Vil ikke følge anbefalingene fra rapporten

En kvalitetssikrings-rapport om det omstridte kommunale journalprosjektet Akson ble lagt frem fredag.

Helseminister Bent Høie (H) medgir at rapporten ikke bare er gladnytt, men mener de viktigste punktene får støtte:

– For de tre områdene som det har vært mest diskusjon rundt i kommunestyrene og i det offentlige rom, så gir rapporten et veldig klart godkjentstempel, sier Høie til Dagens Medisin.

Dagens Medisins artikler om En innbygger, en journal og Akson er samlet her.

– Den sier at de økonomiske beregningene som er gjort er sannsynlige og at arkitekturen er moderne og fremtidsrettet. Dette er bra fordi den er utarbeidet i nær kontakt med Oslo, Bergen, Bærum, Kristiansand og Stavanger.

Høie sier for øvrig til Dagens Medisin at et tilstrekkelig antall kommuner nå har signert intensjonserklæringen om Akson.

–  Vil ikke følge anbefalingene
–  Videre peker rapporten på at dette er en plattform som gir fleksibilitet og som åpner for større muligheter for næringsaktører og tjenesteutvikling. Mange av dem som har vært bekymret for disse spørsmålene vil se at kvalitetssikrer gir støtte til dette valget, sier han.

– Og så er rapporten jo kritisk til styringsmodellene og frivillighet, og anbefaler et statlig pålegg til å ta løsningen i bruk, sier han.

– Vil dere følge disse anbefalingene?

– Nei.

– Hvorfor ikke?

–  For det første er både KS og regjeringen uenige i at det er en god løsning. Jeg er veldig opptatt av at suksess for Akson kommer ikke bare til å handle om selve utformingen av anskaffelsen, men også i stor grad om innføringen av løsningene – og tjeneste-endringen som Akson vil kreve i kommunene. Da har vi liten tro på tvang.

– Hva tenker du om rapportens argumenter for tvang?

–  Jeg er enig i målet om man må ha høy deltakelse for samfunnsøkonomisk effekt. De bestrider ikke at en deltakelsen fra kommuner som representerer minst 55 prosent av innbyggerne utenfor Midt-Norge er det som gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet, selv om de anbefaler deltakelse på 85 prosent. Min oppfatning er at når kommunene blir involvert og blir driverne i prosjektet. så vil dette bidra til oppslutning.

–  Rapporten er svært kritisk til at man vil nå målene og at nyttegevinsten blir realisert?

– Vi har hele veien vært klar på at det er ganske store og viktige spørsmål som ikke er svart på i denne fasen. Det er et bevisst valg, fordi det er et prosjekt som skal inn i et selskap (etablering av Akson AS, journ.anm) der kommunen har majoritet.

– Går dere videre med Akson AS tross anbefalingene?

–  Ja i utgangspunktet, og vi har sagt at staten er villig til å gå inn som minoritetseier i selskapet.

–  Noe av hensikten med denne rapporten var å påpeke risiko, og så er det vår oppgave å beslutte hvilke tiltak vi må sette i gang. Ett av disse er at staten går inn som medeier i det selskapet. Slik sikrer vi nær kobling mot nasjonal tjenesteleverandør.

–  Rapporten er ikke lystig lesning?

–  På de helt sentrale punktene er den det, som nevnt. Men den er ikke lystig lesning med tanke på at den egentlig anbefaler en annen styringsmodell enn det staten og kommunen ønsker, sier Høie.

–  Rapporten påker også at politiske føringer står vi veien for et eventuelt pålegg om tvang?

–  I det lange løp er det bedre å følge en frivillighetslinje.  Ikke bare fra regjeringens side, men også fra kommunens side, de er hovedeiere.

–  I rapporten heter det også at det er knyttet usikkerhet til «…eiers evne til å ta riktige beslutninger til riktig tid, samt programdirektør og prosjekteiers evne til å styre program/prosjekt». Har du fortsatt tillit til Direktoratet for e-helse og til e-helsedirektøren? 

