Vi har råd til en god helsetjeneste

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Werner Christie, lege og tidligere helseminister for Ap. Førstelektor ved BI og NTNU og fagansvarlig for Nasjonal Lederutdanning for Kommunehelsetjenesten ved BI

KORONAKRISEN HAR satt søkelys på helsetjenestens kapasitet og kvalitet, men få har satt spørsmålstegn ved dugnadsånd, innsatsvilje og kompetanse. Kapasitet og beredskap for forhåndsvarslede krisesituasjoner har vist seg å være marginal, og langt under den reservekapasiteten som anbefales i Europa.

Dette er en naturlig følge av vedvarende sparetiltak i offentlig sektor, inklusive helsesektoren. Det er en underliggende premiss for mange politikere og økonomer at offentlig sektor ikke er verdiskapende, men et kostnadssted i nasjonaløkonomien. Likeledes at helsesektoren er et umettelig sluk som vil forbruke de midler den kan få uansett.

Begge deler er ideologiske myter med dårlig forankring i virkeligheten.

GRUNNPILAREN. Helse er en grunnleggende verdi både for individ og samfunn. Uten god helse er det svært vanskelig å ha fullgod nytte av nesten alle andre samfunnsgoder: Arbeid, egen inntekt, kultur og friluftsliv. Hva er kulturopplevelser uten godt syn og hørsel, hva er friluftsliv uten en brukbar fysikk? Koronakrisen har ettertrykkelig vist oss at forebyggende folkehelsearbeid, diagnostisk kapasitet og kompetent og tilstrekkelig akuttmedisinsk beredskap, er av avgjørende betydning for både enkeltindivid og samfunn.

Har vi så råd til en god nok helsetjeneste? OECD-landene bidrar helsetjenestene i gjennomsnitt til cirka ti prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Norge ligger nær gjennomsnittet. Dette ser ut til å gi et tilstrekkelig og tilfredsstillende helsetilbud de fleste steder. BNP er nesten doblet siden 1970. Det fleste grunnleggende menneskelige behov var i Norge rimelig godt dekket allerede da. The Global Happiness Index (GHI) har i de fleste vestlige land også ligget omtrent på samme nivå siden da.

UNØDIG LUKSUSFORBRUK? Finansdepartementets Perspektivanalyse for 2013 forutsetter at vårt private forbruk i 2050 skal kunne være dobbelt så høyt som i 2010. Vi har altså råd og handlingsrom til å velge oss en god nok helsetjeneste om vi ønsker. Dette er den grunnleggende prioriteringsutfordringen: Hvor høyt verdsetter vi de verdiene helsetjenestene skaper? Og hvor mye velger vi å investere i dem?

Er helsetjenester unødvendig luksusforbruk i forhold til andre sektorer vi kan investere i? Det er neppe mange som mener dette. I alle fall når de selv, eller noen de er glad i, blir syke. Ingen ønsker å legge seg inn på sykehus uten rimelig god grunn.

Men er ikke en dyr helsetjeneste en belasting på nasjonaløkonomien, slik mange vil hevde? Investeringen i helsevesenet er jo en stor utgiftspost på statsbudsjettet? Og verdiskapingen i helsetjenesten synes ikke som pris på tjenestene i markedet. Derfor er det mange som ikke tenker over at de fleste land ser helse som en så sentral verdi at de velger å ta investeringen i felleskap over offentlige budsjett.

HELSETJENESTENS VERDI. Helsetjenesten har ikke bare verdi for pasienter og pårørende. Den er også et stimulerende og stabiliserende element i nasjonaløkonomien. Helsesektoren sikrer arbeidsplasser til flere enn de fleste andre sektorer i økonomien. Det er arbeidsplasser for både kvinner og menn, for lavt og høyt utdannede, og de er likeverdig distribuert i kommuner og regioner i landet.

Arbeidsplassene er arbeidskraftsintensive per investert krone, og de lar seg ikke lett rasjonalisere bort med automatisering og roboter. Det er dessuten lite forurensende i forhold til mange andre bransjer. De er kunnskaps, forsknings og innovasjonsintensive, og er både «high tech» og «high touch», det vil si omsorgs- og serviceintensive. Alt dette er gode kjennetegn på et avansert næringsliv i et moderne samfunn.

VI MÅ TENKE NYTT. Når globale konjunkturkriser rammer, utgjør helsesektoren en stor og lite konjunkturfølsom sektor som sikrer mer stabilt forbruk og produksjon. Dermed kommer økonomien raskere på fote igjen, slik både World Economic Forum, Newsweek, og The Economist motvillig erkjente etter økonomikrisen i 2008. Helsesektoren gir oss dermed også en sunnere og mer robust nasjonaløkonomi. Slik sett kan en si at helsesektoren også sikrer «helsetjenester for økonomien» (1).

Skal vi lære av den helse- og økonomikrisen vi nå erfarer, er det derfor grunn til å tenke nytt om investering i verdiskapingen fra helsevesenet – og om verdien av et likeverdig samfunn med bærekraftig klima, miljø og arbeidsplasser som styrker, og ikke utfordrer, folkehelsen.

Referanse:
1) Christie, W. «Healthcare for the economy». China Healthcare Innovation Magazine, February 2007 (På kinesisk)

Dagens Medisin 09/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen