarder kroner og 10.000 kvadratmeter. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Til pasientbehandling?
– Klinisk areal er område satt av til pasientbehandling. Når det gjelder dette begrepet, mener jeg at kontorer til klinisk personell, arbeidsstasjoner og møte- og vaktrom, skal inkluderes. Vi er lovet kontor med en, to og tre plasser, men det er fortsatt mangel på kontor og arbeidsstasjoner. Det er planlagt fire hvilerom for 17 helsepersonell i døgnvakt. Dette er altfor lite, sier Enge.

– Det blir kontorarbeidsplasser til alle som skal ha det med utgangspunkt i de prinsipper som er vedtatt i FIN HF. Nå oppdaterer vi tegninger og oversikt med fordeling av disse. Det blir fire hvilerom, i tillegg er det planlagt og tegnet inn 12 hvileplasser på kontorer til doktorer ved de ulike avdelingene, sier Kivijervi.

Nye Drammen Sykehus
– Alle avdelinger ved sykehuset blir litt mindre enn hva de er i dag. Dette kan bli enda mer utfordrende økonomisk, og vi er allerede det mest kostnadseffektive helseforetaket i Helse Sør-Øst, sier foretakstillitsvalgt Toril Morken ved Vestre Viken.

Hun poengterer at Nye Drammen Sykehus skiller seg fra andre prosjekter.

– Det er tre andre sykehus i foretaket det går an å utligne problemet med, sier Morken.

Men hun er bekymret for fremtiden.

– Det vil ikke være økonomi til å bygge ut. Vi er veldig bekymret for det.

– Kutt uten konsekvensutredning

Anne-Karin Rime, leder i Overlegeforeningen og visepresident i Legeforeningen, kommenterer tallene slik:

– Vår erfaring er, som deres tall viser, at opprinnelige planer kuttes grunnet økonomiske innsparinger – uten at konsekvensene for dem som skal bruke bygget, utredes underveis.

– Cathrine Lofthus og Jan Frich svarte i Aftenposten 5. august i år på vår kronikk fra 26. juli om for små sykehusbygg, og de skrev da følgende: «En viktig lærdom er at opprinnelige planer bør følges. Er det behov for justeringer og endringer underveis, må konsekvensene vurderes og tiltak iverksettes».

– Tallene Dagens Medisin her finner frem, evalueringsrapporten fra Kalnes og erfaringer fra Ahus, viser at reduksjon i kostnader og areal gjør at de ferdige sykehusene blir for små for de oppgavene de skal løse, sier Rime.
– Det ser ut som om det kun er den økonomiske rammen til det nye bygget som teller. Omkostningen ved ineffektiv drift gjennom å bygge for små sykehus, ser ikke ut til å bli tatt hensyn til. Vi må ikke glemme at nye sykehusbygg koster litt over ett års driftsbudsjett, og at sykehusene skal bestå i minst 40–50 år.

KUTT: Nye Hammerfest Sykehus er kuttet med 223 millioner kroner og 4.211 kvadratmeter.

«Kjenner oss ikke igjen»
Dagens Medisin har spurt Helse Sør-Øst RHF om kommentarer til tallene, og om hva man har lært av evaluering av Nye Sykehuset Østfold som tas med inn i Nye Drammen Sykehus og andre fremtidige prosjekter, og om man ser for seg å endre hvordan man planlegger sykehusprosjekter.

Økonomidirektør Hanne Gaaserød svarer slik i en epost:

– I nye byggeprosjekter foretas det vurderinger av virksomhetsinnhold og økonomisk bærekraft underveis i prosjektet, og det utføres større og mindre tilpassinger i de ulike fasene i prosjektutviklingen.

– De endelige økonomiske rammene fastsettes av styret i HSØ RHF etter gjennomført konseptfase.

– Kostnadsestimatene i forutgående faser må ses på som foreløpige, og vil som regel endres underveis i utredningene. Tilpassinger av virksomhet og rammer foretas på bakgrunn av vurderinger av behov og økonomisk bærekraft for det helseforetaket som skal bygge. Ofte har et helseforetak flere sykehus og lokalisasjoner, og kan planlegge plassering av virksomhetsinnhold og kapasitet på ulike måter.

– Helse Sør-Øst RHF kjenner seg ikke igjen i spørsmålsstillingen og beløpene det refereres til av Dagens Medisin. Det er uheldig å beskrive tilpasninger i planleggingen av et prosjekt som kutt. I planleggingen tas det utgangspunkt i standarder og gjøres tilpasninger for den virksomheten som skal være i bygget. Om det gjøres endringer i virksomhetsinnholdet eller lokalisering, utføres det naturlig nok også tilpasninger i areal og rammer.

«Høy utnyttelsesgrad»
Gaaserød skriver at Kalnes ble planlagt med en høy utnyttelsesgrad; 90 prosent belegg ved sengeposter og ti timers åpningstid for poliklinikk.

– Underveis i prosjektet ble det bestemt at det ikke skulle være akuttmottak og vesentlig døgnvirksomhet i Moss, uten at sengekapasitet ble økt ved Kalnes.

– Forutsetningene for endringen har vist seg ikke å holde, og belegget på Kalnes er for høyt. Helse Sør-Øst RHF har vedtatt at fremtidige byggeprosjekter i Helse Sør-Øst RHF skal planlegges med en lavere utnyttelsesgrad enn det som ble benyttet ved Østfoldsykehuset, 85 prosent belegg på sengeposter og åtte timers åpningstid for poliklinikker.

Ønsker å lære fra evalueringene

Tretten læringspunkter fra evalueringsrapporten skal brukes i utviklingen av nye sykehusprosjekter.

– Blant annet er det for prosjektet Nye Drammen sykehus gjort en grundig gjennomgang av hele evalueringen av nytt Østfold-sykehus slik at læringspunkter tas med i det videre arbeidet.

– Som nevnt har Helse Sør-Øst endret planleggingsforutsetningen om belegg ved sengeposter, og helseregionene har utviklet, og følger, Veileder for tidligfasen for sykehusbyggprosjekter. Helse Sør-Øst søker å lære gjennom evalueringer av sykehusbyggprosjektene, og vil kontinuerlig arbeide med kvalitet i prosjektutviklingen. Ellers er det viktig å minne om at spesialisthelsetjenesten får sine rammer fra Stortinget, og disse skal hele tiden dekke både investeringer og drift. Det er dermed avgjørende at det enkelte helseforetak har økonomisk bærekraft til de investeringer som foretas, sier økonomidirektør Gaaserød.