– Tiden for store sykehus er forbi
Tre elementer går igjen når sykehusprosjekter resulterer i økonomiske- og arealmessige kutt, mener seniorrådgiver Tarald Rohde ved Avdeling Helse på Sintef.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
– For det første er det en altfor optimistisk holdning i starten av prosjektene om hvor kostbart eller billig et sykehus skal være.
– For det andre evner man ikke å se at kostnadene ved finansieringen av prosjektene må hentes fra driftsbudsjettet. Det tas ikke inn før pengene skal betales. Punkt tre er at regjeringens egne planer og rapporter om potensialet for å desentralisere tjenester, ikke følges opp.
Tarald Rohde har tidligere vært sentral i planlegging og realisering av det nye Rikshospitalet, han har vært økonomisjef ved Ullevål sykehus og har arbeidet i Sosialdepartementet.
– Pengene må tas fra drift
– Hva er det som skjer når man bygger sykehus som ender opp med å være for små når de åpner?
– Når man bygger et sykehus, har man lyst til å dekke de og de funksjonene. Så bringes det inn en kostnad som gjennomgående er for lav, og på dette grunnlaget starter planarbeidet. Deretter kommer man til et tidspunkt der man innhentes av de faktiske kostnadene.
Rohde viser til det nye Sykehuset Østfold på Kalnes:
– Ta Kalnes som eksempel. Man kommer til et punkt hvor man sier at man ikke har råd, det blir for dyrt, og så må man begynne å kutte. Kalnes er et eksempel på at man ikke hadde tatt den ordentlige øvelsen på hvor mye vi har råd til å bygge for før man nesten skulle i gang med byggingen. Så må man kutte. Men da det var gjort, innså man at det var nødvendig å kutte stillinger for å kunne betale renter og avdrag.
Dette leder Rohde inn på en utdyping av punkt nummer to:
– Helt opp til direktørnivå tar man ikke ordentlig inn over seg at, siden 2002, så får alle sykehus ett beløp. Det betyr at hvis man bygger for eksempel for en milliard kroner, må man, grovt regnet, betale rundt hundre millioner kroner årlig. Disse pengene må tas fra drift. Fra sykepleiere, leger og andre.
«En svak forståelse»
– Jeg anbefalte arkitektene å tegne et sykehus som kan nedskaleres fordi denne mengden senger som opprinnelig var lagt inn, ville de ikke få lov til å bygge. Det fikk jeg jo rett i da. Jeg var med inntil vi vant konkurransen, men ikke etter det.
– Ikke feil på modellen
Han tror likevel ikke at det er noe i veien med den økonomiske modellen.
– Man må være mer realistisk på hva det koster å bygge sykehus. Det er bygd så mange sykehus at man vet hva det koster, og man må ta inn over seg at dette skal betales over driftsbudsjettet. Man får ikke noe ekstra. Og man må være enda strammere på hva som skal inn i sykehuset, og hva som kan gjøres andre steder som er både billigere og bedre.
Rohde sier det er vanskelig å ta kampen når folk tror de skal få nye, friske og bindingsfrie penger.– Alle applauderer når det skal bygges sykehus. Ingen ønsker å kaste malurt i begeret når et nybygg er målet.
– Epoken for store sykehus er over
Rohde mener pengene kan brukes annerledes enn å bygge store nye sykehus.
– Tall fra OUS viser at halvparten av pasientene besøker sykehuset én gang. Åtti prosent besøker poliklinikken. En MR kan i realiteten stå hvor som helst. Det er bedre at den flyttes dit hvor pasientene er og bor, enn at pasienten må komme til et sentralisert sykehus.
– Hva ser du for deg?
– Jeg ser eksempelvis for meg at mange laboratorieprøver kan tas i samarbeid med lokale legekontor og flyttes ut av sykehuset. Man kan samarbeide med helsevesenet totalt. Det er bedre at en som bor på Holmlia, kan gå på torget der for å ta den MR-en enn å reise bortimot en time for å komme til Oslo sentrum. Regjeringen bør i sterkere grad følge opp Nasjonal helse- og sykehusplan og få til en desentralisering av tjenester, men da holde samlet det som må være samlet, slik det er formulert i planene.
