Færre hjerneslag under pandemien

– Folk snakket om at det kom færre med hjerneslag til sykehusene under koronapandemien. Vi ville finne ut om det faktisk stemte. Det sier Espen Saxhaug Kristoffersen, som er førsteamanuensis ved avdeling for allmennmedisin på Universitetet i Oslo og overlege ved nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Det gjorde det. Kristoffersen og hans kolleger ved Ahus har undersøkt saken, og publiserte resultatene sine i begynnelsen av juli.  

– Vi fant en klar reduksjon i antall innleggelser med reelle hjerneslag under pandemien. Det kan se ut som en del av dem som fikk mildere hjerneslag i denne perioden, aldri kontaktet helsevesenet, sier han.

Overraskende funn

Under pandemien har vi sett en nedgang i flere ulike smittsomme sykdommer. Blant annet har influensasesongen vært kortere i år. Antall innmeldte tilfeller av omgangssyke, forkjølelse, vannkopper og meslinger er også halvert, ifølge NRK.

– Det har jo en naturlig forklaring: folk har vært flinke til å vaske hendene og holde avstand til hverandre. Når det gjelder reduksjonen i hjerneslag, har vi ingen åpenbar forklaring, sier Kristoffersen.

Forskerne antok at færre ville komme til legen med spørsmål knyttet til hjerneslag.

 – Altså de som har diffuse symptomer, som bare vil sjekke at alt er ok. Slik har det nok vært med de fleste tilstander, folk har unngått å oppsøke sykehus. Men at vi faktisk hadde færre hjerneslag totalt sett, det kom som en overraskelse, sier Kristoffersen.

Forskerne har gått igjennom alle innleggelser på Akershus universitetssykehus de siste fem årene. Videre har de sammenlignet tall fra måned til måned.

– Akkurat da samfunnet stengte ned i midten av mars, skjedde det noe helt akutt. Vi har ikke hatt færre innleggelser på noe tidspunkt de siste fem årene. I snitt var det 22 hjerneslag per uke før 12. mars i 2020. Etter denne datoen var tallet nede i 15 per uke. Det er en betydelig nedgang, sier Kristoffersen.

Forskerne så en reduksjon på nesten 30 prosent for både hjerneslag og TIA (drypp).

Bekymret for dem som ble hjemme

– Vi vet ikke om dette betyr at det faktisk er færre som har fått slag under pandemien, eller om det bare er færre som har kommet til helsevesenet med slag. Dersom sistnevnte er tilfelle, er det en del folk som har gått rundt med lette hjerneslag uten å oppsøke helsehjelp, sier Kristoffersen.

Han sier at nedgangen primært gjelder de milde hjerneslagene.

– De alvorlige slagene har nok kommet inn til sykehusene. Dem er det vanskelig å overse. Vår teori er at flere med milde slag har unngått å oppsøke hjelp, enten fordi de ikke vil belaste helsevesenet, eller fordi de har vært redde for å bli smittet av koronaviruset. Det var jo en stund mye snakk om frykten for overbelastede sykehus i media.

De som faktisk oppsøkte helsevesenet, brukte også lenger tid på å gjøre dette, sier Kristoffersen.

– Akutt slagbehandling har blitt mye bedre. Dersom man kommer innen fire og en halv time, er det mulig å få behandling med blodproppløsende medisin, trombolyse. Kommer man etter dette tidspunktet, vil det i all hovedsak være for sent med den type behandling. Våre data viser at færre kom seg til sykehus innenfor denne tidsrammen. Det er uheldig fordi flere kanskje ikke fikk den hjelpen de trengte, sier Kristoffersen.

Han sier det er tydelig at forsinkelsen ligger utenfor sykehuset.

– Det er ingen grunn til å tro at ting har gått tregere i helsetjenesten i denne perioden. Ambulansene, fastlegene og sykehusene har hatt god kapasitet. Internt i helsevesenet har beredskapen vært like god som før pandemien, sier han og legger til:

– Vi ser også at av de som faktisk kom på sykehus tidsnok var det en like stor andel som fikk akutt behandling som tidligere.

– Kan gi konsekvenser på sikt

De med slag som ikke har oppsøkt helsevesenet i det hele tatt, mister ikke bare muligheten for behandling, men også for opptrening og rehabilitering, sier Kristoffersen. Slagsymptomer som fanges opp og behandles kan også forhindre et større hjerneslag senere, skriver overlege Anette Storstein i et blogginnlegg i Dagens Medisin.

– Dersom folk rammet av slag har unngått å søke medisinsk hjelp, er ikke dette bare et potensielt stort individuelt problem, men også negativt på et overordnet samfunnsmessig plan. Ubehandlede slagpasienter kan på sikt bli kostbart for samfunnet. Det vil for eksempel kunne gi flere sykehjemspasienter, sier Kristoffersen.

På den måten kan altså pandemien gi en mye større og bredere effekt enn bare de umiddelbare konsekvensene av covid-19.

– Vi følger opp innleggelsesraten kontinuerlig for å kunne se effekten på lang sikt, sier Kristoffersen.

Han kan ikke utelukke muligheten for at det faktisk har vært en reell nedgang i antall slag, men tror det er lite sannsynlig.