Opphetet Akson-debatt – fortsatt steile fronter

LATTER, OSLO (Dagens Medisin): Det ble en opphetet debatt om Akson og digitaliseringen av helsevesenet under Dagens Medisins Helsedagen på Latter i Oslo onsdag.

Her kan du følge streaming av Helsedagen

På podiet sto e-helsedirektør Christine Bergland, Wenche P. Dehli, direktør for samfunn og innovasjon i Kristiansand kommune, Kjartan Olafsson, leder av Legeforeningens IT-utvalg, Bendik Bygstad, professor i digitalisering ved UiO og Thomas Smedsrud, medisinsk direktør i Dips.

Olafsson, som også er fastlege, mener det er mye godt arbeid som er gjort av Direktoratet for e-helse, med gode intensjoner:

– Men Christine Bergland er fremdeles nødt til å stå her og sminke Akson med ord som «frivillighet», «plattform» og «stegvis tilnærming». Når man tar av sminken, ser det ikke pent ut. Tvert imot, det ser ut som Akson blir et svært system som ikke vil gi gode redskap til helsepersonell, men som vil  låse oss inn i en stor løsning uten at vi har mulighet til å bruke andre.

Et skritt tilbake, eller et skritt frem?

– Nå må vi ta et steg tilbake, svelge en kamel og begynne på nytt med å jobbe med de viktige tingene først, som pasientens legemiddelliste, mener han. 

Olafsson erkjenner at behovet for bedre IT-systemer i helsetjenesten er stort, men mener det må utvikles i den kontekst man arbeider i.

– Hver enkelt yrkesgruppe må kunne bruke det som fungerer best for den enkelte, og det er ikke nødvendigvis en stor leverandør fra utlandet. Vi har allerede nasjonale felleskomponenter, som for eksempel kjernejournalen. 

Olafsson får støtte fra Bendik Bygstad, professor i digitalisering ved UiO, som mener direktoratet og KS hadde tjent på å ta et skritt tilbake.

– Vi skal ikke låse oss til én løsning, det er ikke det som er beskrevet. Det skal anskaffes en åpen plattform som har en del egenskaper, men også funksjonalitet for ulike typer helsepersonell og som kan knyttes til flere løsninger på toppen, svarer Christine Bergland, som slett ikke vil ta et steg tilbake, men heller et frem:

– Vi kan ikke starte på nytt. Da skal vi heller ett skritt frem og utfordre leverandørene på det kommunene vil ha.

– Så skal vi ha en dialog med fastlegene fremover om hva vi egentlig mener og ønsker, men jeg synes ikke at fastlegene skal blande seg i hva helsesøster eller andre yrkesgrupper i kommunene vil ha. Det er andre yrkesgrupper som dominerer i kommunene, som sykepleiere og helsefagarbeidere. Og de vil ha Akson, selv om de ikke får en tydeligere rolle her på podiet, sier Bergland. 

– Vi tror ikke på deg

Thomas Smedsrud, medisinsk direktør i Dips, sier han gjerne skulle trodd på Bergland:

– Men det gjør jeg ikke. Vi hadde akkurat Bjørn Atle Bjørnbeth  (direktør for Oslo universitetssykehus, journ.anm) på scenen som beskrev behov for samhandling. Jobben med Én innbygger, en journal, begynte for åtte år siden og det er Bergland som har hatt ansvaret for det. Og etter åtte år er vi ennå uenig i hva vi diskuterer. En samlet leverandørindustri skjønner ikke hva Akson skal være og tror ikke på det.

Bergland parerer med at de åtte årene har blitt brukt til å mobilisere om å tenke helt nytt.

– Plattformen er egenskaper som markedet skal svare ut. I samarbeid mellom kommunesektoren og leverandørene. Dips må se mulighetene i det konseptet vi har etablert og de vil få sjanse til å delta. Men de må fokusere på å vinne, ikke hindre, konkurranse, sier Bergland.

Smedsrud i Dips forteller at de i møte om Akson ble møtt av en PwC-konsulent.

– Der ble vi presentert for 3000 krav som er tilpasset amerikanske sykehus. Når vi uttalte hva vi mente var nødvendig, ble vi møtt av prosjektleder med utsagn om at «det må være feil». Dette er ikke et arbeid hvor vi kan konkurrere på like vilkår, dermed trekker vi oss ut.

– Snakker for sin syke mor

Wenche P. Dehli, direktør for samfunn og innovasjon i Kristiansand kommune, kan ikke forstå at Dips skyter på direktoratet.

– Vi har dramatisk dårlige journalsystemer som ikke tåler ikke morgendagens demografi. Jeg er ansvarlig for helseoppfølgingen i kommunene, ikke bare det som skjer på sykehjemmene, men også for komplisert oppfølging og behandling av kronikere. Hvorfor er det ingen som nevner pasientsikkerhetsperspektivet her? Er det noe kritikerne ikke ønsker å komme inn på?, spør hun seg, og undrer om leverandørene kun snakker for sin syke mor.

– Klart vi også ønsker pasientens legemiddelliste, men vi må ha basissystemene som kan ta imot dem først. Kritikken fra Legeforeningen er på helt feil premisser. Det er 350 kommuner i Norge som ligger 15 år etter spesialisthelsetjenesten når det gjelder digitalisering.

– Det som er viktig for meg er å få de beste produktene. Hadde vi hatt det under pandemien hadde også oppfølgingen blitt mye bedre. Akson bli et kjempeløft for kommunehelsetjenesten og kan bli en vanvittig mulighet for industrien også, så jeg forstår ikke at de ønsker å spenne beina under det, sier Dehli. 

Treg utvikling i helsesektoren

Bendik Bygstad er professor i digitalisering ved UiO og spør seg ofte: Hvorfor tar digitaliseringen så mye lenger i helsesektoren i forhold til andre sektorer?

– På en måte illustrerer denne debatten svaret: Det er dårlig samhandling mellom ulike aktører. Dette har ført til at sektoren er preget av lange prosjekter, der Akson er ett av dem, og at store dominerende aktører får en fremtredende plass og små aktører ikke kommer inn. Akson følger opp dette, mener Bygstad, som også klarer å trekke frem gode elementer i Akson;

– Samhandlingsløsningene er ett av dem. Men det er vanskelig å følge Bergland på at det er et økosystem som er åpent for alle.

– Svaret på spørsmålet som Bygstad stiller om hvorfor digitalisering tar så lang til i helsevesenet er, ifølge OECD, en notorisk motvilje mot å endre lover, regler og organisering. Så kan jeg ta selvkritikk for at det ikke er kommet godt nok frem dette med økosystem, svarer Bergland.