Vi trenger en nasjonal handlingsplan for organdonasjon

Kronikk: Britt Sjøbø, intensivsykepleier
Käthe B. Meyer, transplantasjonskoordinator
Monika Olofsson Storrø, transplantasjonskoordinator, alle på vegne av medlemmer i Norsk ressursgruppe for organdonasjon (Norod)

STADIG FLERE HAR behov for et nytt hjerte, nye lunger, en nyre, eller ny lever. Ventelistene for organtransplantasjon øker fordi det er for liten tilgang på organer fra avdød donor. Transplantasjons- og donasjonsmiljøet i Norge etablerte i 1992 Norsk Ressursgruppe for Organdonasjon (Norod) for å øke muligheten for transplantasjon. Helsemyndighetene opprettet funksjonen Nasjonal koordinator for organdonasjon i 2005.

I 2007 satte daværende helseminister Brustad et nasjonalt mål på 30 donorer per million innbyggere (dpm) etter å ha studert situasjonen i Spania. I 2019 hadde Spania nesten 50 dpm, mens Norge endte på 21,7 dpm - dessverre relativt uendret fra 2007.

FORSLAGET. En arbeidsgruppe, nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), utarbeidet i 2008 en tiltaksliste for å nå målet om 30 dpm og foreslo:

• Donoransvarlig lege (DAL) i helseforetaket skulle være ansvarlig for at organdonasjonsprosessen ble gjennomført på en tilfredsstillende måte
• Ledelsen ved intensivavdelingene skulle legge forholdene til rette slik at DAL kunne utføre sine oppgaver
• Intensivavdelingene på sykehus med flest donorer i hver helseregion burde ha et «donorteam» for å legge til rette for godt samarbeid og lik praksis
• Donorsykehusene burde tilføres ressurser for å sikre at funksjonen DAL ble et reelt tilskudd til avdelingen
• Systematisk registrering for å estimere donorpotensialet

ANSVARET. Lovverket ble revidert i 2015.

Formålet med Transplantasjonsloven (LOV-2015-05-07-25) er å fremme organdonasjon og transplantasjon, og å medvirke til at helsepersonell tar opp spørsmålet om organdonasjon med avdødes pårørende. Loven pålegger sykehusets ledelse ansvaret for å utarbeide rutiner og systemer som sikrer at plikten til å informere og spørre pårørende blir fulgt opp.

Hvordan er situasjonen på landets donorsykehus i 2020?

BEKYMRINGSFULLT. I 2020 har alle landets 27 donorsykehus donoransvarlige leger (DAL-er). DALenes arbeidsforhold er tidligere beskrevet i Dagens Medisin i mai 2006, og ble senest kartlagt i 2019. Fremdeles er det bekymringsfullt få som har definert tid til å utføre sine oppgaver, de fleste kan riktignok disponere tid etter behov. Flere DAL-er mangler funksjonsbeskrivelser og et fåtall disponerer økonomiske ressurser.

Noen av donorsykehusene har funksjonen donoransvarlig sykepleier. Formell lokal rapportering av donasjonsvirksomheten er lite etterspurt. Kun 8 av de 17 som deltok i kartleggingen har rapporteringsplikt til egen leder, mens 10 rapporterer til Helsedirektoratet om donorvirksomheten ved deres sykehus.

ET KLART BEHOV. Trenger vi DAL-er på donorsykehusene?

Norod mener et rungende ja. DAL-er og donoransvarlig sykepleier skal bistå sykehusdirektøren og sørge for at leger og sykepleiere overholder lovmessige forpliktelser til å identifisere aktuelle organdonorer, enten de finnes i intensivavdelingen, i akuttmottaket eller på andre avdelinger.

DAL bør også ha ansvar for kompetansehevende tiltak. DAL må være «motor» i lokale «donorteam», med spesiell kompetanse i gjennomføring av donasjonsprosessen og kommunikasjon med pårørende ved organdonasjon.

BEHOV FOR RAMMER. Ledelsen ved helseforetakene har i liten grad lagt forholdene til rette slik at donoransvarlig lege kan gjennomføre de arbeidsoppgaver sykehusene er delegert, og som samfunnet og politikere forventer. Helsetilsynet er bekymret for manglende systemer og har pekt på at virksomheten flere steder drives av entusiaster uten formaliserte rammer eller ressurser. Dette gjenspeiles i Stortingsmelding 11 (2018-2019) og Stortingsmelding 9 (2019-2020).

System som sikrer mulighet for organdonasjon trekkes frem som eksempel på et forbedringsområde i spesialisthelsetjenesten. Konkret beskrives det som «å fastsette tydelig oppgave- og ansvarsfordeling for involvert personell» og «sikre at alle [pasienter] får en individuell vurdering av om de er egnet [… for organdonasjon]».

FORBEDRING KREVER FORANDRING. Vi må holde fast i det nasjonale målet fra 2007 om 30 dpm. For å nå dette målet, har lokale «donorteam» en viktig funksjon.

I innstillingen til statsbudsjett for 2017 var Helse- og omsorgskomitéen bekymret for utviklingen, og den foreslo blant annet å innføre en modell der sykepleiere skulle ha et spesielt ansvar for organdonasjonsprosessen på donorsykehuset.

Dette ble ikke tatt inn i Helseforetakenes oppdragsdokumenter. I stedet fikk Helse Sør-Øst RHF ansvar for en nasjonal informasjonskampanje og direktoratet for e-helse fikk ansvar for å utvikle digitalt donorkort i kjernejournalen. Begge deler ble lansert i 2018, men har så langt ikke hatt effekt på antall donasjoner.

HANDLINGSPLAN! Norod foreslår at tiltakene i rapporten fra 2008 blir revitalisert og konkretisert. Dette innebærer blant annet at arbeidsforhold for DAL og donoransvarlig sykepleier blir formalisert - og at de får definerte ressurser til å utføre sine oppgaver.

Vi ber derfor nasjonal koordinator, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene utarbeide en nasjonal handlingsplan for organdonasjon.

Dette kan bidra til økt fokus på organdonasjon og at flere pasienter får tilbud om transplantasjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter