FIKK KRITISK RAPPORT: Medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset, Fred Mürer, støttet konklusjonen til faggruppen som ville gjenoppta operasjonene ved Helgelanssykehuset, og valgte å se bort fra rådene fra sin fagsjef, som ikke mente det var forsvarlig å starte opp kirurgi igjen.
Foto: Helgelandsykehuset HFSykehuset gjennomførte tre operasjoner etter kritisk rapport – tross anbefaling om å kontakte Helsetilsynet
Medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset HF, Fred Mürer, sier de «vurderte å kontakte Helsetilsynet», men at dette ikke ble gjort fordi de ønsket flere detaljer. Etter å ha mottatt den kritiske rapporten fra St. Olavs hospital, ble det gjennomført tre tarmkreft-operasjoner ved Sandessjøen sykehus.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
«En del av forholdene rundt enkeltoperasjoner i Sandnessjøen er av en slik art at man vil anbefale at forholdene vurderes av tilsynsmyndigheten, og i første omgang da ved Helsetilsynet».
Dette skriver St. Olavs hospital i sin evaluering av tarmkreftkirurgien ved Helgelandssykehuset HF, som er moderforetak til blant annet Sandessjøen HF.
Evalueringen kom 24, juni. Etter dette er det gjennomført tre tarmkreftoperasjoner ved Sandessjøen sykehus.
Dette bekrefter medisinsk direktør Fred Mürer ved sykehuset til Dagens Medisin.
Annonse kun for helsepersonell
Som Dagens Medisin skriver onsdag, ble ikke fagsjef ved sykehuset, Ida Bukholm, lyttet til da hun i januar rådet sykehuset til ikke å gjenoppta kirurgien få dager etter at all kreftkirurgi var stanset.
Den 30. september 2019 offentliggjorde Kreftregisteret resultater som viste at Helgelandssykehuset HF kom svært dårlig ut når man måler 100 dagers postoperativ dødelighet i målingene fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft. Resultatene offentliggjøres årlig.
Den 12. januar ble det vedtatt å avlyse alle planlagte kreftkirurgiske operasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen, med umiddelbar virkning. Helse Nord satte ned en faggruppe som skulle evaluere saken. Denne faggruppen kom få dager etterpå frem til at det ikke var grunn til uro, og operasjonene startet opp igjen.
Ida Bukholm, som også er professor i gastrokirurgi og professor II i pasientsikkerhet, sier dette til Dagens Medisin:
– Den beslutningen ble tatt i Helgelandssykehuset av administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir. Den beslutningen respekterer jeg. Men jeg var ikke enig i konklusjonen i undersøkelsen. Jeg vil understreke at jeg er fagsjef i Helgelandssykehuset og rapporterer til medisinsk direktør, sier Bukholm.
Hun fikk ikke støtte fra medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset, Fred Mürer, som også var med i faggruppen.
På spørsmål om han var enig i gruppens konklusjon om å starte opp operasjonene igjen, svarer han:
– Som medlem av gruppen som foretok gjennomgangen, stilte jeg meg bak konklusjonen.
Annonse kun for helsepersonell
– Det er utført tre tarmkreftoperasjoner ved Sandessjøen etter at dere fikk rapporten fra St. Olavs hospital den 24. juni. Hvilke vurderinger foretok dere i forbindelse med å gjøre disse operasjonene, sett i lys av evalueringens alvorlige konklusjon?
– Vi vurderte å kontakte Helsetilsynet direkte, men vi ønsket å få flere detaljer fra St. Olavs hospital. I tillegg avventet vi konklusjonen fra rapporten som skulle komme fra UNN, svarer Mürer.
Det er gjennomført tre eksterne evalueringer av saken: St.Olavs hospital. Oslo universitetssykehus. Universitetssykehuset Nord-Norge.
Rapportene ble sendt Helgelandssykehuset på følgende tidspunkter: St. Olav-rapporten kom 24. juni, rapporten fra UNN kom 5. august og rapporten fra Oslo Universitetssykehus kom 20. august.
Ville ikke forstyrre behandlingen av sykehusstruktur-saken
Helgelandssykehuset svarte følgende i januar, på spørsmål om hvorfor de ikke stanset operasjonene da de ble kjent med saken i september:
– Dette var før styremøtet i Helse Nord 18. desember, der et vedtak skulle fattes i Helgelandssykehuset 2025 om struktur og lokalisasjon. For ikke å forstyrre behandlingen av saken, ble det planlagt fra Helgelandssykehuset å starte en prosess i januar 2020 med sikte på samling av den kreftkirurgiske aktiviteten i foretaket, svarte komunikasjonsdirektør Tore Bratt.
- Saken om funksjonsfordeling og sykehusstruktur på Helgeland har vært svært betent, og skriver seg tilbake til 2013. Da ga Helse Nord Helgelandssykehuset i oppdrag å videreutvikle sykehustilbudet på Helgeland, i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan.
- I dag har Helgelandsregionen tre sykehus, i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana.
- Den 27. januar kunngjorde helseminister Bent Høie (H) at det blir to akuttsykehus i regionen, og gikk dermed for Helse Nords vedtatte løsning: Ett akuttsykehus i Mo i Rana og ett i Sandessjøen og omegn. Akuttsykehuset i Sandnessjøen og omegn skal være hovedsykehus.
