Kroniske MS-symptomer gjenspeiler sykdomsaktivitet i hjernen

Innlegg: Sigbjørn Rogne, dr.med. og spesialist i fordøyelsessykdommer og geriatri

I EN REPORTASJE i Dagens Medisin den 12.09.20 forteller nevrolog Einar August Høgestøl om en norsk studie hvor hjerneaktivitet og hjernevolum er målt med MR-undersøkelser over en femårsperiode hos pasienter med multippel sklerose (MS).

Studien er finansiert av Helse Sør-Øst og EU.

Les også: Utilpasset MS-behandling anno 2020

SAMMENHENG. Studien viser en sammenheng mellom hjerneatrofi og hjerneaktivitet, og at det først og fremst er hjerneatrofi, og ikke lesjoner, som medfører endringer i hjernenettverkene.

Høgestøl påpeker at «Ofte kan pasienter føle at det har skjedd endringer, selv om det kanskje ikke vises på MR-bilder med nye lesjoner», at «Her er det imidlertid ofte pasienten som har rett og er de vi må lytte til og undersøke klinisk», og at «det er et velkjent paradoks innen MS-forskning at det tidvis er stor diskrepans mellom det man ser på MR-bilder og det pasientene faktisk opplever».

MS kan affisere mange områder i hjernen og forårsake kroniske MS-symptomer, som fatigue, søvnløshet, smerter, lammelser, synsvansker, problemer med tarmpassasje og vannlatning, lydoverømfintlighet, balanseproblemer samt tale- og svelgevansker.

BEHANDLINGSSVIKT. Funnene i studien taler for at slike kroniske MS-symptomer representerer sykdomsaktivitet i hjernen, og følgelig behandlingssvikt hos MS-pasienter som bruker bremsemedisin. I gjeldende Nasjonal faglig retningslinje for MS regnes imidlertid kun nytt attakk eller nye flekker (lesjoner) i hjerne eller ryggmarg ved MR-undersøkelse, 3–6 måneder etter oppstart av bremsemedisin, som behandlingssvikt.

Fase 2-studier – inkludert en studie fra Haukeland universitetssjukehus – og en randomisert kontrollert studie, viser klart bedre effekt på funksjonsnivå og livskvalitet av cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (stamcellebehandling) enn tilsvarende studier med bremsemedisiner, se her, her og her.

Haukeland-studien viste blant annet at før og etter stamcellebehandlingen var henholdsvis 3 prosent og 33 prosent i full jobb.

LIVSKVALITET. Bedringen i funksjonsnivå og livskvalitet skyldes i stor grad at kroniske MS-symptomer avtar eller går bort. Derfor bør mer effektiv MS-behandling som rituximab og stamcellebehandling tilbys langt tidligere og til langt flere.

Bakteppet er at sykdomsforløpet er uforutsigbart for den enkelte, men en vet at kun cirka ti prosent unngår store funksjonstap.

Gjennomsnittlig levetid ved MS er redusert med 7–14 år. 8–10 år etter diagnosen er kun 50 prosent i jobb, og MS er sykdommen som medfører størst tap av gode leveår på grunn av redusert livskvalitet. Gjennomsnittlig tapes 42 gode leveår.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har MS og fikk cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (stamcellebehandling) ved Careggi universitetssykehus i Firenze, i januar–februar 2015, med god effekt.