Slørdahl om genterapi: – Blir ikke mindre vanskelig å prioritere

Det sa Stig Slørdahl, som nylig gikk av som leder av Beslutningsforum for nye metoder, under en paneldebatt på et åpent informasjonsmøte om medisinsk genterapi i Oslo torsdag 13. august. Det var konsulentselskapet Tailormade Consulting AS som avholdt møtet.

– Vi må ha kriterier
Paneldeltakerne ble blant annet bedt om å kommentere hvordan persontilpasset medisin og genterapi utfordrer prioriteringssytemet i Norge.

– Det er mye som skjer på dette området, og jeg er positiv til utviklingen. Norsk helsetjeneste skal jobbe for å gi best mulig behandling for pasientene. Men det skal skje under gitte rammer, og politikerne har gitt oss prioriteringskriterier som vi skal følge. Ut ifra det vi har hørt her i dag, blir det ikke mindre vanskelig å prioritere. Men vi må ha kriterier som viser oss mulighetsrommet, sa Slørdahl.

Han uttalte videre at det er et paradoks hvordan behandlingene i dag prises.

– De prises ikke nødvendigvis i relasjon til kostnader for utvikling, men i forhold til betalingsvilligheten i det globale markedet.

– Mange og vanskelige diskusjoner
Ole Fridtjof Norheim, professor ved Universitetet i Bergen og leder av Bioteknologirådet, påpekte at fellesskapet har en etisk forpliktelse til å hjelpe de som er dårligst stilt, og at det må tas avgjørelser basert på hvem som har aller størst behov.

– Vi må særlig prioritere nytten av behandlingene, hvor viktig den er, hvor lang varighet har behandling, og vi må prioritere pris. Prisene må være rimelige i forhold til nyttighet og alvorlighetsgrad. Vi kommer til å stå i mange og vanskelige diskusjoner om dette i fremtiden, sa Norheim.

– Få pasienter kostnadene kan spres på
På spørsmålet om svært høye priser på nyvinninger innen persontilpasset medisin og genterapi, kommenterte Eric Gillberg, nordisk leder i biotekselskapet Sarepta Therapeutics, at han ikke liker å bruke ordet «dyrt».

– Det er helt klart mye penger og høye priser. Men så langt har dette dreid seg om behandlinger av sjeldne sykdommer og «orphan diseases». Det er snakk om få pasienter kostnadene kan spres på, og da blir prisen høyere. Samtidig har selskapene store utviklingskostnader og tar stor risiko. Med ny teknologi kommer også en helt ny type produksjonsanlegg, og disse har enorme utviklingskostnader. Så langt må det sies å være en stor kostnadsdrivende faktor for firmaene, sa Gillberg.

Han understrekte også at det i mange tilfeller for innovativ genterapi handler om engangsbehandlinger.

– Man må vite og forstå at det i et kostnadsperspektiv gir enorme priser, når dette ikke spres utover mange år.

– Trenger et helhetlig system
Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Kreftforeningen, understrekte behovet for å tenke nytt.

– Det gjelder ikke bare pris og prismodeller, men også i forhold til fasilitering av teknologisk utvikling. Er det bare industrien som skal ta ansvar for dette, eller bør også myndighetene komme mer på banen? Vi må legge til rette for mer infrastruktur og for fasiliteter der man kan gi disse behandlingene. Vi trenger et helhetlig system som fungerer. I dag har vi et regelverk som vi lapper på når noe ikke passer, men det passer kanskje ikke for denne typen banebrytende behandlinger.

Vil diskutere alternative prisavtaler
Hun spurte også Slørdahl om Beslutningsforum har vurdert andre typer prisavtaler enn flat rabatt, og pekte blant annet på former for avdragsløsninger.

– Vi har ikke rukket å ta den diskusjonen ennå. Vi ønsker ikke å pålegge helsetjenesten mer komplekse oppgaver ved avtaleinngåelse enn vi har i dag. Men i spesielle tilfeller vil vi se på andre typer prisavtaler. Det vil bli en diskusjon, men det er ikke en diskusjon vi har tatt ennå.