Verneombud slår alarm om arbeidsmiljøet i Helgelandssykehuset

Styret i Helgelandssykehuset får i forkant at torsdagens styremøte utlevert de tre eksterne rapportene, samt Helgelandssykehusets egen gjennomgang av rapportene.

Samtidig slås det alarm om arbeidsmiljøet i sykehuset.

Ingen operasjoner 
– Det er ikke planlagt tarmkreftoperasjoner i Sandnessjøen i uke 38 og 39, heter det i en sammenfatning av de tre eksterne rapportene, signert medisinsk direktør Fred A. Mürer og fagsjef Ida Rashida Khan Bukholm.

Det er også redegjort for veien videre oppsummert i 12 punkter fra et møte med fagmiljøene 10. september.

Fagmiljøene skal møtes igjen i uke 40 der agendaen er gjennomføringen av tiltakspunktene.

Som Dagens Medisin tidligere har omtalt, skal Statens helsetilsyn gjennomføre et stedlig tilsyn ved Helgelandssykehuset.

Det stedlige tilsynet er nå tidfestet til 8. - 9. oktober.

Styret bes ta saken til orientering.

Løst oppdraget på ulik måte
I sammenfatningen redegjøres det for prosessen frem mot at denne typen kirurgi ble stanset 10. januar, samt hva som er gjort i etterkant, herunder bestillingen av to eksterne gjennomganger fra henholdsvis St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Tilbakemeldingen fra St. Olavs hospital forelå 23. juni. Den endelige tilbakemeldingen fra UNN forelå 5. august.

«Det viste seg at de eksterne fagekspertene hadde løst oppdraget på ulik måte og at det var sprik i vurderingene. Administrerende direktør besluttet sammen med medisinsk direktør og fagsjef å innhente en vurdering fra en tredje fagressurs. Oslo universitetssykehus (OUS) ble valgt pga. størrelse på fagmiljø og kompetanse, og arbeidet ble utført av professor emeritus og overlege Arild Nesbakken», heter det i sammenfatningen fra Helgelandssykehuset.

Det som skiller oppdraget som ble gitt til OUS fra de andre to, var at OUS-eksperten fikk gå gjennom samtlige journaler for pasienter operert for tykktarmskreft både i Helgelandssykehuset Sandnessjøen og Helgelandssykehuset Mo i Rana, mens de andre to begrenset seg til «gjennomgang av alle journaler med kommentarer, re-operasjoner, anastomoselekkasjer og andre journaler som det var grunn til å se gjennom». Vurderingen fra OUS forelå 20. august.

To av tre er bekymret
– To av de tre eksterne fagrapportene har anført alvorlige avvik, og det er gitt utrykk for bekymring når det gjelder både kvalitet og dødelighet ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Det er anført avvik i alle årene 2016-2019, skriver Bukholm og Mürer i sin sammenfatning.

Det vises til at OUS har vurdert samtlige journaler fra perioden.

– På den måten er gjennomgangen fra OUS den mest komplette, fastslås det.

– Alle rapportene påpeker utfordringer med at det er få pasienter med kreft i tykktarmen som opereres både i Helgelandssykehuset Sandnessjøen og i Helgelandssykehuset Mo i Rana. Dette gjelder både i forhold til kravene i nasjonale retningslinjer og beregninger av kvalitetsindikatorer, heter det videre.

I rapporten fremheves et sterkt ønske fra fagmiljøet i Sandnessjøen om snarlig gjennomgang av rapportene sammen med de eksterne fagekspertene. De tre eksterne har satt seg villig til å delta i møte med Helgelandssykehuset, ifølge rapporten.

Kritikk mot manglende involvering
Det gastrokirurgiske miljøet i Sandnessjøen påpeker i et eget brev til styret i Helgelandssykehuset det at de mener det gjennomførte kvalitetsarbeidet i Helgelandssykehuset HF «ikke er i tråd med god forvaltningsskikk og et brudd på forskriften Ledelse og kvalitetsforbedring i Helse- og omsorgstjenesten». De peker på det de mener er manglende involvering av fagmiljøet i Sandnessjøen underveis i prosessen, og stiller spørsmål om mandatet de eksterne ekspertene fikk forelagt er et annet enn det som ble drøftet i prosjektgruppen som foretok den opprinnelige gjennomgangen.

