Forsker på nøyaktig fjerning av svulstvev ved eggstokkreft
Målrettet kirurgisk fjerning av svulstvev er gjenstand for nye studier - der kirurgen får hjelp til å se det øyet ikke ser.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Eggstokkreft er den nest hyppigste formen for underlivskreft i den vestlige verdensdelen.
I Norge blir 500 kvinner diagnostisert med sykdommen hvert år.
Sykdommen har ofte spredd seg på diagnosetidspunktet. Prognosen er dårlig, og færre enn 45 prosent blir kurerte.
Det er tidligere vist at det er sammenheng mellom mengde gjenværende svulstvev og hvilken prognose pasienten har ved primær kirurgi:
I en studie som ble lagt frem under kreftkongressen ASCO før sommeren, fant man at pasienter som fikk en kombinasjonsbehandling som besto av kirurgi og standard cellegift, tok det lengre tid før sykdommen kom tilbake.
Disse pasientene levde også syv måneder lenger enn dem som kun fikk standard cellegiftbehandling.
Hos de pasientene hvor man oppnådde komplett reseksjon – det vil si at alt svulstvev ble fjernet - oppnådde man en overlevelsesgevinst på mer enn tolv måneder.
– Ved kirurgisk behandling tilstreber man å fjerne alt synlig svulstvev, forklarer Line Bjørge, som er seksjonsoverlege ved Haukeland universitetssykehus i Bergen og professor ved Universitet i Bergen (UiB).
– Selv om grad av tumorreseksjon både påvirkes av hvor svulsten ligger, utbredelse, pasientens almenntilstand og tumorbiologi, er hvor mye svulstvev som fjernes - én av de få tingene som påvirkes av kirurgen selv.
Mer målrettet metode
En forskningsgruppe som ledes av Bjørge og professor Emmet McCormack ved UiB, har nylig publisert to studier i The Lancets translasjonstidsskrift EBioMedicine om hvordan en ny metode kan hjelpe kirurgen å oppdage grensen mellom svulster og normalt vev. Vanligvis er kirurger ikke i stand til å oppdage denne med det blotte øye.
– Utviklingen innen bildediagnostikk gjør at kirurgiske inngrep kan planlegges bedre i forkant, men ved operasjoner er altså kirurgen fortsatt avhengig av hva hun eller han kan se, sier Bjørge.
– Det er derfor behov for metoder som gjør at man kan operere mer målrettet.
I studiene beskriver forskningsgruppen en ny metode for sanntids, intraoperativ, tumor-spesifikk deteksjon med fluorescens-basert visualisering ved eggstokkreft:
De viser hvordan bruken av såkalt fluorescence image-guided surgery (FIGS) bidrar til bedre å identifisere, og målrette, fjerning av alt svulstvev i såkalte ortotopiske musemodeller. Ortotopisk betyr at man sprøyter inn kreftcellene i eggstokkene til musene og lar svulsten utvikle seg på det stedet den hører hjemme.
– Bruken av FIGS gjør at det kirurgiske inngrepet kan gjennomføres med større presisjon når det gjelder cytoreduksjon, altså mer aggressivt, sier McCormack.
En annen fordel som forskerne trekker frem, er at inngrepene blir mindre invasive og hindrer unødvendige skader og postoperative komplikasjoner.
Målrettet
– Gitt kirurgiens viktige betydning ved behandling av eggstokkreft er det å håpe at slik målrettet kirurgisk reseksjon på sikt også vil gi bedre overlevelse.
Forskningsgruppen i Bergen er nå i ferd med å starte opp en studie hvor teknikken anvendes hos hunder med naturlig forekommende kreft. Dataene vil samlet danne et bakteppe for ferdigstillelse av protokollen for en tidlig-fase klinisk studie hos pasienter med eggstokkreft.
– Det er også verdt å merke seg at bruken av fluorkrom-merkede prober for deteksjon av tumorvev intraoperativt vil kunne benyttes ved behandling av de fleste typer av solide ondartete svulster, sier forskerne.
Studiene er finansiert via MSCAITN-programmet (ispic.eu), Sff Centre for Cancer Biomarkers CCBIO og innovasjonsmidler fra Helse Vest RHF og Helse Bergen HF.