Svenske helsearbeidere må testes før de får jobbe i Norge
Regjeringen innfører krav om at svenske leger og sykepleiere må testes to ganger etter ankomst i Norge.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
– Fra i dag er det ikke bare et råd om å teste, men altså et pålegg om å teste svenske helsearbeidere, sier statssekretær Inger Klippen i Helse- og omsorgsdepartementet til NRK.
Kravet innebærer at svensk helsepersonell skal testes to ganger med minimum 48 timers mellomrom etter ankomst i Norge.
Kravet innføres etter at en svensk vikarlege på jobb ved Nordfjord sjukehus fikk påvist covid-19 i forrige uke. Etter dette har også en sykepleier og en pasient ved sykehuset fått påvist smitte.
Kan jobbe etter første test
Helse- og omsorgsdepartementet oppgir i en pressemelding at helsepersonellet skal ha karanteneplikt frem til første negative test foreligger. Dersom første test er negativ, kan personen jobbe, men må være i karantene på fritiden. Hvis også andre test er negativ, blir vedkommende unntatt fra karanteneplikt både på jobb og i fritiden.
Unntak for dagpendlere
Departementet oppgir at de fleste helseforetakene allerede har innført slike rutiner, men at kravet nå er fastsatt i forskrift.
– Det er svært beklagelig at koronasmittet helsepersonell har vært i kontakt med pasienter, det skal ikke skje, sier statssekretær Klippen i pressemeldingen.
Det blir gjort unntak for helsepersonell som er dagpendlere, men det stilles krav om at disse ikke samtidig har arbeid i svensk helsetjeneste, heter det fra departementet.
– Den norske helsetjenesten både i kommunene og i sykehusene er svært avhengig av vikarer fra Sverige. Sverige har, som vår nærmeste nabo, lenge bidratt til at vi har kunnet opprettholde en forsvarlig helsetjeneste. Derfor er disse unntatt kravet om dobbeltesting. Helsepersonell som er dagpendlere er allerede anbefalt å regelmessig testes og bruke munnbind, sier Klippen.
I dag må personell som krysser grensen til Norge fra områder i Sverige som er omfattet av karanteneplikt være i karantene på fritiden. Dette vil fortsatt gjelde, ifølge departementet.
Det vil også fortsatt være mulig å gjøre unntak for personer "som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov".