Høie: – Jeg legger til grunn at de gjorde en grundig vurdering av faglig forsvarlighet

– Jeg legger til grunn at Helgelandssykehuset gjorde en grundig vurdering av faglig forsvarlighet da beslutningen om å gjenoppta operasjonene ble tatt, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Dagens Medisin.

Den 30. september 2019 offentliggjorde Kreftregisteret resultater som viste at Helgelandssykehuset HF kom svært dårlig ut når man måler 100 dagers postoperativ dødelighet i målingene fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft. Resultatene offentliggjøres årlig.

Den 12. januar ble det vedtatt å avlyse alle planlagte kreftkirurgiske operasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen, med umiddelbar virkning.

Helse Nord satte ned en faggruppe som skulle evaluere saken. Denne faggruppen kom få dager etterpå frem til at det ikke var grunn til uro, og operasjonene startet opp igjen.

Som Dagens Medisin skriver onsdag, ble ikke fagsjef ved sykehuset, Ida Bukholm, lyttet til da hun i januar rådet sykehuset til ikke å gjenoppta kirurgien få dager etter at all kreftkirurgi var stanset.

I kjølvannet av dette ble det bestilt tre eksterne evalueringer av tarmkreftkirurgien ved sykehusene. To av tre av disse var svært kritiske. 

Les de de tre evalueringene her: St.Olavs hospital. Oslo universitetssykehus. Universitetssykehuset Nord-Norge.

Etter å ha mottatt den første kritiske rapporten fra St. Olavs hospital, ble det gjennomført tre tarmkreft-operasjoner ved Sandessjøen sykehus.

Medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset HF, Fred Mürer, sier de «vurderte å kontakte Helsetilsynet», men at dette ikke ble gjort fordi de ønsket flere detaljer.  

Vil ikke kommentere funn i rapporter
Dagens Medisin har bedt om en kommentar fra Bent Høie, helse- og omsorgsminister,  om funnene i to av tre eksterne rapporter som konkluderer med at tarmkreftkirurgien ved Sandnessjøen sykehus/Helgelandssykehuset har vært til fare for pasientsikkerheten.

– Rapportene oversendes til Helse Nord sammen med vurderinger fra Helgelandssykehuset i morgen. Jeg mener det er viktig at rapportene behandles som planlagt, og har ingen kommentarer til rapportene på dette tidspunktet, ser Høie til Dagens Medisin.

– Jeg har ellers merket meg at Helgelandssykehuset, etter at ny informasjon har kommet, vil melde forholdene til Helsetilsynet, og iverksette nødvendige tiltak for å sikre trygg pasientbehandling, fortsetter han.

Helgelandssykehuset ved administrerende direktør har påtatt seg alt ansvar for at denne typen operasjoner ble gjenopptatt fra 18. januar.

Helse Nord på sin side, understreker at det var Helgelandssykehusets beslutning selv om det «hurtigarbeidende utvalget» ble ledet av fagsjef i Helse Nord, og at styret i sitt møte 20. januar tok saken til orientering og stilte seg bak avgjørelsen om å gjenoppta operasjonene.

– Hva tenker helseministeren om fordeling av ansvar i denne saken?

–  Helseforetakene har ansvar for å fatte beslutninger om egen drift og at denne oppfyller krav til forsvarlighet. De regionale helseforetakene har et overordnet sørge for-ansvar i regionen. Styret i Helse Nord vedtok i sitt møte 20. januar å ta til orientering beslutningen om at tarmkreftoperasjoner kunne fortsette. Samtidig ba styret administrerende direktør om å følge opp helseforetakenes systematiske arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

– Ingen sammenheng med lokaliseringsdebatt
Da tarmkreftoperasjoene ble stanset, og åpnet igjen, pågikk det parallelt en betent lokaliseringsdebatt i regionen, som ble endelig avgjort av helseminister Bent Høie like etter.

– I hvilken grad kan den hurtige avgjørelsen om å gjenoppta operasjonene være påvirket av det uttalte ønsket om ro i påvente av din endelige beslutning?