– Jeg tror tiden for de store sykehusene er forbi, sier Rohde.
– Oslo trenger distriktsmedisin
Rohde er overrasket over at planene for et nytt sykehus i Oslo fremdeles står. Han peker på at sykehus, fra Drammen til Ahus, ligger på samme side av byen.
– Alle sykehus i Oslo-området ligger på den nord-vestre siden av byen. Mens det bor 300.000-400.000 mennesker på den andre siden og ikke har noe lokalt sykehus. Med offentlig kommunikasjon tar det like lang tid å komme fra Ellingsrud til Ullevål som det gjør fra Kristiansund til det nye planlagte sykehuset utenfor Molde.
Desentralisering av forskjellige oppgaver som kan tas ut av sykehuset, ser Rohde på som en del av løsningen for å lette trykket på sykehusene.
– Det ville ha vært veldig fint hvis Helse Sør-Øst og OUS hadde tatt inn over seg at det er i Oslo man virkelig kan etablere slike distriktsmedisinske sentre som finnes noen steder i landet.Rohde mener noe av grunnen til at etableringen av distriktsmedisinske sentre bare er noenlunde vellykket er fordi det kan være dyrt å drive rundt om i landet.
– Det er kostbart å transportere spesialister inn til poliklinikk. Men i Oslo er det så masse mennesker. Man kunne ha etablert en poliklinisk enhet, for eksempel på Holmlia, Østensjø, Tokerud og Ellingsrud, med tilgang til radiologiske laboratorier og mulighet for prøvetaking og enkle analyser. De sentrale byggene kan bli avlastet.
Men Rohde er tydelig på at det vil være krevende å få det til.
– Det handler om å få skrellet vekk ting slik at man står igjen med kjernen av hva som skal inn på et sykehus. Dette burde overordnede myndighet arbeide sterkere med. Men jeg skjønner også at når det sies «en seng», så klapper hele Norge. Dette får man ikke til uten langvarig og målbevisst arbeid.
Han er skeptisk til de store prosjektene.
– Jeg skal ikke være spåmann. Men på 1970-tallet bygget de et sentralsykehus for Hedmark og Elverum, og de skulle legge ned sykehuset på Hamar.
Rohde spør hvordan det vil bli med planene for innlandet, hvor de skal samle alle sykehus til ett.
– Vil de klare å legge ned på Lillehammer, Gjøvik og Elverum? Antakeligvis må de legge ned på Hamar hvis de legger det nye sykehuset på Moelv. Men selv det? Jeg vet ikke. Og dermed får du denne driftsmessige delen: Man bygger et sykehus - og så går man på en smell fordi man ikke får vekk de andre utgiftene ordentlig.
– De ville ikke rikke seg
Rohde, som arbeidet med både planlegging og realisering av det nye Rikshospitalet, fastslår at det er komplisert å bygge sykehus. Han visste at fødeavdelingen var for liten da de bygget den.
– Det er en aksjon nå for å utvide neonatal-enheten for barn på Rikshospitalet. De sier nå at den er altfor liten, og dette er jeg helt enig i. Da enheten ble planlagt, var det Akershus fylke som benyttet den, først og fremst. De satte et tak for hvor mange barn de ville overføre til Rikshospitalet. Vi prøvde å overtale Akershus ved å si at de ville komme til å bruke mer enn de da hevdet. Men de ville ikke rikke seg - og holdt fast på sine opprinnelige tall. Dette viser at det er mange interesser inne i en planlegging.
Dagens Medisin har forespurt Just Ebbessen, prosjektdirektør for nytt sykehus ved OUS og tidligere direktør for Sykehuset Østfold, om en kommentar til Rhodes uttalelser. Dette ønsker han ikke.
Direktør for Sykehusbygg, Terje Bygland Nikolaisen, meddeler at han ikke ønsker å kommentere saken på «nåværende tidspunkt».
Saken er redigert og oppdatert 08.03.2021