– Testen kan få en viktig rolle

Prosjektet har gjennom haste-tildelingen fra Forskningsrådet mottatt seks millioner kroner i støtte. Testen er resultatet av et samarbeid mellom Age Labs, Bærum sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS) og Folkehelseinstituttet (FHI).

– Vil unngå komplikasjoner

– Planen er å utvikle et verktøy for å identifisere pasienter med høy risiko for alvorlige komplikasjoner. Testen er tenkt brukt ved legevakt eller på sykehus for å identifisere de med høy risiko slik at disse pasientene kan legges inn tidlig og få tidligere behandling. Målet er å redusere komplikasjonene og bedre overlevelsen sier prosjektleder Cathrine Hadley ved Age Labs til Dagens Medisin.

Hadley sier at hvis målet nås, kan det gi sannsynlighet for overlevelse.

– Vi har ingen kausal behandling av denne sykdommen. Vi har god støttebehandling for å behandle komplikasjonene etter at de har oppstått. Hvis vi klarer å behandle disse pasientene tidligere, kan vi forhåpentligvis unngå at komplikasjoner oppstår og bedre prognosen. 

Klippet snor

Helseminister Bent Høie fikk æren av å foreta den første biobankingen av blod.

– Gratulerer med et utrolig spennende prosjekt. Det er utrolig kjekt å få markere åpningen av et prosjekt som jeg håper kan bidra til å gjøre oss i enda bedre stand til å håndtere covid-19-pandemien, sa Høie, før han klippet snor og ble veiledet gjennom biobankingen.

– Hva har du lært her i dag?

– At når vi fra politisk ledelse ber om offentlig-privat samarbeid, ser vi at det har betydning i praksis. Det gjør at det er lettere å få til et slikt samarbeid som vi ser her i dag.

Ny lærdom

Helseministeren trekker frem hvordan Forskningsrådet setter av midler – og lyser dem ut i en beredskapssituasjon – er nytt.

– Dette mener jeg er en ny lærdom: at vi kan se på forskning som en del av vår beredskap. Det betyr at vi må ha den langsomme forskningen og forskningsmiljøene i bunnen, men at vi også kan bruke ekstra ressurser til forskning for å håndtere en beredskapssituasjon er ny lærdom.

–  Hva er viktig med utviklingen av denne testen?

– Med denne testen er det mulig at vi kan gi de mest alvorlig syke bedre helsehjelp, fordi vi kan identifisere og sette i gang riktig behandling tidligere. Det er mulig at vi skal leve med dette i lang tid; vi vet ikke hvordan en vaksine vil virke, når den kommer – og det er mange x-faktorer. Derfor kan testen få en viktig rolle i samfunnets håndtering av viruset, sier Høie.

– Godt kunnskapsgrunnlag

Hadley gikk mer i detalj i sin presentasjon om testen, som fant sted i Sintefs lokaler i Oslo.

– Ved koronasykdom er det mye som tyder på at immunresponsen er avgjørende for hvordan det kommer til å gå. Noen får en ukontrollert og voldsom immunrespons som er vanskelig å behandle. Denne immunresponsen bestemmes i stor grad av hvilke gener som er skrudd av og på i immunforsvaret, sier prosjektlederen.

– Det er dette vi måler og er vant til å måle i Age Labs fra før, men inntil nå har vi brukt det til å predikere aldringsprosessen og andre sykdommer. Vi ser fra før at denne epigenetikken kan brukes til å predikere effekt av vaksiner, så kunnskapsgrunnlaget er godt, uttalte Hadley.

Testen utvikles gjennom å analysere blod fra biobanker, blod fra personer som har eller har hatt covid-19.

Neste steg

- Vi analyserer prøvene, og vi kjører avansert maskinlæring på dem for å finne signaturer hos dem som får alvorlig sykdom og dem det går bra med. Når vi har funnet disse signaturene, vil OUS utvikle en metode for å måle disse signaturene, enkelt og billig på sykehusenes eksisterende blodprøveplattformer – slik at testen blir enkel å implementere i sykehusene i landet, fortalte Hadley.

Neste steg i testen vil være en klinisk studie ved Bærum sykehus og Ullevål universitetssykehus som starter til vinteren.

– I den kliniske studien vil vi ta blodprøve av pasienter med koronasykdom som innlegges sykehus og sammenlikne hvordan testen tror det vil gå, - og hvordan det faktisk går. Og det bør være best mulig samsvar for at testen skal være klinisk nyttig. Da har vi endelig test som er klar for bruk i sykehus. Neste steg er at FHI vil se om denne kan videreutvikles for å måle sårbarhet hos friske, -altså hvem som er i risikogruppen, fortalte Hadley fra scenen.