Antibiotikaresistens: Står vi foran et gjennombrudd?

Hundre år etter at bakteriofager ble oppdaget, har forskerne knekt koden for hvordan de kan brukes medisinsk. Dette kan bli et gjennombrudd i kampen mot antibiotikaresistens – der Norge kan innta en lederrolle.

Kronikk: Hans Petter Kleppen, Ph.D. og forskningsdirektør i selskapene ACD Pharma og STIM AS

BAK GJENNOMBRUDDET ligger ti år med forskningssamarbeid mellom fiskehelseselskapet STIM og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. For å bekjempe antibiotikaresistens, trenger vi alternativer til antibiotika i både havbruk og landbruk, men ikke minst til bruk i moderne medisinsk behandling. Samtidig kan vi skape arbeidsplasser, aktivitet og økt produktivitet i Norge.

Oppdagelsen av antibiotika for 75 år siden er en forutsetning for moderne medisinsk behandling. Nå er antibiotika i ferd med å bli utkonkurrert av resistente bakterier. Vi må derfor spare antibiotikaene og bruke dem bare når det trengs. Og vi må finne alternativer.

KODEN ER KNEKT. Bakteriofager er et slik alternativ. Allerede da bakteriofager ble oppdaget i 1917, forsto man at de kunne benyttes medisinsk, men forskerne forsto ikke hvordan. Nå har vi knekt koden.

Bakteriofager er virus som gjennom mer enn tre milliarder år har spesialisert seg på å infisere bakterier, drepe dem og holde dem under kontroll. De finnes overalt. I kroppene våre, i maten vi spiser og på hvert eneste blad og gresstrå.

Bruk av bakteriofager fører ikke til antibiotikaresistens. Tvert imot kan det bidra til å redusere antibiotikaresistens hos både mennesker og dyr. I naturen slås bakterier som blir for dominerende ut av bakteriofager. Dette er den viktigste mekanismen som sikrer den mikrobielle diversiteten, og er helt avgjørende for livet på jorden.

TIL MEDISINSK BEHANDLING. Noen bakteriofager dreper bakteriene så effektivt at de kan brukes målrettet i medisinsk behandling. De er spesialister på å infisere sin egen målbakterier. De kan benyttes i stedet for – eller i kombinasjon med antibiotika – og redusere behovet for antibiotikabehandling gjennom å forebygge fremveksten av skadelige bakterier.

Vellykket bruk av bakteriofager krever at man vet hvilke skadelige bakterier man vil bli kvitt, og finne nøyaktig de bakteriofagene som effektivt infiserer disse. Dette krever kunnskap som vi frem til i dag ikke har hatt. Nå har vi kunnskap til å manipulere og utnytte relasjonen mellom bakteriofagene og dens målbakterier.

PRESISJONSVERKTØY. Moderne bioteknologi, spesielt bruk av DNA-sekvensering i kartlegging av sykdomsfremkallende bakterier og mikrobielle symbioser og dysbioser, gir oss stadig mer detaljert kunnskap om hvilke bakterier som er bra for oss og som må bevares, og hvilke som må behandles eller forebygges. Bakteriofagenes spesifisitet gjør at vi målrettet kan drepe de bakteriene som er farlige for oss, og samtidig ta vare på de gode bakteriene.

Dette er kanskje den viktigste forskjellen mellom bakteriofager og antibiotika: Antibiotika dreper store grupper av bakterier, gode som dårlige. Bakteriofager er presisjonsverktøy som kun slår ut spesifikke målbakterier.

NORSK LEDERROLLE? Norge kan ta en lederrolle i kampen mot antibiotikaresistens. Etter nærmere ti års forskning har vi, i nært samarbeid med NMBU, klart å finne ut hvordan vi kan bruke bakteriofager til å kontrollere den skadelige bakterien Yersinia ruckeri i norsk lakseoppdrett. Forskerne har kartlagt hvilke Yersinia-varianter som rammer laksen i Norge, hvilke bakteriofager som er egnet til å slå ut de aktuelle målbakteriene, og når og hvordan bakteriofagene må brukes for å unngå oppblomstring av bakterien og dermed sykdomsutbrudd.

Sammen har vi sett at vi kan få bakteriofager til å fungere i behandling av bakteriell sykdom. Vi har knekt flere av kodene som må til. Det ligger et fantastisk potensial i å ta denne kunnskapen videre til humanhelse og dyrehelse, men realiseringen av dette potensialet vil kreve mye jobb. Og med et godt samarbeid på tvers av sektorer og næringer kan vi finne svarene på de globale utfordringene innen både dyrehelse og menneskehelse – og legge til rette for at Norge kan ta en ledende rolle i kampen mot antibiotikaresistens.

Regjeringen er i gang med sin nye handlingsplan for antibiotikaresistens. Bakteriofagenes muligheter er et spennende tema for denne strategien. Vi må alle bidra til å løse et av verdens største folkehelseproblem – antibiotikaresistens. Nå er vi i stand til å lykkes med en helt ny løsning.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er forskningsdirektør i ACD Pharma og STIM AS, og har siden 2010 ledet selskapenes forsknings- og utviklingsarbeid på bakteriofager. Selskapene, med hovedkontor på Leknes i Lofoten, har i 30 år vært viktige aktører i norsk havbruk og rår over et bredt kompetanse- og forskningsmiljø innen biologisk produksjon av fisk. Selskapene har avdelinger og aktivitet langs hele kysten i Norge, og virksomhet i Chile, Skottland, Canada og Island.

Dagens Medisin 15/2020, fra Kronikk og debattseksjonen