Det ryddigste er å finne en ny tittel

Innlegg: Silje Schevig, psykolog i spesialisering

DET GLEDER MEG å lese innlegget til Anders Tvedten i Dagens Medisin, der han fastslår at det er et stort behov for psykologivitere i arbeidsmarkedet. Jeg hadde fått inntrykk av at mange med psykologfaglig utdanning som ikke leder til autorisasjon, hadde vansker med å finne relevante jobber, noe han viser at ikke stemmer.

Dette er imidlertid ikke et godt argument for å utvanne psykologtittelen og gå vekk fra kravene som stilles til autorisasjon og bruk av tittelen i dag.

Det er mulig jeg var uklar på  punktet om kvalitetssikringen av masterutdanningene ettersom  Tvedten ikke helt forsto dette. Det jeg forsøker å si, er at det å ta eksamener og skrive mastergrad, ikke er tilstrekkelig kvalitetssikring i seg selv. Det er veldig stor forskjell i faglig innhold på en master i organisasjonspsykologi ved BI og Universitetet i Oslo.

KRAVENE. Det er lite trolig at en master i organisasjonspsykologi fra Norge ville ha oppfylt kompetansekravene for å få bruke tittelen occupational psychologist i England. Alle sammensatte psykologtitler i England er beskyttet på lik linje som psykologtittelen i Norge.

For å oppnå sammensatte psykologtitler i England, kreves seksårige studieløp på universitet, nokså tilsvarende den norske profesjonsutdanningen. For å få internasjonal godkjennelse via europsy-sertifikat, trengs i tillegg veiledet praksis. Utdanningene er kvalitetssikret via fagkomiteer som vurderer at kompetansekravene er oppfylt, og man må også der søke om lisens for å bruke tittelen, noe jeg poengterer at vi ikke har på masterutdanningene i Norge.

FORSTÅELSEN. Jeg er enig i at psykologikompetanse har en verdi i arbeidslivet. Samtidig er det viktig å sørge for at folk flest lettest mulig skal forstå hva en person med en gitt type psykologiutdanning har kompetanse til, og ikke. Det blir derfor helt feil om de med mastere i organisasjonspsykologi skal kalle seg organisasjonspsykolog.

Organisasjonspykolog er en allerede etablert tittel forbeholdt autoriserte psykologer som har gått et femårig spesialistløp etter grunnutdanningen. Det at to personer med så forskjellig faglig bakgrunn kaller seg det samme, vil ikke bidra til lettere kommunikasjon, slik Tvedten hevder. Snarere tvert imot.

SE TIL SVERIGE! For at man tydelig skal klare å skille mellom psykologer og de med masterutdanning, foreslår jeg heller at vi ser på hvordan dette gjøres i Sverige. De har funnet sin egen tittel, fremfor å omdefinere en som allerede er etablert. Der får masterutdannede tittelen «beteendevetare» ved endt utdanning. På norsk ville det ha blitt «atferdsviter».

Jeg mener fortsatt at psykologtittelen bør være forbeholdt dem som har autorisasjon som psykolog.

Ingen oppgitte interessekonflikter