For sent å bekjempe en pandemi med penn og papir

Kronikk: Morten Dalsmo, sivilingeniør, doktoringeniør i teknisk kybernetikk og konserndirektør i Sintef Digital

FØR SOMMEREN fortalte en kollega at hun måtte holde seg hjemme fordi barnas lærer hadde testet positivt for covid-19. Alle elevene i barnas klasse tilhørte én Oslo-bydel, mens læreren tilhørte en annen. Forvirringen var total. Hvilken bydel skulle bedrive smittesporing og oppfølging?

Forvirringen fortsatte i et par dager og smittesporingen ble forsinket grunnet kommunikasjonssvikt mellom bydelene. Heldigvis var ingen av elevene smittet.

UVENTEDE UTFORDRINGER. Eksempelet ovenfor viser at krisen ga oss uventede utfordringer både i samhandling mellom bydeler, men også internt i bydelene. Da kommunene gikk i beredskap, stablet de på få uker på beina – blant annet koronateam og smittetelefoner – for å informere og ivareta, mens de også omdisponerte helsearbeidere.

Med penn og blokk som verktøy etablerte de på imponerende vis nye rutiner og prosedyrer. Kommunen jeg selv hører til, Oslo, instruerte bydelene til å avlaste kommunehelsetjenesten og etablere feberpoliklinikker. Det var opp til hver bydel å bestemme hvordan klinikken skulle bemannes og hvilke verktøy og løsninger som skulle benyttes. Oslos hardest rammede bydeler, Stovner, Alna og Grorud, gikk sammen og etablerte Groruddalen feberpoliklinikk.

ALARM FOR ALNA. I Dagsavisen leste vi nylig at to bydelsledere i nettopp Alna bydel slår alarm. I en søknad om ekstra midler for å håndtere konsekvensene av koronakrisen beretter de om illevarslende tegn for bydelen. Blant annet er nedgangen i arbeidsledige fra mars til mai på kun 25 prosent, mot et snitt for Oslo på 37 prosent.

«Vi frykter at dette kan bety at covid-19-krisen har utløst en vedvarende økt andel av arbeidsløse i bydelen», skriver de to lederne.

Fra februar til juli økte tallet på sosialhjelpsbrukere i denne bydelen fra 690 til 800.

SVAKHETENE. Pandemien har gitt oss permitteringer – og omfanget av de sosiale konsekvensene vil vi først ane når pandemien ligger bak oss. Samtidig har bydelenes endrede prioriteringer ført til et etterslep av tjenester, noe som kan føre til at vi ikke klarer å fange opp dem som trenger mest hjelp.

Ikke uventet har pandemien vist at det finnes flere svakheter i kommunene og bydelenes systemer. Jeg skriver «ikke uventet» fordi helsesektoren i Norge, ifølge OECD, ligger 10–15 år bak andre sektorer i digitaliseringsgrad.

BEHOV FOR DIGITAL STØTTE. 25. mai omtalte Dagens Medisin rapporten Sentralt styringsdokument, der det kom frem at tidenes største IT-leveranse i det offentlige Norge, den felles journalløsningen Akson, vil ende opp med en prislapp på 22 milliarder kroner over de neste 17 årene.

27. juli fulgte Aftenposten opp avsløringene og fastslo at systemet kan tidligst tas i bruk i 2025.

Men nå som de fleste av oss har fått kjenne på kroppen hvor raskt et virus kan lamme en hel verden, sier det selv at vi ikke har den tiden.

DIGITAL SAMHANDLING. Dette har også bydelene innsett. Da Stovner bydel kjente utfordringene vokse, kastet de seg rundt og søkte mot teknologi og forskning for å finne løsninger. Bydelen vil digitalisere og teste ut samhandlingsløsninger fra Imatis som blant annet leverer digitale tavler og støtte til arbeidsprosesser. Løsningene mates med sanntids data, og gir oversikt over pasienter og oppgaver tilknyttet hver pasient.

Sammen med bydelen utviklet Imatis, i løpet av 14 dager, en digital samhandlingsløsning for feberpoliklinikken i Groruddalen. Løsningen ble rigget for å støtte pasientdialog, smittesporing, besøk på poliklinikk og videre oppfølging av smittede innbyggere både med og uten kommunale tjenester. Denne løsningen kan videreutvikles for å håndtere koronasituasjonen så vel som andre kriser, og – viktigst av alt – også innføres i bydelen for å jobbe smart og effektivt i daglig drift.

VEIEN VIDERE. Covid-19 synliggjør hvilke utfordringer bydeler og kommuner allerede sliter med. Det mangler en helhetlig situasjonsforståelse på tvers av de ulike tjenestene i kommunen, herunder sykehjem, helsehus, hjemmetjeneste og lokalsykehus. I tillegg må ansatte bli vant til å samhandle digitalt.

Som tre av mine kolleger skriver i Dagens Næringsliv, er vi midt inne i et gigantisk eksperiment. Det har også blitt enda tydeligere for oss at bydelene og kommunene må skrote etablerte metoder.

Med de rette verktøyene kan bydelene oppnå en riktigere og mer effektiv bruk av kompetanse og personell. Prioriterer bydelene riktig og får den støtten som nå trengs, kan de med ny og innovativ teknologi håndtere beredskap og kriser med samme verktøy som når de vender tilbake til normalen.

Dagens Medisin 14/2020, fra Kronikk og debattseksjonen