– Det er beklagelig at eksterne fageksperter er brukt på en slik måte. Vi ser at det er feil i rapportene som ville blitt oppklart dersom prosjektgruppen hadde vært involvert. Vi ser fram til Helsetilsynets varslede tilsyn. Vi ber om en ekstern granskning av måten dette kvalitetsarbeidet er gjennomført på. Slikt arbeide må foregå på helt andre premisser enn det som har skjedd her for at vi skal kunne lære og oppnå reell kvalitetsforbedring, skriver lege Petter Stausland Dahle og kvalitetsrådgiver Ann Karin Kjeldsand, på vegne av Kvalitetsgruppe gastrokirurgi Sandnessjøen.

Mener pasienten bør i fokus
Da fagmiljøet i Mo i Rana ble kjent med brevet fra Sandessjøen, satte de seg ned og skrev et eget brev til styret.

Her reagerer de på at fagmiljøet i Sandnessjøen ikke retter oppmerksomheten mot pasienten og resultatene i undersøkelsen.

– Det er beklagelig at fagmiljøet i Sandnessjøen ikke ønsker å forholde seg til det kvalitative arbeid som var gjennomført, men kritiserer administrative og forvaltningsmessige forhold. Selvkritikk og selvinnsikt av enhver lege er første steg til kvalitetsforbedring. I denne saken er det kun to ting som er av betydning: kvalitet og pasientsikkerhet. Vi ønsker at man endelig kommer et steg videre og setter pasienten i fokus, skriver avdelingsoverlege Andreas Wagner, seksjonsoverlege Stefan Dehof, overlege Lukasz Krajnik og overlege Guntram Burkhardt på vegne av fagmiljø tarmkreftkirurgi Mo i Rana.

Bekymret for sykmeldinger og oppsigelser
I sammenfatningen fra Helgelandssykehuset adresseres også arbeidsmiljøet i Helgelandssykehuset.

– Sakens omfang og oppmerksomhet har hatt negativ innvirkning på arbeidsmiljøet i hele Helgelandssykehuset, noe som tas på alvor, skriver Mürer og Bukholm.

Dette understrekes også i en bekymringsmelding sendt styret i Helgelandssykehuset, ved styreleder Arne Benjaminsen, av Therese Johansen Grolid, hovedverneombud ved Sandnessjøen sykehus.

– Som hovedverneombud har jeg flere ganger uttrykt min skriftlige bekymring om et urolig og eskalerende konfliktnivå og belastende arbeidsmiljø i Helgelandssykehuset og mellom enhetene. Fagmiljøer og ansatte blir satt opp imot hverandre, og jeg har flere ganger oppfordret administrerende direktør og foretaksledelsen til å ta dette på alvor med tanke på prosessen rundt HSYK 2027, skriver Grolid i bekymringsmeldingen.

Hun viser videre til en bekymringsmelding sendt administerernde direktør Hulda Gunnlaugsdóttir i mai 2019, samt tilbakemeldinger fra ledelsen om at «arbeidsmiljøet i Helgelandssykehuset er i fokus»-

– Uten at vi helt klarer å se resultater av dette arbeidet. Dette er grunnen til at brevet sendes styreleder, skriver hun.

– Det er et enormt psykososialt press på de ansatte som er på randen, og vi i vernetjenesten er bekymret for sykemeldinger og oppsigelser. Som verneombud har vi vurdert dette til fare for liv og helse, siden påvirkningen på arbeidstakere har pågått over lang tid. De opplever å ikke bli hørt. De opplever ingen eller liten ivaretakelse fra foretaksledelsen. Det er mangel på tiltak, og det er mangel på tillit. Vi opplever veldig dårlige prosesser rundt informasjon, medieutspill, og liten støtte fra foretaksledelsen, og er meget kritisk til håndteringen av disse prosessene, avsluttes bekymringsmeldingen.