Vi kan når vi må

Valgkronikk: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

KORONAVIRUSET HAR satt helsetjenesten vår på prøve. Det ukjente viruset har krevd rask omrokering av kompetanse og ressurser. Jeg er imponert over gjennomføringsevnen under utbruddet. Både i kommuner og sykehus. Pandemien viser oss en helsetjeneste som får til mye, med større gjennomføringskraft enn vi kanskje hadde trodd og håpet på.

Denne erfaringen kan – og må vi – bruke for å løse fremtidige utfordringer. Det som er gode løsninger for en presset helsetjeneste i krise, kan også være gode løsninger for en helsetjeneste i normal drift.

FREMTIDEN. Helse-Norge vil møte utfordringer også etter koronapandemien. Vi vet at vi blir flere eldre. Flere lever lenge med en eller flere kroniske sykdommer. Og vi forventer mer av helsetjenesten. For at vi skal kunne levere gode tjenester til pasientene i fremtiden, må vi bruke kompetansen hos de ansatte best mulig, utnytte mulighetene teknologien gir, og løse oppgavene så effektivt som mulig gjennom god samhandling.

Kompetanse. Teknologi. Samhandling. Dette er hovedtemaene i Nasjonal helse- og sykehusplan, som jeg la frem i november i fjor. Den gang var ikke covid-19 oppdaget ennå.

Selv om verdenen ser annerledes ut nå, viser koronautbruddet tydelig at temaene i planen og behovene for tiltak er høyst aktuelle.

KOMPETANSEN. Det er tydeligere enn noen gang hvor betydningsfulle kompetente medarbeidere er for samfunnet vårt. Rengjøringspersonell som sikrer godt smittevern, mikrobiologene i laboratoriene som raskt omstiller aktiviteten slik at vi klarer å gi svar på enorme mengder tester – og betydningen av smittevernleger i kommunene er også synligjort i mye større grad enn tidligere.

Kompetente medarbeidere er avgjørende for at vi har kommet så godt gjennom koronakrisen, så langt. Ansatte og ledere i kommuner og sykehus viser fleksibilitet, og de bruker medarbeidernes kunnskap på en klok måte.

Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er helsepersonell lært opp internt i intensivbehandling for maksimal bruk av intensivplassene. Dette vil gjøre flere helsepersonell i stand til å behandle kritisk syke pasienter. Spesialkompetanse, og det å lære av hverandre på tvers, kommer til nytte i koronakrisen. Det vil uten tvil komme til nytte etter denne situasjonen også.

DIGITALE FREMSKRITT. I Nasjonal helse- og sykehusplan satt vi et tydelig mål om å ta i bruk teknologi for å flytte tjenestene hjem til pasienten. Med utbruddet av covid-19 har behovet for videokonsultasjoner og digital oppfølging skutt fart. Helsetjenesten har vist et enormt digitalt løft. Tjenester som før krevde fysisk oppmøte, ble raskt flyttet over på digitale plattformer og hjem til pasienten. For eksempel var 60 prosent av alle fastlegekonsultasjonene digitale de første ukene av pandemien. Teknologien ble en viktig del av samfunnets beredskap.

Dette er fremskritt med stor verdi både for pasientene og for helse- og omsorgstjenestene. En utvikling vi må sørge for videreføres også etter koronakrisen.

HELSEFELLESSKAP. Koronapandemien viser at det er nødvendig å jobbe sammen i alle ledd i helsetjenesten, fra forebygging til behandling og oppfølging etter sykdom. I Østfold er det satt ned et eget Pandemiråd der fagfolk fra både kommuner og sykehus samarbeider om å finne faglige og praktiske løsninger til det beste for pasientene. Dette er i tråd med tanken bak etableringen av helsefellesskapene som Kommunenes Sentralforbund (KS) og jeg innførte som et av hovedgrepene i nasjonal helse- og sykehusplan. Sykehusene våre er helt avhengig av at sykehjemmene i kommunen er kompetente til selv å behandle og pleie dem som er så syke at sykehusbehandlingen uansett ikke kan hjelpe.

Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser er mest utsatt under pandemien. Dette er også de fire pasientgruppene som helsefelleskapene i kommuner og sykehus skal prioritere. Målet er bedre og mer sammenhengende tjenester gjennom nye måter å løse oppgavene på, bedre planlegging og et felles ansvar for pasienten.

VEIEN VIDERE. De utfordringene og løsningene vi løftet frem i gjeldende nasjonal helse- og sykehusplan ble ikke borte eller mindre viktige når pandemien traff. Tvert imot. Utfordringene kom raskere på oss enn planlagt, og løsningene ble viktigere enn vi kunne forestille oss.

Klarer vi sammen de neste årene å realisere planens mål for kompetanse, teknologi og helsefelleskap, vil vi både være enda bedre rustet til neste gang en pandemi treffer oss, og til å møte alders- og sykdomsutviklingen som kommer uansett.

Dette er et godt utgangspunkt når vi sammen skal nå målet om pasientens helsetjeneste.

Dagens Medisin 14/2020, fra Kronikk og debattseksjonen