Vil ha PrEP tilbake på blåresept – men HOD sier nei

– Allerede før overgangen til nytt finansieringssystem for hiv-legemidler advarte vi mot at PrEP og angrepillen Pep skulle sykehusfinansieres. De har ingenting i spesialisthelsetjenesten å gjøre. Men ingen reagerte, og ingen trodde at Stortingets vedtak ville få denne konsekvensen, sier generalsekretær Anne Karin Kolstad i pasientorganisasjonen HivNorge til Dagens Medisin.

Reagerer på PrEP-brukere i nye køer
Kolstad reagerer spesielt på at eksisterende PrEP-brukere, som tidligere hadde fått profylaksen forskrevet av sin fastlege, ble satt på ny venteliste ved sin tilhørende klinikk.

– Dette var PrEP-brukere som hadde brukt medisinen i nærmere ett år før Stortingets vedtak om overføring til sykehusfinansiering. De hadde da fått melding om at de måtte stå i en ny kø på sykehusene for en helt ny vurderingssamtale for å få PrEP. I Trondheim rapporterte enkelte om opptil tolv måneders ventetid for en første vurdering, sier Hiv Norges generalsekretær.

Hun mener at sykehusfinansiering av PrEP og Pep var en utilsiktet konsekvens av at hiv-legemidler ble sykehusfinansiert fra 2018. Hun er glad for at infeksjonslegene Dagens Medisin har vært i kontakt med, er åpne for at finansieringen av PrEP samt oppfølgingen av PrEP-brukere, burde kunne håndteres av folketrygden og med blåresept fra fastlegen.

– Dette mener jeg gir helseminister Bent Høie enda et godt argument fra faglige instanser for å vurdere å få PrEP tilbake på blå resept. De kan gjøre det hvis de vil.

Krever større omlegging
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) påpeker at Stortinget i 2018 støttet regjeringens forslag om at finansieringsansvaret for legemidler skal følge behandlingsansvaret, og som en del av hiv-behandlingen ble også PrEP flyttet til spesialisthelsetjenesten.

– Samme legemiddel brukes til både PrEP og behandling av hiv. I dag er det ikke systemer som gjør det mulig at en og samme pakning av legemidler kan forskrives både på blå- og på H-resept, som skrives ut av spesialisthelsetjenesten. Det er ikke mulig å tilbakeføre kun PrEP til blåresept uten en større omlegging av elektroniske systemer for forskriving og oppgjør, sier Erlandsen.

Hun mener det er sannsynlig at PrEP har vært viktig for nedgangen i påviste hiv-tilfeller de senere årene, sammen med testing og tidlig diagnostikk, rask behandling og smitteoppsporing.

– Til nå i år er det registrert 52 tilfeller av hiv, noe som nesten er en halvering av antallet på samme tidspunkt i fjor. Antallet meldte tilfeller av hiv var i 2019 det laveste siden 2001.

Fastleger kan stå for oppfølging
Erlandsen sier videre at H-reseptforskriving må utføres av spesialisthelsetjenesten, men at fastleger kan stå for oppfølging av brukerne, for eksempel gjennom testing av seksuelt overførbare infeksjonssykdommer og blodprøver i samråd med spesialist.

– Hvordan dette best organiseres, er opp til de enkelte helseforetakene eller helseregionene.

– Hva er din kommentar til at personer som har stått på PrEP-behandling har måttet stå i nye og potensielt lange køer i spesialisthelsetjenesten for å fortsette med PrEP?

– Målet vårt er at de personene som ønsker å gå på PrEP, skal få mulighet til det. Vi er kjent med at det har vært noe kø ved Olafiaklinikken ved OUS. De pasientene kan for eksempel oppsøke Ahus, eller enkelte fastlegekontorer som har avtale dersom de ikke ønsker å stå i kø. Vi har som mål at ventetiden skal gå ned, og det har den også gjort. Vi håper og tror at ventetiden vil fortsette å gå ned.

– Mulighet for lokale løsninger
– Er dagens situasjon for oppfølging av PreP-brukere kun i spesialisthelsetjenesten en uheldig konsekvens av at hiv-legemidler ble sykehusfinansiert i 2018, eller var det ønskelig at PrEP kun skulle håndteres av spesialisthelsetjenesten?

– Som en følge av at finansieringsansvaret ble overført til spesialisthelsetjenesten, er det i dag slik at PrEP-behandling startes opp i spesialisthelsetjenesten. Det er imidlertid mulighet for lokale løsninger og avtaler med fastleger dersom det er ønskelig. Dette vurderes av hver helseregion, sier statssekretæren.