Permitterte alle ansatte under pandemien

BÆRUM (Dagens Medisin): – Det oppleves som paradoksalt at det blir sagt at en trenger hele helsevesenet, men så endte vi opp med ikke å kunne jobbe, sier fysioterapeut Silje Aukrust.

Hun har jobbet ved Godthaab Helse og Rehabilitering på Bekkestua i Bærum kommune i fire år. Institusjonen har avtale med Helse Sør-Øst om å tilby rehabilitering for blant annet pasienter med hjerte- og karsykdommer og revmatologiske pasienter som har gjennomgått operasjoner. 80 prosent av driften er basert på såkalt «sømløs overføring»; pasienter som kommer direkte fra sykehus.

 – Vi kjente tidlig på en uro, da vi så at færre pasienter ble henvist til oss fordi sykehusene kuttet ned på planlagte operasjoner. Etter hvert tenkte jeg at «dette går ikke på sikt», og så endte det med permittering. Å være permittert, innebærer så klart bekymring. Det er også tøft å sitte hjemme og lure på om arbeidsplassen overlever.

Flertallet måtte permittere

Helse Sør-Øst ba i slutten av april alle virksomhetene som har avtale med det regionale helseforetaket om å melde inn status for virksomheten, deriblant status for permitteringer i lys av koronapandemien. Hele 22 av de 29 institusjonene helseforetaket har måttet ty til permitteringer mellom mars og mai, viser rapportene som Dagens Medisin har fått innsyn i.

En betydelig andel av de mer enn 1.300 ansatte i virksomhetene har blitt permittert. Tilsammen viser rapportene at 745 ansatte har vært helt eller delvis permittert i perioden. To sentre har på et tidspunkt stengt helt ned. I seks av virksomhetene har flertallet av de ansatte på et tidspunkt vært permitterte.

Håper på normal drift

Dagens Medisin møter Aukrust og hennes kollega, lege Øivind Dyrhaug, den 13. mai på deres første dag tilbake på jobb etter fem uker som permittert. Fire pasienter har ankommet og etter hvert er ni flere pasienter ventet denne dagen.

– En blir så klart bekymret over alle pasientene som ikke får den oppfølgingen de skulle ha hatt. En av pasientene vi har fått inn, har ventet på plass i fire måneder og levd veldig begrenset i denne perioden, sier Dyrhaug.

– Jeg håper at helsevesenet kan komme i normal drift slik at vi kan komme i gang igjen som før, og at pasientene som trenger det, blir operert og får videre rehabilitering. Også Aukrust er glad for å kunne hjelpe pasienter igjen. – Vi vet at ledelsen har stått på for å få hjulene i gang på en trygg og god måte. Det er mye som skal tas hensyn til, men vi er en god og tilpassingsdyktig gjeng her, sier Aukrust, som er tillitsvalgt i Norsk fysioterapeutforbund (NFF). Kun fire av åtte fysioterapeuter er tilbake.

 – Vi tenker så klart på dem som fortsatt er permittert, og ikke minst at det kan komme nye bølger som gjør at vi må stenge igjen.

Tapte over én million

Administrerende direktør Lillanna Engzelius anslår at institusjonen hadde et inntektstap på 1,2 til 1,9 millioner kroner i mars.

– Det har vært en uoversiktlig og uforutsigbar situasjon, sier Engzelius.

Hun sier at hun kontaktet Helse Sør-Øst og kommunene for å høre om det var noe institusjonen kunne bidra med da det stoppet å komme henvisninger.

– I starten sa Helse Sør-Øst at vi skulle være i beredskap, men det kom aldri noe konkret ut av det. Jeg tror alle var opptatt med å koordinere seg selv.

Da Helsedirektoratets prioriteringsnotat kom i slutten av mars ble det avgjørende. Notatet slo fast at all helsehjelp som medførte fysisk kontakt mellom personale og pasient burde utsettes, med mindre utsettelse «vurderes å medføre betydelig funksjonstap». Institusjonen stengte dørene 3. april.

Men i midten av måneden snudde det hele etter en ny beskjed fra myndighetene. Helse- og omsorgsminister Bent Høie ba sykehusene om å gå over til mer normal drift.

– Jeg tok en sjanse og bestemte meg for å åpne igjen, men på et syltynt grunnlag. Jeg visste ikke hvordan sykehusene ville velge å starte opp igjen, om de ville starte med å bruke sin egen restkapasitet og hvor mange pasienter vi ville få, sier Engzelius.

– Jeg tenkte at dette forpliktet meg. Når driften i helsetjenesten skal tas opp igjen, skal vi gjøre vår jobb. Samtidig tenkte jeg på at jeg ville unngå å miste ansatte.

Fra 13. mai er institusjonen åpen igjen, men med strenge smitteverntiltak. To ulike vaktlag er opprettet for å redusere innvirkningen om noen av de ansatte blir smittet. For å senke smitterisikoen, tilbys ikke dagbehandling, kun døgnbehandling.

Til vanlig har institusjonen 70 pasienter på det meste, nå skal kun 20 til 30 pasienter tas inn.

– Det er klart at det er betydelig dyrere for oss å drive med alle smitteverntiltakene som vi er pålagt, samtidig som vi kun kan ta inn en tredel av det vanlige antallet pasienter.

Redd for regningen

Etter avtalen med Helse Sør-Øst får institusjonen betalt etter aktivitet, via så kalte a-kontoutbetalinger. Så langt har Godthaab og andre rehabiliteringsinstitusjoner midlertidig fått utbetalinger på likt nivå som tidligere, men i et brev fra RHF-et til de private institusjonene den 30. april heter det at de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i fellesskap har besluttet prinsipper for håndtering av endringen i leveranser. «Ved vesentlig reduksjon i aktivitet eller ressursbruk må det forventes at den økonomiske kompensasjonen reflekterer dette.»

– Godthaab er en privat bedrift som leverer tjenester basert på aktivitet. Hvis dere ikke yter tjenester til det offentlige etter avtalen, er det da fornuftig at dere får betalt?

 – Det er helt riktig at vi ikke leverer etter avtalen når vi ikke har pasienter. Men grunnen til at vi ikke leverer, er at Helse Sør-Øst stoppet behandlingen i sykehusene – noe de gjorde etter pålegg fra helsemyndighetene. Når ingen av partene oppfyller sine forpliktelser, må avtalen legges til side.

Hvis det ikke blir unntak fra avtalen, blir følgene store for institusjonen, mener Engzelius.

– Uten kompensasjon som speiler faktiske tap, må Godthaab legges ned.

Skal hindre nedleggelser

Da regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett tirsdag 12. mai, fremgikk det at de regionale helseforetakene har fått et krav fra helse- og omsorgsminister Bent Høie om «å gå i dialog med sine private avtaleparter for å finne frem til løsninger som gjør at virksomhetene ikke må legges ned». Engzelius er fornøyd med at RHFene har fått beskjed om å sikre de private, men savner fortsatt avklaringer.

– Vi er fortsatt usikre på fremtiden. Det står ingenting i det reviderte budsjettet om hvilke modeller som skal brukes. De regionale helseforetakene har fått en betydelig kompensasjon, men det er ikke øremerkede midler. Så nå håper jeg på en god dialog med Helse Sør-Øst om hvilke beregninger de vil legge til grunn.

 Økonomidirektør Hanne Gaaserød i Helse Sør-Øst skriver i en epost til Dagens Medisin at det regionale helseforetaket har hatt dialog og møter med avtaleparter innen rehabiliteringsfeltet siden mars.

– Avtalepartene har fått utbetalt månedlige beløp forskuddsvis i henhold til avtalen, med mindre det er kommet til enighet om at a-kontoutbetalingene skal reduseres. Helse Sør-Øst vil fremover foreta individuelle vurderinger av kostnader den enkelte avtalepart har hatt i forbindelse med Covid-19-utbruddet. Det må foretas avregninger hvor aktivitet og endringer i driftssituasjonen som følge av pandemien tas i betraktning, skriver Gaaserød.

– Mange av de private avtalepartene innen rehabilitering melder nå om at de gjenopptar virksomheten. Helse Sør-Øst vil fortsette dialogen med avtalepartene for å finne gode løsninger i tråd med prinsippene som ble formulert i foretaksmøtet 17. april.