Useriøst om legevakt

Innlegg: Marit Hermansen, president i Legeforeningen

«I LEGEYRKET, som i mange andre yrker, er vaktordninger en viktig del av arbeidet. Da er det ikke mulig å overlate til den enkelte lege å velge når han eller hun skal jobbe», skriver Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, i Dagens Medisin den 17. september.

Men KS underslår at vi snakker om fastleger som jobber langt mer enn full arbeidsdag før legevakten begynner. Hvilke andre yrkesgrupper er det i det hele tatt mulig å sammenligne med?

OPPSIKTVEKKENDE HOLDNING. Denne oppsiktvekkende arbeidsgiverholdningen har bidratt til at fastlegeordningen er i krise.

KS har i mange år blitt konfrontert med at legevaktbelastningen er for stor, uten at noe har skjedd. Leger i distriktskommuner har liten innflytelse på når – og hvor mye legevakt de må ha – i tillegg til annen jobb.

Som arbeidsgiver har KS dessverre fraskrevet seg alt ansvar. 

HELSESKADELIG. Det er ulikt hvor mye folk ønsker å jobbe. Det varierer med livssituasjon, helse og andre forhold i livet.

Leger i kommunene trives ofte med oppgavene sine, og mange ønsker å jobbe mye. Men det er veldokumentert at høy arbeidsbelastning kombinert med manglende kontroll over egen arbeidssituasjon, er helseskadelig.

Legeforeningens krav handler derfor om å gi våre medlemmer et vern mot den enorme arbeidsbelastningen.

FLEKSIBILITET. Skremmebilder om at våre krav vil sette befolkningens liv og helse i fare, er uten rot i virkeligheten. Legeforeningen tilbyr snarere stor grad av fleksibilitet til å inngå avtaler lokalt, med lang tidshorisont.

Uenigheten bunner i at KS velger bort mulighetene som ligger i avtaleinstituttet – og heller kun styrer etter pålegg og plikter.

BEKLAGELIG. KS har selv bidratt til at kommunene sliter med å tiltrekke seg leger. Det er beklagelig at de fortsatt toer sine hender og nekter å gjøre noe med arbeidsbelastningen i legevakt.

Dette burde bekymre flere enn landets kommuner.

Ingen oppgitte interessekonflikter