Ny stråleterapi-studie kan endre behandlingen av lungekreft-pasienter
Lungekreft-pasienter som får kraftig stråleterapi har bedre overlevelsesrate etter to år enn pasienter som får vanlig standardbehandling, viser en ny studie. – Det er nesten så jeg ikke kan tro at det er sant, sier professor og studieleder Bjørn Henning Grønberg.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Lungekreft er en av kreftformene som har dårligst prognose, til tross for at flere pasienter overlever nå enn tidligere. I en ny studie som er gjennomført ved 22 sykehus i Norge, Sverige og Danmark har forskere sett på behandlingen av pasienter med den mest aggressive formen for lungekreft, såkalt småcellet lungekreft, i begrenset stadium.
– Vi ville se om pasientene tålte en høyere dose stråleterapi og om det ville innebære at flere overlever, sier professor Bjørn Henning Grønberg ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital.
Han har ledet studien som blir presentert på verdens største kreftkonferanse ASCO fredag denne uken.
– Vi trodde vi tok hardt i da vi anslo at 25 prosent flere av pasientene ville være i live etter to år, men det viser seg at effekten er overraskende stor. Økningen i 2-årsoverlevelse er på over 50 prosent. Det er nesten så jeg ikke kan tro at det er sant, sier Grønberg.
Her kan du høre Grønberg fortelle om hvordan studien ble mottatt og debattert av fagmiljøet.
Lever lengre
160 pasienter er inkludert i fase 2-studien som er gjennomført fra 2014-2018. Standardbehandling for pasientene med småcellet lungekreft i begrenset stadium er cellegift i kombinasjon med strålebehandling. I studien ble pasientene delt i to grupper, som begge fikk stråling to ganger daglig.
- Én gruppe fikk standard stråledose på 45 Gy over tre uker
- Én gruppe fikk 60 Gy over fire uker.
Nå har forskerne fulgt pasientene i to år. I høydose-gruppen var 70 prosent i live etter to år, mot 46 prosent i gruppen som fikk vanlig behandling. Pasientene i den første gruppen levde også gjennomsnittlig 19 måneder lengre enn pasientene i den andre gruppen.
– Vi ser at pasientene som fikk en høy stråledose to ganger daglig lever betydelig lengre og ikke har mer bivirkninger enn de andre pasientene, sier Grønberg.
Positive pasienter
Grønberg understreker at det så langt kun foreligger data for to års overlevelse og at forskerne vil følge opp pasientene videre for å rapportere tall på fem års overlevelse.
– Det er usikkert om behandlingen innebærer at flere blir helt friske, men vi vet at de fleste tilbakefallene kommer i løpet av de to første årene, så funnene så langt er lovende.
Pasientene hadde ikke motforestillinger mot den nye behandlingen, ifølge Grønberg.
– De aller fleste pasientene som ble spurt, sa ja til å delta. Det er jo slik at dersom pasientene skulle få veldig store plager av strålebehandlingen kan man jo stoppe. Nesten alle pasientene fullførte strålebehandlingen som planlagt, sier professoren.
– Jeg har personlig fulgt opp mange av pasientene i studien, og har sett at de har tålt behandlingen godt, som også studien som helhet viser.
Unik studie
Studien er ifølge Grønberg unik i sitt design. For eksempel finnes det en tidligere studie, den europeiske CONVERT-studien, som har prøvd ut å gi pasientgruppen en høyere stråledose, men da kun med én dose daglig. Det ga dårligere effekt enn vanlig behandling.
– Vi er de eneste som har sett på hvilken effekt det har å øke stråledosen når man gir to fraksjoner hver dag, sier professoren.
– Selv om det å gi to strålebehandlinger per dag er best dokumentert, har opplegget vært omdiskutert. Det er upraktisk for pasientene å komme til sykehuset to ganger daglig, og at det har vært en bekymring knyttet til bivirkninger. Det er derfor særdeles interessant at en høyere stråledose ikke ga flere bivirkninger i vår studie, og at andelene med alvorlige strålebivirkninger var lavere enn i tidligere studier.
Bruker ny teknologi
Når de norske studiene ikke finner større bivirkninger kan det forklares med bruk av den avanserte billedundersøkelsesmetoden PET-CT og moderne stråleteknikk, mener Grønberg.
– Tidligere bestrålte en alle lymfeknutene i brysthulen som innebar risiko for spredning. Nå undersøkes alle pasienter med PET-CT, som gjør at vi får bedre oversikt over hvor sykdommen eventuelt har spredd seg. Det gjør at vi kan begrense strålingen til områdene hvor det er sykdom. Vi kan også stråle fra flere vinkler samtidig, slik at du får konsentrert dosen i bestemte områder og få mindre stråling av friskt vev.
– Enkelt og billig
Lungekreft-studien er spesialutplukket til en muntlig presentasjon på årets ASCO, som i år er virtuell. Det er kun et fåtall av studiene på konferansen som tas opp på denne måten. Studien har også allerede fått internasjonal oppmerksomhet i onkologi-miljøet og forskerne jobber nå med en publikasjon.
Grønberg mener funnene kan føre til en praksisendring innen behandlingen av lungekreftpasienter innen kort tid.
– Det er mye snakk om ny, dyr medisin innen kreftfeltet. Her snakker vi om en svært lav kostnad per behandling, kanskje vil det bli rundt 30.000 kroner mer per pasient hvis vi inkluderer både behandling og overnatting på sykehotell i forbindelse med behandlingen.
– Dette er en enkel og billig metode som kan innføres med én gang. Pasientene behandles per i dag med stråleterapi, så her er det bare snakk om å gi litt mer av samme behandling.
Skal diskutere behandlingsendring
Grønberg understreker at studien er en fase 2-studie og at fase 3-studier vanligvis er gullstandarden, men på grunn av den store effekten, mener han det er grunn til å endre praksis allerede nå.
– Med en så stor effekt, blir det vanskelig å gjennomføre en ny studie hvor formålet i praksis ville være å bekrefte at den gamle behandlingen virkelig er dårligere enn den nye, sier Grønberg.
– Vi vil derfor snarlig diskutere i det norske fagmiljøet om ikke de nasjonale retningslinjene bør endres.
Han mener det er aktuelt med snarlig endring av praksis på sitt eget sykehus.
– Jeg tror dette vil bli standardbehandling hos oss ganske raskt. Vi har en annen studie gående på den samme pasientgruppen, så det må åpnes for en endring i den for å gi pasientene mer stråling først, men det vil kunne skje raskt.
Abstractet, et forskningssammendrag av studien, er tilgjengelig på ASCOs nettsider.
Ingen oppgitte interessekonflikter.