OUS-varslene: Ledelsen erkjenner risiko
I sitt svarbrev til Fylkesmannen erkjenner OUS-ledelsen å ha operert med det de kaller for «tolerert risiko» i tre tilfeller.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Håndtering av personvern har over tid vært et konfliktmoment ved landets største sykehus. Det toppet seg da en rekke leger sendte inn et fellesvarsel mot tidligere personvernombud ved sykehuset i februar i fjor. Til tross for at sykehuset i vår konkluderte med at det ikke var funnet kritikkverdige forhold etter sykehusets retningslinjer eller arbeidsmiljølovens bestemmelser, er sakene fortsatt i omløp. Legeforeningen har oppfordret til granskning av om OUS som sykehus har lagt til rette for forsvarlig behandling i tilfellene som er innmeldt.
I august rettet fylkeslegen i Oslo og Viken en henvendelse til Oslo universitetssykehus (OUS) for å få svar på hva sykehuset har foretatt seg i de ulike sakene.
– Denne saken har vært krevende både for enkeltpersoner og Oslo universitetssykehus som organisasjon, heter det i sykehusets svar til helsemyndighetene.
Svaret er signert Sølvi Andersen, direktør for pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling.
Erkjenner å ha «tolerert risiko»
I brevet redegjør OUS for sin behandling av sakene og skriver følgende om varslene:
«I enkeltsaker med mangelfull digital støtte til pågående helsehjelp, erkjenner vi at sykehuset har gitt behandling og tolerert risiko som knytter seg til manuelle rutiner i pasientoppfølgingen bl.a. etter pacemaker-implantering, i overvåkning av pasienter på sengepost og til innhenting av prøvesvar fra utenlandske laboratorier.»
Dagens Medisin har tidligere omtalt varselet fra lege Johan Ræder om overvåkning av pasienter som mottar sterke smertestillende medisiner. Målet med overvåkningen av pasientene er å unngå dødsfall. Systemet ble testet ut i 2016, men fikk ikke klarsignal for innføring. I sommer snudde sykehuset og utstyr ble kjøpt inn til innføring.
Ikke registrert pasientskader
Sykehuset mener imidlertid at pasientbehandlingen er ivaretatt i alle de tre sakene de viser til og at dette «ikke skiller seg mye» fra andre rutiner i sykehuset der digital støtte enda ikke er på plass».
Sykehuset viser også til at det ikke er registrert pasientskader eller forsinket behandling knyttet til disse forholdene i sykehusets avvikssystem.
«Meldingene som er registrert knytter seg til misnøye med registerløsningen (eReg) for pacemaker-implanterte», heter det i brevet.
Forholdene knyttet til to av de tre sakene er utbedret, men det jobbes fortsatt med å få etablert et pacemaker-register under ledelse av Helse Sør-Øst.
«Utdatert»
Mangelen på et pacemaker-register er tidligere omtalt i Aftenposten og det har vært et opprop blant hjerteleger for å få på plass et slikt register.
Det fremgår av brevet at klinikklederne ved berørte klinikker har hatt møter med varslerne. Lederne ved klinikkene har også avgitt uttalelser om sakene, som følger brevet til fylkeslegen.
Klinikkleder ved Morten Mowe ved Medisinsk klinikk beskriver i sin uttalelse dagens registerløsning blant annet som «utdatert» og «ikke velfungerende».
– Sikkerheten for pasientgruppen har ikke vært optimalt ivaretatt, og vil ikke bli det før et moderne, sentralt register er på plass, skriver klinikklederen.
Positiv utvikling
I brevet fremgår det at det blant annet jobbes med avklaringer knyttet til bruk av informasjon i forskningssammenheng.
«Sykehuset er i en positiv utvikling, men det gjenstår fortsatt sentrale avklaringer på eier- og myndighetsnivå,» skriver Andersen i brevet til Fylkesmannen.
Det vises til at dette spesielt gjelder adgang til oppslag i pasientjournaler i forbindelse med undervisning, etablering av en nasjonal bransjenorm innen forskning og å få på plass et nasjonalt behandlingsrettet helseregister for pacemaker/ICD og eventuelt andre implantater.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om å gi helsepersonell lov til å sjekke pasientjournaler for å vurdere om opplysninger kan egne seg til undervisning. Dersom opplysningene skal brukes, må det fortsatt foreligge pasientsamtykke eller annet unntak fra taushetsplikten, fremgår det av forslaget.
Håper saken er godt nok belyst
Med brevet har sykehuset sendt inn en rekke dokumenter som blant annet viser brev sendt fra sykehuset til varslerne. Andersen skriver at sykehuset nå håper at sykehusets håndtering av saken er «tilstrekkelig belyst».
Dagens Medisin har vært i kontakt med Sølvi Andersen, direktør for pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling ved OUS, for å få en kommentar til redegjørelsen sykehuset nå har sendt inn. Andersen svarer kun følgende på SMS:
«Oslo universitetssykehus har svart ut henvendelsen i saken fra Fylkeslegen og avventer nå videre behandling hos Fylkeslegen. Vi har ingen ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt.»
Det har ikke lykkes Dagens Medisin å få tak i fylkeslege Marianne Skjerven-Martinsen fredag.