– I foretaksmøtet 27. januar fattet jeg vedtak om struktur og lokalisering av Helgelandssykehuset. Spørsmål om struktur og lokalisering er et langsiktig strategivalg. Vedtaket var ikke påvirket av saken knyttet til tarmkreftoperasjoner i Sandnessjøen, som for øvrig var godt kjent på dette tidspunktet.

Forsvarer sammensetning av utvalg
Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord, hadde knapt tiltrådt da hun fikk saken om tarmkreftoperasjonene ved Helgelandssykehusets avdeling i Sandnessjøen i fanget. I styremøtet den 20. januar hadde hun vært i jobben i ei uke.

Her fikk hun også redegjort for fagutvalgets konkusjoner etter å ha vært på befaring og gjennomgått journaler i Sandnessjøen. Utvalget konkluderte med at det ikke var «grunn til uro med hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet ved tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset Sandnessjøen»

I denne faggruppen av satt også kirurgene som hadde foretatt operasjonene på pasienter hvis journaler ble gjennomgått.

– Hvilke vurderinger lå bak beslutningen om at disse skulle delta i en gransking der de selv var involvert?

– Referatene fra møtene i faggruppen viser med tydelighet at dette ikke var en «granskning», men en felles gjennomgang. Det var et også behov for at Helse Nord RHF ble orientert. Dette er i tråd med godt pasientsikkerhet- og kvalitetsarbeid. Det er viktig at fagfolkene selv setter seg sammen og gjennomgår og forstår egne resultater, sier Daae til Dagens Medisin.

– Det var bare det aktuelle helsepersonellet som hadde tilgang til pasientjournalene. Pasientopplysningene ble presentert i anonymisert form og i en sammenheng der helsepersonellets egen vurdering er sentral. I tillegg var det viktig å få med resultater og kompetanse fra kvalitetsnettverket for tarmkirurgi i nord.

Visste ikke om faglig uenighet
Daae understreker videre at gruppen også konkluderte med at det var behov for en grundigere undersøkelse av all tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset, som nå er gjennomført.

Fagsjef ved sykehuset, Ida Bukholm, var ikke enig i konklusjonene til resten av gruppa og sier hun rådet sykehuset til ikke å gjenoppta kirurgien få dager etter at all kreftkirurgi var stanset.

Daae redegjør videre:

– Ut fra referatene fra møtene i faggruppen fremgår det ingen uenighet i gruppen, der også fagsjefen ved Helgelandssykehuset deltok. Det var heller ingen uenighet i forhold til sammensetning av gruppen.

– «Sørge for»-ansvaret er en krevende balansering
– Ser du at Helse Nords håndtering av saken kan oppfattes som at dere fraskriver dere ansvar i saken?

– Det å balansere den overordnete rollen det regionale helseforetaket har for «sørge for»-ansvaret er en krevende balansegang ut mot helseforetakene med egne styrer og ledelsesstrukturer. Pasientsikkerhet- og kvalitetsarbeid er sentralt for helseforetaksgruppen i nord og krever overordnet, felles målbilde, samordning og koordinering.

– Vårt fokus i denne konkrete saken er på hvordan funn og videre håndtering kan sikre videreutvikling av gode og trygge tjenester for pasienter og pårørende. Befolkningen må ha tillit til at de får den behandlingen og oppfølgingen de har krav på. Det å sikre gode, trygge og konstruktive dialoger med fagmiljøene som understøtter et godt videre arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet ser vi også nødvendigheten av.

– Vi har god dialog med ledelsen i Helgelandssykehuset, og jeg oppfatter at vi er enige om roller og ansvar. Så vil vi selvsagt også gjerne bidra der det er ønskelig, det har vi kommunisert tydelig.

– Helgelandssykehuset har selv uttalt at man utsatte å ta tak i saken for ikke å forstyrre behandlingen av lokaliseringssaken. Hva tenker du om dette? 

– Vi ber dere kontakte Helgelandssykehuset for svar på resonnementet bak disse uttalelsene. Prosesser omkring beslutninger om sykehusstruktur er på et overordnet nivå og ikke knyttet til konkrete saker.