Familiesentrert nyfødtmedisin er en nødvendighet

Kronikk: Elisabeth Selvaag, klinikksjef ved Barne- og Ungdomsklinikken på St. Olavs hospital og leder i Norsk barnelegeforening (NBF)
Astri Lang, seksjonsoverlege ved Nyfødtintensiv avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus) og nestleder i NBF
Jannicke Hanne Andresen, overlege ved Nyfødtintensiv avdeling på OUS og leder for NBF interessegruppe for nyfødtmedisin
Dag Helge Frøisland, seksjonsoverlege ved Nyfødtintensiv-avdelingen på Sykehuset Innlandet Lillehammer og styremedlem i NBF interessegruppe for nyfødtmedisin

I SOMMER HAR tre oppslag i Aftenposten rettet søkelyset på arealene om er avsatt til behandling av premature og kritisk syke nyfødte ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet. I kronikken «Tøff start på livet, uten familien» beskriver Anders Lødøen Vethe opplevelsen av å være far til et for tidlig født barn, innlagt ved «en trang, folksom og høylytt nyfødt intensiv på Rikshospitalet».

I et debattilsvar stiller Atle Moen, overlege ved den aktuelle avdelingen, seg bak Lødøen Vethes virkelighetsbeskrivelse. Moen uttrykker sin sterke bekymring for de helsemessige konsekvensene forholdene ved avdelingen har for de kritisk syke pasientene som behandles der.

Ledelsen ved OUS utfordres, og medgir at nyfødtavdelingen er altfor trang og gammeldags med tanke på dagens behandlingsstandard og pasientbelegg. Ledelsen avviser imidlertid at forholdene går ut over medisinsk forsvarlighet.

VARIGE SPOR. Nevrologiske senskader er den mest alvorlige langtidskonsekvensen av prematur fødsel og annen kritisk sykdom i nyfødtperioden. Senskadene vi ser etter intensivbehandling av nyfødte, skyldes mange faktorer, ikke minst prematuriteten eller sykdommen i seg selv. Men miljøet som omgir barna under intensivbehandling, det vil si lyd, lys, avbrutt søvn og smertefulle stimuli, er faktorer som også medvirker til å forstyrre den umodne hjernens utvikling.

Oppholdet i nyfødtavdelingen, som for en del syke spedbarn strekker seg over uker og måneder, griper inn i den viktigste «anleggsperioden» for en umoden hjerne. I denne fasen av barnets utvikling etableres og raffineres et komplekst nettverk av nerveforbindelser som er nødvendig for en normalt fungerende hjerne. Forskning tilsier at stress og smerte i nyfødtperioden kan sette varige spor.

NØDVENDIG OMSTILLING. Rikshospitalet er ikke det eneste sykehuset i landet med uegnede lokaler til kritisk syke nyfødte. Flere av dagens nyfødtavdelinger ble bygget i en tid da de særskilte behovene til nyfødte barn ikke var tilstrekkelig godt erkjent. Store rom, der sengene står tett og lyset alltid står på, gjør det lett å holde oppsyn med pasientene. Men det ivaretar ikke barnas behov for skjerming mot støy og forstyrrelser.

Arealknapphet forhindrer også det viktigste tiltaket vi har mot nyfødtes opplevelse av stress, nemlig samværet med sine foreldre, hele døgnet og helst hud mot hud.

Kunnskapen vi i løpet av de siste tiårene har tilegnet oss om nyfødtes nevrologiske sårbarhet, forplikter oss til å tenke nytt om utformingen av nyfødtavdelinger.

INTENSIV-STANDARD. Mange helseforetak har allerede tatt konsekvensen av dette. Lillehammer sykehus bygget om sin avdeling med tanke på familiesentrert nyfødtmedisin allerede i 2008. Vestre Viken åpnet sin nybyggede nyfødtavdeling i 2012, den første i Norge der alle foreldre fikk anledning til å bo på enerom sammen med sitt syke nyfødte barn. Ombyggingen i Drammen skjedde innenfor gammel bygningsmasse, og på et tidspunkt da det var planer om nytt sykehus i løpet av ti–tyve år.

I vår tok St. Olavs hospital i Trondheim sin ombyggede nyfødtavdeling i bruk. Bygningsmassen i Trondheim var relativt ny, men lokalene var uegnet for en familiesentrert behandlingsmodell. Det som ble ansett som «god medisin» da avdelingen ble planlagt, var utdatert da bygget sto ferdig. Takket være godt opplysningsarbeid fra fagmiljøet og en lydhør sykehusledelse ble ombygging av nyfødtavdelingen prioritert. Et viktig moment i beslutningen var at standardene for intensivbehandling av nyfødte skulle likestilles med voksne intensivpasienter, som ved St. Olavs hospital og de fleste nyere sykehus i Norge, innebar enerom.

GOD MEDISIN! Etter innvielsen av den nye avdelingen ved St. Olavs hospital, melder de ansatte at nye lokaler gir en helt annen ro for både pasienter, foreldre og ansatte. Foreldrene involveres tidlig i omsorgen for barnet sitt. Taushetsplikten kan enkelt overholdes og sjansen for smitte mellom pasientene er redusert. Dette er god medisin!

Ledere ved norske sykehus må ta konsekvensen av ny kunnskap. Alvorlig syke nyfødte har de samme behovene for, og krav på, skjerming som andre alvorlig syke pasienter. Verken gammel eller ny bygningsmasse er god nok grunn til å la være å bygge om, når den medisinske begrunnelsen er sterk nok. Eksemplene fra Drammen, Lillehammer og Trondheim bør være til etterfølgelse for andre norske helseforetak.

Tilleggsinformasjon: Forfatterne oppgir ingen oppgitte interessekonflikter, men presiserer at de har skrevet kronikken på vegne av Norsk barnelegeforening (NBF) og NBF interessegruppe for nyfødtmedisin

Dagens Medisin 14/2020, fra Kronikk og debattseksjonen