Tiden er moden for en egen spesialitet i palliativ medisin

Kronikk: Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin, overlege ved palliativt team i Kristiansund og Molde, og stipendiat ved NTNU (ISM, AFE)
Anne-Tove Brenne, Ph.D., spesialist i onkologi og overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital
Nina E. Hjorth, spesialist i indremedisin og lungesykdommer (godkjent kompetanseområde palliativ medisin) og overlege ved palliativt team, Haukeland universitetssjukehus
Maren Anne Berglund, spesialist i allmennmedisin, overlege ved palliativt team i Sykehuset Innlandet Hamar/Elverum og tilsynslege ved Lindrende enhet i Hamar kommune.
Bjørg Sjøblom, spesialist i onkologi, Ph.D. (godkjent kompetanseområde palliativ medisin) og overlege ved Seksjon for lindrende behandling, Avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus (OUS)
Målfrid Bjørgaas, spesialist i allmennmedisin (godkjent kompetanseområde palliativ medisin) og overlege ved palliativt senter, Stavanger universitetssykehus (SUS).
Alle artikkelforfatterne sitter i styret for Norsk forening for palliativ medisin (NFPM)

«VI SKAL ALLE dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve». Slik åpner Stortingsmelding 24 (2019/2020) om lindrende behandling og omsorg. Meldingen handler om å styrke det palliative behandlingstilbudet og å møte individuelle ønsker og behov. Flere skal kunne dø hjemme, kompetansen skal heves og tilbudet til alvorlig syke barn og unge vektlegges.

Vi stiller oss bak målene og synes det er gledelig at barn og unge løftes frem som satsingsområde. Men, skal målene nås, må det legges til rette for at fagmiljøene kan utvikles.

FAGMILJØET! Palliativ medisin bør bli en egen spesialitet. Palliasjon er tverrfaglig og inkluderer alt fra pleie til spesialisert medisinsk behandling. I takt med endringer i moderne medisin har det medisinske fagfeltet palliativ medisin endret seg fra å ha fokus på livets siste fase til å omfatte hele sykdomsforløp, og har de siste 20–30 årene utviklet seg til et eget, spesialisert fag. De regionale kompetansesentrene er ansvarlige for å drive forskning, undervisning og utvikling av faget. Palliativ medisin er ikke en egen spesialitet i dag, men er organisert som et kompetanseområde, med tilleggsutdanning innen palliativ medisin for ulike legespesialister.

Dette passer ikke inn i den nye spesialiststrukturen for leger, og kompetanseområdet har på mange måter havnet i et ingenmannsland uten formell spesialistgodkjenning.

REKRUTTERINGEN. Et sterkt fagmiljø er sentralt for å sikre avansert palliativ behandling når det trengs, og sørge for kompetanseheving i alle deler av tjenesten. Stortingsmeldingen åpner for utredning av palliativ medisin som egen spesialitet, noe som nå haster.

Det er 69 leger med kompetanseområde palliativ medisin i dag, og gjennomsnittsalderen er høy. I gjennomsnitt utdannes fire palliativmedisinere per år og dette møter ikke behovet på minst 100 nye leger innen fagfeltet fremover.

Vi mener at palliativ medisin som egen spesialitet kan bidra til økt rekruttering.

Det palliative tjenestetilbudet skal være en sømløs kjede – fra det spesialiserte universitets-sykehuset til det grunnleggende i kommunen – og må nå ut til en spredt befolkning, uavhengig av alder, diagnose, funksjonsnivå eller bosted.

VALGFRIHETEN. Palliative enheter er etablert mange steder og palliative team på flere av sykehusene gir råd og bidrar til kompetanseheving både innad på sykehusene og ut i kommunene. De palliative teamene har opparbeidet kunnskap om tilrettelegging for at de som ønsker det, kan få være hjemme i livets siste fase. Dette er viktig for både pasientene og pårørende.

En styrking av tjenesten på alle nivåer må til for å sikre reell valgfrihet når det gjelder dødssted. Da trengs det fagutvikling og forskning, samt fokus på å inkludere andre diagnoser enn kreft.

SPISSKOMPETANSEN. Hvem skal ha spisskompetansen for døende barn? Det har oppstått en debatt rundt intensjonen om å utvikle barnehospice som del av tjenestetilbudet.

Det er ulike syn på hvordan ressursene til å gi et bedre palliativt tilbud til barn skal fordeles. For fagmiljøet er oppbygging av kompetanse og tilbud regionalt og lokalt svært viktig, slik at også de syke barna kan få mulighet til å være hjemme med et like godt tilbud som voksne palliative pasienter.

Dette er også i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet.

STYRINGEN. Langt færre barn enn voksne dør av sykdom årlig. Håndtering av slike forløp er krevende, både når det gjelder kompetanse og praktisk erfaring, noe som etter vårt syn taler imot å fordele dette på et mangfold av aktører. Opprettholdelse av et hverdagsliv for hele familien er viktig, og for alvorlig syke og døende barn er det viktig at helsetjenesten kan komme hjem, og at spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste sammen ivaretar både pasient og familie.

Barnelegen står ansvarlig for den medisinske behandlingen av det døende barnet. Pediatrimiljøet trenger rom og ressurser til å utvikle fagfeltet og egne team, og de palliative teamene for voksne kan bidra med sin kompetanse. Brukerne bør være med å forme tjenesten og synliggjøre behovene, men enkeltforeninger bør ikke være hovedpremissleverandør.

Fagutviklingen må styres av fagmiljøene innenfor eksisterende rammer, og i samspill med hele bredden av brukerperspektiver.

DEN FAGLIGE SPYDSPISSEN. Det er nødvendig at palliativ medisin videreutvikles med et sterkt fagmiljø som kan være spydspiss i kompetanseheving, forskning og utvikling av faget. Dette vil også styrke rekruttering. Tiden er moden og fagmiljøet ønsker å bidra til å forme en egen spesialitet i palliativ medisin.

Det mangfoldet av tilbud som som ønskes i Stortingsmeldingen, fordrer et godt utbygd system av palliative tilbud, tuftet på den allerede etablerte helsestrukturen, for å oppnå likhet i tjenestetilbudet.

Barnepalliasjon kan organiseres etter samme struktur. Palliative team for barn bør opprettes og være tilgjengelig for alle barn med behov.

Ingen oppgitte interessekonflikter