KS om Legeforeningen: – Veldig skuffet

KS og Legeforeningen er i konflikt over legevakt. Legene vil innføre en begrensning på hvor mye den enkelte kan jobbe. Det vil ikke KS, som representerer kommunene, gå med på.

– Vi er langt på vei enige i problembeskrivelsen og målsettingen. Vi ønsker en bærekraftig legevaktløsning – med leger med stor trivsel og som kan håndtere hverdagen – men vi er genuint uenige i hva som er løsningen, sier Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS, om konflikten.

Legene er forpliktet til å gå legevakt etter fastlegeforskriften. Kommunene er på sin side ansvarlige for legevakt-tilbudet til innbyggerne.

– Kommunen må ha handlingsrom som sikrer at innbyggerne har legevakt, ellers kan det oppstå hull, sier Gangsø.

Gordisk knute

– Da fastlegeordningen ble etablert fikk fastlegene tre oppdrag. De skulle ivareta pasienter på kontoret, delta i allmennlege-oppgaver som for eksempel arbeid på sykehjem, og delta i legevakt. Alle disse tre oppgavene skal løses i rollen som fastlege. Vi mener at vi ikke kan utsette kommunene for et kutt kun innen legevakt, hvis det er den samlede arbeidsbelastningen som er for stor.

– Men vil dere ha leger på jobb som ikke egentlig vil jobbe?

– Nei, derfor har vi vært veldig opptatt av dette. Da vi opplevde at strukturen i fastlegeordningen var under press tok vi initiativ til å revitalisere trepartssamarbeidet mellom staten, kommunene og legene. Det ble lagt frem en handlingsplan i mai hvor ett av temaene er hvordan vi skal løse den gordiske knuten som legevakt er.

Skuffet over legene

Gangsø viser til at ett av tiltakene i handlingsplanen for fastlegeordningen som ble presentert i vår, er å nedsette en ekspertgruppe for å se på legevakt. Målet for ekspertgruppen er blant annet å kartlegge arbeidsbyrde og følger en eventuelt redusert belastning kan få for behovet for leger.

– Skal vi løse den samlede belastningen i fastlegeordningen må vi se på hele systemet.

– Hvordan reagerer du på at Legeforeningen ikke er fornøyde med forhandlingene?

– Legeforeningen må få si hva de vil. Vi har hatt åpenhjertige samtaler, men har ikke kunnet komme frem til løsninger som løser problemet. Jeg er veldig skuffet over at de – når vi har blitt enige om at et ekspertpanel skal se på dette – velger å gå i konflikt slik at vi ikke har adgang til å jobbe sammen om å løse problemet.

Mener innbyggerne tar støyten

Gangsø viser også til at det er satt av midler som følge av planen som ble presentert i vår. Til sammen ble det lovet 1,6 milliarder kroner over fire år til fastlegeordningen. Et av tiltakene i i planen er et knekkpunkt som gir bedre finansiering for de første 1000 pasientene for eksisterende praksiser.

– I planen har en sagt at en vil gi 400 millioner kroner til neste år for å få ned listestørrelsen. Dette vil frigjøre arbeidstid, sier Gangsø.

Områdedirektøren spør seg hva som blir følgene med en maksgrense for legevaktstimer for fastlegene.

– Hvem vil dette gå utover?

– Ja, hvem?

– Innbyggeren.

Etterlyser hjemme-lege

Gangsø trekker opp et eksempel med en kommune med få innbyggere og tre leger.

– Hvis man skal ha inn en lege til, må de andre legene gi fra seg pasienter. Det vil de ikke ønske, og en lege med kun 200 pasienter vil ikke være økonomisk bærekraftig. Så kan en spørre seg om man kan få inn en lege som kun jobber legevakt. Da lurer jeg på: er det noen leger som vil sitte hjemme og kun være legevakt?

Han spør seg også hvem som eventuelt skal finansiere flere leger.

– Det er en statlig finansieringsordning for fastlegene, men kommunene som har opplevd rekrutteringssvikt har over år subsidiert disse ordningene ved å for eksempel betale for kontor og investering i datautstyr. Det er en grense for hvor mye sektoren kan subsidiere.

KS vil heller ha et fokus på hva fastlegene bruker tiden sin på for å frigjøre tid. Organisasjonen er også positiv til nye prosjekter som tester ut alternative samarbeidsløsninger.

– Det er systemet vi mener vi må rette på, før vi eventuelt kan se på dette i en tariffavtale. En tariffavtale klarer ikke å løse dette problemet.

Avventer

– Hva skjer videre nå?

– Det må du nesten spørre Legeforeningen om. Vi vet bare at Legeforeningen opplyser at de planlegger streik fra 26. oktober. Vi vet ikke om hvem som blir tatt ut og hvordan. Vi vet bare at kommunene må sørge for at man er i stad til å ivareta liv og helse.

– Vil dere ta initiativ til videre forhandlinger?

– Først vil vi se hvordan Legeforeningen vil håndtere en eventuell konflikt.

Ministeren følger med

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier til NRK at han følger med på konflikten.

– Jeg følger situasjonen og er bekymret hvis det blir en streik. Da har Helsetilsynet oppgaven med å vurdere om en streik eventuelt utgjør en risiko for liv og helse, sier Høie til rikskringkasteren.

Overfor NRK gir ministeren uttrykk for at legevakttilbudet alltid er viktig, men at det er ekstra viktig i den situasjonen landet står i nå.

– Men streik er et lovlig virkemiddel, også for helsepersonell, sier Høie til NRK.