– Ja det har jeg, men det er jo ikke slik at dette skal drives videre av Direktoratet for e-helse. Og kommunene skal få støtte og tilgang til kompetanse fra statens organisasjoner for å gå videre. Dette må forankres nært de som skal implementere løsningen. 

–  Er du overrasket over at kvalitetssikrer mener at beslutning og finansiering for resten av prosjektet må vente til det kommer en ny kvalitetssikring?

– Jeg er glad for at de også sier det er riktig å gå videre etter 2021. Dersom regjeringen lander på det, så tar staten ett skritt fram og tar en økonomisk risiko, før kommunene gjør det. Det er i tråd med det vi har tenkt og derav behovet for intensjonsavtalene. Når staten går foran i et prosjekt som i all hovedsak er kommunalt og tar økonomisk risiko, så må vi vite at nok kommuner er med videre.

–  Vi er fullstendig enig i, og klare over, at vi må svare på en rekke av spørsmålene kommunene har stilt. Når vi ikke har svart på dem, så er det fordi at selskapet som skal sitte med ansvaret for gjennomføringen ikke vil bli ansvarliggjort dersom de kommer til et fiks ferdig prosjekt, sier Høie til Dagens Medisin.

KS: – Helt uaktuelt med staten som eier

Rapporten kommer med både støtte til og kritikk av Akson, mener styreleder i KS, Bjørn Arild Gram:

– Støtte til de forholdene som har vært viktige for både oss i KS og departementet, som bekreftelse på at tiltaket er samfunnsøkonomisk nyttig. Også arkitekturen og kontraktstrategien får gode vurderinger, sier Gram til Dagens Medisin.

– Kritikken er tråd med det KS har påpekt gjennom hele prosessen, nemlig at det trengs bedre avklaringer når det gjelder organisering, styring, risiko og kostnader. Rapporten peker også på viktigheten av å forsere samhandlingsløsningene, legger han til.

Gram understreker at han bare så vidt har fått sett KS2 og har behov for å gå nærmere inn i den før har kan uttale seg om detaljene.

– Det er ennå mange spørsmål som må besvares før kommunene kan ta endelig stilling til den, men vi får bruke rapporten som er redskap i det videre arbeidet.

I KS2 heter det at «Tiltaket - slik det er beskrevet i SSD - gir ikke tilstrekkelig trygghet for at målene for det valgte konseptet nås og at de identifiserte nyttegevinstene kan realiseres».

Bjørn Arild Gram oppfatter imidlertid at rapporten gir uttrykk for at Akson vil ha nytteverdi:

– Men denne nytteverdien bygger på noen forutsetninger, påpeker han.

Rapporten anbefaler blant annet at alle kommuner, fastleger og andre avtaleparter blir pålagt å ta i bruk løsningen. Og også at staten bør gå inn som eier fordi «et kommunalt eid aksjeselskap med inntil 291 eiere (kommuner) gir en stor risiko for at man ikke oppnår en helhetlig nasjonal styring av en sektor der systemer, prosjekter og lovregler er så sterkt sammenknyttet».

– Det er helt uaktuelt, og vi mener det er en feilvurdering. Akson skal implementeres og operasjonaliseres lokalt, så det å beskrive et tvangsmessig og statlig styrt opplegg, det tror jeg blir veldig feil, sier han, men understreker:

– På digitaliseringsområdet ser kommunene behov for mer nasjonal samhandling og det er behov for at vi går i lag om løsningen. KS støtter ikke anbefalingene fra KS2, men heller ikke dem fra departementet.

– Har KS2 gitt svar som gjør at kommunene kan føle seg trygge på å signere intensjonserklæringen?

– Det man nå tar stilling til er ikke en forpliktelse, men en tommel opp for å gå videre og få flere svar. Som rapporten påpeker, er det viktig å gå stegvis frem, nettopp for å ta ned risikoen. Jeg opplever at rapporten gir støtte til mye av det som har vært KS’ hovedpoenger. Det er en jungel av journalsystemer å få ryddet opp i, og dersom vi får gode svar som gir trygghet i kommunene, tar steg for steg og bygger det på frivillighet, da tror jeg Akson vil få stor oppslutning.

Her kan du lese rapporten