Vaksinehøringen: Bekymret for alvorlige bivirkninger i apotek

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt på høring forslag til endringer i forskrift 27. april 1998 nr. 445 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. 

Høringen ble lagt ut 30. juni. Fristen for å svare er allerede 3. august. I skrivende stund er det kommet inn 11 høringssvar.

Les også: HOD foreslår at farmasøyter skal kunne rekvirere influensavaksine

Forslaget innebærer at farmasøyter som jobber i apotek skal gis rekvireringsrett til nærmere bestemte vaksiner mot sesonginfluensa, samt legemidler som er nødvendig for administrering av vaksinen. HOD opplyser at bakgrunnen for den raske gjennomføringen av forskriftendringene er at den skal tre i kraft før influensasesongen 2020/2021.

Vil ikke hasteinnføre
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) har denne uka sendt inn sitt høringssvar i saken der de argumenterer sterkt mot å «hasteinnføre» disse forskriftsendringene uten å utrede konsekvens og effekt nærmere.

– Det har ingen hast med denne forskriftsendringen, foruten at det er et sterkt ønske fra farmasøytene selv, skriver leder Marte Kvittum Tangen, leder i NFA, på vegne av foreningen.

– Det er uheldig at apotekene kan rekvirere, ordinere, ekspedere og administrere. Helsedirektoratet og FHI som fagdirektorat må høres i denne saken, skriver de videre, og legger  fram en rekke argumenter for at de ikke støtter forskriftsendringen.

Krever god kunnskap
– Den som skal vaksinere må ha god kunnskap om det er grunn til å utsette eller avstå fra å vaksinere og om tilstander som ikke bør hindre vaksinasjon, skriver NFA, og peker videre på at vaksinasjon kan være skadelig og det kan være tilstander hvor vaksinasjonen ikke har effekt og sykdom kan uheldig mistolkes som vaksinereaksjoner.

– Den som skal vaksinere må ha nødvendig kunnskap om den pasienten som skal vaksineres, NFA kan ikke se hvordan farmasøyter på apotek skal kunne ha denne oversikten.

De skriver at tilgang på sykehistorie og journalopplysninger er avgjørende for sikker og trygg vaksinering.

– Hvis mengden vaksiner som settes på apotek økes, vil sannsynligheten for at alvorlige bivirkninger vil inntreffe der øke. Farmasøyter er ikke utdannet til å håndtere alvorlige vaksinebivirkninger.

Mister oversikten
De frykter samtidig at opplysninger om pasientens vaksiner, samt virkning og bivirkning, blir vanskelig å holde oversikt over for fastlegen, fordi det er i dag ikke noe journalsystem som muliggjør at apotekene kan oppfylle SYSVAK-forskriften, der all denne informasjonen skal registreres.

– For mange pasienter er det vanskelig å selv skulle formidle og holde oversikt over hvor de har fått vaksiner når og om de fikk bivirkninger. Når pasientene kan ha fått vaksine på apotek vil fastlegens mulighet til å holde oversikt og koordinere svekkes, argumenteres det. 

NFA mener det vil bli nødvendig å endre SYSVAK-forskriften dersom vaksiner skal settes i apotek og skriver at dette må utredes og avklares før man iverksetter de foreslåtte endringene.

De adresserer også covid-19-pandemien i sitt høringssvar og mener også dette må vurderes når det skal avgjøres om farmasøyter bør få rekvireringsrett på influensavaksiner.

– Det vil etterhvert komme en vaksine også mot covid-19, og det er viktig at vi bruker høstens influensavaksinering til å få enda bedre oversikt over risikopasienter som skal prioriteres for covid-19-vaksine (…) Apotekene vil aldri kunne ha medisinsk oversikt over risikopasienter og vil aldri kunne bidra i en prioritering.

Kan virke mot sin hensikt
Departementet mener at man ved å gi farmasøyter i apotek rekvireringsrett til vaksine mot sesonginfluensa vil bidra til at flere vil benytte seg av muligheten til å bli vaksinert mot sesonginfluensa. NFA presiserer at de mener at en høy vaksinasjonsdekning er svært viktig, og skriver at norske fastleger gjerne bidrar til dette, men peker på antall influensavaksiner var i sesongen 2019/20 rekordhøyt.

– Dette er på grunn av god informasjon fra fastlegene. Fastlegene har en unik mulighet til å individuelt motivere befolkningen til vaksinasjon, til å gjennomføre vaksineringen av risikogruppene, samt å gi både kommunen og nasjonal smittevernmyndighet oversikt over så vel hele risikopopulasjonens sammensetning og størrelse som vaksinasjonsdekning.

NFA mener tvert imot at dersom man overlater vaksinasjonen til apotek, kan man risikere at vaksinasjonsdekningen går ned. Det vises i høringssvaret til en spørreundersøkelse Respons Analyse har utført på oppdrag fra FHI, der resultatet viser at de aller fleste ønsker å få satt vaksinen hos fastlegen.

– Gratis vaksinasjon av risikopasienter hos fastlegen er det tiltaket som klart vil øke vaksinasjonsdekningen mest, understrekes det i høringssvaret.

Heller ikke Fylkesmannen i Vestfold og Telemark støtter forskriftsendringen.

– Den faglige forsvarligheten knyttet til foreslåtte ordning med farmasøyts rekvireringsrett og vaksinering på apotek er mangelfullt behandlet i høringen, skriver de.

– Høringsforslaget vil innebære at farmasøyt blir behandlende helsepersonell i apotek ved en vaksinereaksjon. Det er ikke diskutert om farmasøytutdanningen bør utvides slik at kliniske emner tas inn i utdanningen for å kunne gjøre farmasøyter i stand til å håndtere vaksinereaksjoner og anafylaksireaksjoner, argumenteres det videre.

Frykter økonomiske insentiver
FMVT peker også på selv om det i forslaget er lagt som premiss at personer med rekvireringsrett ikke skal eie apotek, for å hindre at det er økonomiske insentiver som bidrar til at farmasøyt i apotek anbefaler vaksinering, er ikke dette premisset er ikke nok til å fjerne de økonomiske insentivene knytet til farmasøyts rekvireringsrett og vaksinering i apotek, da eier av apotek styrer prioriteringer i apotekdriften, hvilken profil apoteket skal ha med varegrupper og tjenester som tilbys.

– Mersalg har vært tema i apotekbransjen, og det har vært belyst i media at apotekansatte blir pålagt å foreslå ytterligere preparat til kunden enn det som ble etterspurt for å øke omsetningen. Forslaget om rekvirering av influensavaksiner, salg av legemidlet (vaksine) og samtidig ordinering er ytterst problematisk da de økonomiske insentivene kan gå på bekostning av de faglige, skriver de.

Som NFA, mener Fylkesmannen i Vestfold og Telemark at det ikke nødvendigvis er kapasitet på legekontorene, på arbeidsplasser eller på vaksinasjonskontorer som er den vesentligste årsaken til lav influensavaksinering i Norge, men heller en vaksineskepsis i befolkningen. De tror ikke vaksinering på apotek nødvendigvis føre til økt vaksinasjonsdekning.