Varsler: – Opplever at sykehuset har valgt en snever tolkning
Lege og forsker Fridtjof Lund-Johansen mener at Oslo universitetssykehus ikke har gått inn i stridens kjerne når de har vurdert varslene fra 22 leger og forskere. Varsler Olav Røise er heller ikke fornøyd med svaret han nå har fått.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Oslo universitetssykehus (OUS) har nå avsluttet behandlingen av varslersakene som ble sendt inn av leger og forskere i fjor, med kritikk mot sykehusets personvernombud. Sykehuset konkluderer med at det ikke er funnet kritikkverdige forhold.
– Jeg opplever at man ikke har gått inn i sakens kjerne. Jeg har forståelse for at de finner at det, på hvert enkelt punkt, ikke er et brudd ifølge arbeidsmiljøloven. Men man må se sakene i sin helhet og alle problemene som er meldt. Jeg mener det er lite gehør for det at så mange har hatt problemer, sier Fridtjof Lund-Johansen.
– Har blitt mer rigid
Lund-Johansen var en av dem som varslet inn saken i fjor.
– Sakens kjerne er rigide personvernregler og måten de blir håndhevet på. Dette gjør det i dag vanskelig å gjennomføre klinisk virksomhet og forskning.
Han oppgir at han fått tilbakemeldinger fra mange andre varslere som er oppgitte.
– Vi opplever at sykehuset har valgt å tolke dette snevert, som varsler mot en person, og vi mener at det er feil. Vårt varsel, slik vi tenkte da vi varslet handlet ikke bare om hvorvidt en person har brutt arbeidsmiljøloven. Det handler like mye om hvordan hele personvernpolitikken håndteres. I alle svarene står det at dette «arbeides det med». Nå har en jobbet med dette i to år, og vi kan ikke se noen endring. Retningslinjene jeg viser til i mitt varsel står fortsatt i e-håndboka i sykehuset. De er faktisk blitt enda mer rigide og enda vanskeligere å forholde seg til.
– Har vurdert seg selv
– Har dere tillit til granskningen som nå er utført?
– Faktumrapportene som er gjort av Haavind er godkjent av hver enkelt varsler. Haavind har gjort jobben med å legge fakta på bordet. Når det gjelder svarene som kommer fra den andre siden, så mener vi vel kanskje at de får god plass i svarbrevene. Det er kanskje ikke helt urimelig at det er sånn. Men kjernen fra vår side er at varslene handler vel så mye om hele personvernproblematikken på sykehuset. Her savner vi svar som viser vilje til endring.
– Det er verdt å merke seg at OUS i dette tilfellet har vurdert seg selv. Et halvt år tidligere sendte jeg et varsel om samme problematikk. Den gang ga OUS oppgaven med å behandle varselet til professor Ole Sejersted og advokat Ingvild Hanssen Bauer. De har tung faglig bakgrunn som henholdsvis leder for det Norske Vitenskapsakademiet og vara-nestleder i Personvernnemda. I rapporten rettet de skarp kritikk til OUS sin håndtering av personvern. OUS har imidlertid valgt å se bort ifra kritikken, og da er det vanskelig å tro på at de ønsker endring.
Ønsker endring
Lund-Johansen er en av dem som skal i møte med administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth denne uken. Temaet for møtet er tilrettelegging for forskning ved sykehuset. Bjørnbeth har sagt til Dagens Medisin at målet er at forskerne skal oppleve å bli møtt på en bedre måte.
– Vi skal ha en diskusjon om dette videre for å finne gode ordninger slik at de føler at dette er en støtte for dem, mer enn at de føler seg motarbeidet, sier Bjørnbeth til Dagens Medisin.
– Jeg forventer å få forklart det som tilsynelatende mangler i vurderingen som sykehuset har gjort hittil. Det vil si at dette dreier seg om hele personvernproblematikken på OUS, en problematikk som har vært der over 10 år og kanskje lenger. Vi vet at direktøren selv har jobbet med klinisk virksomhet og forskning, så jeg regner med at han kjenner til problemstillingene. Direktøren har mye makt, men er også avhengig av gehør hos administrasjonen. Vi får håpe vi kan gi ham det han trenger til det videre arbeidet, sier Lund-Johansen.
– Alle varslerne har et sterkt ønske om at det må skje en endring. Det pekes på at det er loven og ikke sykehuset som bestemmer, men vi mener at loven tolkes strengt på sykehuset og at dette må endres.
– En bortforklaring
Olav Røise, professor ved Universitetet i Oslo og tidligere klinikkleder ved OUS, er en av de andre varslerne i saken. Han er ikke fornøyd med svaret han har fått i sin sak.
– Det er helt vilt. Dette er ikke et svar i det hele tatt – det er en bortforklaring. Jeg lurer på hvorfor de ikke kommenterer hoved-ankepunktet i saken, sier Olav Røise til Dagens Medisin.
Røise hadde som klinikkleder ansvar for Øyeavdelingen i 2014 og 2015 da saken hans stammer fra. Den gjelder muligheten for donorsykepleiere til å holde oversikt over personer som dør på sykehuset med tanke på hornhinnedonasjoner.
– Prinsippsak
Røise har understreket i egen sak at han kritiserer sykehusledelsen og ikke personvernombudet.
– Dette er en viktig prinsipiell sak. Jussen kan ikke til enhver tid hjelpe deg i vurderinger som handler om pasientbehandling. I noen saker må en velge mellom personvern eller pasientsikkerhet. Slik jeg ser det, er sykehuset ikke i stand til å ta selvkritikk. De klarer ikke å se det prinsipielle i rollen ledelsen har med tanke på å veie pasienthensyn opp mot personvernhensyn, i tilfeller hvor dette vil ha store følger for pasientene.
Røise har tidligere kritisert forhenværende OUS-direktør Bjørn Erikstein. I januar 2019 mente Røise at direktøren hadde «abdisert» i personvernsaken. Det ble tilbakevist av Erikstein, som likevel erkjente at sykehuset har vært kjent for en streng fortolkning av personvernreglene og varslet opprydning.
Sykehuset viser i brevet til Røise at det har vært gjort en bred gjennomgang i virksomheten fra våren 2018. Dette vises det også til i flere andre brev.
– Det som har skjedd etter denne saken er positivt. Helseministeren har for eksempel uttalt seg om balansen mellom personvern og pasientsikkerhet. Det er også kommet et nytt personvernombud og en ny direktør. Jeg har ikke tatt saken opp med dagens direktør ennå, men det vil jeg gjøre